Som vist i konfliktene p\u00e5 Balkan, i Midt\u00f8sten og i Afrika er det en beklagelig kjensgjerning at internasjonale og interne v\u00e6pnede konflikter fortsatt er en realitet som det internasjonale samfunnet til stadig m\u00e5 forholde seg til.<\/p>\n
Det folkerettslige utgangspunktet for h\u00e5ndteringen av disse konfliktene er at maktanvendelse statene imellom er forbudt.<\/p>\n
Siden det imidlertid fortsatt ikke lykkes \u00e5 forhindre utbruddet av v\u00e6pnede konflikter er det den humanit\u00e6re folkerettens viktigste oppgave \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 beskytte krigens ofre. Den humanit\u00e6re folkeretten stiller strenge krav til konfliktens parter om etterlevelse av de etablerte minimumsbestemmelsene for gjennomf\u00f8ringen av krigshandlingene.<\/p>\n
Den internasjonale folkeretten inneholder en rekke grunnleggende bestemmelser vedr\u00f8rende milit\u00e6r maktanvendelse statene imellom (jus ad bellum), samt humanit\u00e6re beskyttelsesregler som tar sikte p\u00e5 \u00e5 regulere de stridende partenes opptreden under v\u00e6pnede konflikter (jus in bello).<\/p>\n
Det internasjonale samfunnet har i flere hundre \u00e5r anerkjent at krig som instrument i l\u00f8sningen av internasjonale uoverensstemmelser b\u00f8r kontrolleres og begrenses. F\u00f8rst med vedtaket av FN-pakten fra 1945 har det blitt etablert universelle bindende folkerettslige regler for internasjonal maktanvendelse.<\/p>\n
I henhold til FN-paktens artikkel 2, stk. 4, gjelder det et vanlig forbud mot fysisk maktanvendelse statene imellom fordi «alle medlemmer skal i deres mellomfolkelige forhold avholde seg fra trussel om maktanvendelse eller bruk av makt; det v\u00e6re seg mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller p\u00e5 noen annen m\u00e5te som er uforenelig med De forente nasjoners form\u00e5l».<\/p>\n
Denne hovedregelen brytes imidlertid av to vesentlige unntak: dels av en rett til maktanvendelse i selvforsvar, dels hvis FNs sikkerhetsr\u00e5d gir en s\u00e6rlig myndighet til bruk av makt.<\/p>\n
Retten til maktanvendelse i selvforsvar fremg\u00e5r av FN-paktens artikkel 51, hvor «ingenting i n\u00e6rv\u00e6rende pakt skal innskrenke den naturlige retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar i tilfelle av et v\u00e6pnet angrep mot et medlem av De forente nasjoner». Selvforsvar kan som utgangspunkt imidlertid bare ut\u00f8ves inntil Sikkerhetsr\u00e5det har grepet inn. Videre er det en betingelse at det foreligger et v\u00e6pnet angrep samt at det forutsettes at selvforsvarshandlingen er n\u00f8dvendig og st\u00e5r i et rimelig forhold til angrepet.<\/p>\n
Bortsett fra tilfeller av selvforsvar er det bare tillatt \u00e5 benytte milit\u00e6re maktmidler hvis FNs Sikkerhetsr\u00e5d har gitt myndighet til maktanvendelse i henhold til FN-paktens kap. VII.<\/p>\n
Hvis sanksjoner som avbrytelse av \u00f8konomiske forbindelser og andre former for samkvem med en fredsbryter viser seg utilstrekkelige kan Sikkerhetsr\u00e5det etter artikkel 42 «ta slike skritt ved bruk av luft-, sj\u00f8-, eller landstridskrefter, som m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendige for \u00e5 opprettholde eller gjenopprette mellomfolkelig fred og sikkerhet». Forutsetningen for myndigheten av milit\u00e6re foranstaltninger etter artikkel 42 er at Sikkerhetsr\u00e5det vurderer at det foreligger en trussel mot freden, et fredsbrudd eller en angrepshandling.<\/p>\n
P\u00e5 bakgrunn av FN-paktens regler er krig i dag som utgangspunkt resultatet av prima facie ulovlige handlinger utf\u00f8rt av en eller flere av de involverte statene. Krig er derfor i henhold til de folkerettslige reglene om maktanvendelse som utgangspunkt et folkerettsstridig instrument i l\u00f8sningen av mellomstatlige konflikter.<\/p>\n
Siden internasjonale v\u00e6pnede konflikter i utgangspunktet er i strid med internasjonal folkerett synes ytterligere regulering av omr\u00e5det ikke \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig. Da FN-pakten imidlertid tillater visse unntak til det overordnede forbudet mot maktanvendelse og da v\u00e6pnede konflikter jevnlig innledes i direkte strid mot forbudet har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re en streng regulering av de stridende partenes opptreden under v\u00e6pnede konflikter<\/p>\n
Den humanit\u00e6re folkerettens bestemmelser kan inndeles i to grupper <\/span>:<\/p>\n Utgangspunktet for beskyttelsen av krigens ofre er de fire Gen\u00e8vekonvensjonene vedtatt av 1949. De \u00f8nsker med deres over 400 artikler \u00e5 beskytte de syke og s\u00e5rede under henholdsvis landkrig (konvensjon I) og sj\u00f8krig (konvensjon II), krigsfanger (konvensjon III) og beskyttelse av sivile personer i krigstid (konvensjon IV).<\/p>\n Utviklingen siden 1949 avf\u00f8dte et behov for en ytterligere folkerettslig beskyttelse av krigens ofre. For eksempel var konflikter med hovedsakelig intern opprinnelse og karakter bare omfattet av Gen\u00e8vekonvensjonenes felles artikkel 3. I 1977 ble to tilleggsprotokoller til Gen\u00e8vekonvensjonene vedtatt. Tilleggsprotokoll I fastsetter ytterligere regler for internasjonale v\u00e6pnede konflikter, mens Tilleggsprotokol II handler om ikke-internasjonale v\u00e6pnede konflikter (borgerkriger) som har n\u00e5dd en viss intensitet.<\/p>\n Haag-reglene best\u00e5r av tretten konvensjoner vedtatt fra 1899 og 1907 om land- og sj\u00f8krigf\u00f8ring, St. Petersborg-deklarasjonen av 1868, Haag-deklarasjonen av 1899 om forbud mot bruk av de s\u00e5kalte «dum-dum kulene», samt 1925 protokollen om forbud mot bruk til krigsbruk av kvelende, giftige eller lignende gassarter. Til Haag-reglene regnes ogs\u00e5 konvensjonene fra henholdsvis 1972 og 1993 om besittelse og destruksjon av biologiske og kjemiske v\u00e5pen, Konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av v\u00e6pnet konflikt fra 1954 med tilh\u00f8rende protokoller samt FNs V\u00e5penkonvensjon.<\/p>\n FNs V\u00e5benkonvention med tilh\u00f8rende protokoller inneholder forbud mot visse typer av fragmenteringsv\u00e5pen, begrensninger i bruken av miner, lureminer og andre mekanismer samt brannv\u00e5pen. I 1995 ble en fjerde protokoll om blindende laserv\u00e5pen vedtatt. Og i 2003 ble en femte protokoll vedtatt , den regulerer opprydning og destruksjon av etterlatt og ueksplodert ammunisjon. Det s\u00f8kes for \u00f8yeblikket \u00e5 oppn\u00e5 enighet om ytterligere regulering under V\u00e5penkonvensjonen om design og bruk av henholdsvis panserminer og klyngeammunisjon.<\/p>\n Et absolutt forbud mot anti-personellminer ble vedtatt i 1997 med Ottawa-konvensjonen som helt forbyr de kontraherende landene \u00e5 bruke, produsere, erverve og overf\u00f8re personalminer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Som vist i konfliktene p\u00e5 Balkan, i Midt\u00f8sten og i Afrika er det en beklagelig kjensgjerning at internasjonale og interne v\u00e6pnede konflikter fortsatt er en realitet som det internasjonale samfunnet til stadig m\u00e5 forholde seg til. Det folkerettslige utgangspunktet for h\u00e5ndteringen av disse konfliktene er at maktanvendelse statene imellom er forbudt. Siden det imidlertid fortsatt […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3285,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[31],"tags":[],"class_list":["post-3284","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-samfunn"],"yoast_head":"\n\n