{"id":3578,"date":"2014-05-01T06:39:30","date_gmt":"2014-05-01T04:39:30","guid":{"rendered":"http:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?p=3578"},"modified":"2023-10-02T22:19:19","modified_gmt":"2023-10-02T20:19:19","slug":"okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/","title":{"rendered":"\u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer"},"content":{"rendered":"
Markedet for \u00f8kologi vokser med 10-20 prosent i \u00e5re, og s\u00e6rlig i utviklingslandene er det et stort potensial for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av de \u00f8kologiske produktene. Men skal \u00f8kologien for alvor konkurrere med konvensjonelt landbruk krever det at det tenkes’ ut av boksen’, sier eksperter<\/div>\n
\n
\n
\n
\n
\n

I 2004 utviklet Ugandas regjering de f\u00f8rste standardene for \u00f8kologi som siden, med st\u00f8tte fra FN, har blitt integrert i et sett med regionale \u00f8kologiske standarder for hele \u00d8st-Afrika.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n

Mer enn fire av fem b\u00f8nder i verden er sm\u00e5b\u00f8nder som driver landbruk p\u00e5 mindre \u00e9n til to hektar land, men som samlet dyrker opp 60 prosent av klodens landbruksjord. N\u00e5r det snakkes sammen om landbruksutvikling og framtidens matvareforsyning er det derfor naturlig nok fokus p\u00e5 nettopp de mange sm\u00e5b\u00f8ndene og potensialet deres for \u00e5 intensivere og produsere et h\u00f8yere utbytte. En rekke eksperter og FN-organisasjoner peker p\u00e5 at \u00f8kologi er en av veiene frem til \u00e5 sikre den globale matvareforsyningen.<\/p>\n

If\u00f8lge FNs milj\u00f8program, UNEP, ligger det dermed et enormt uforl\u00f8st potensial i \u00f8kologisk landbruk spesielt i Afrika. Mange b\u00f8nder som dyrker beskjedne arealer uten bruk av kjemiske stoffer kunne med relativt enkle \u00f8kologiske metoder \u00f8ke utbyttet deres med en femtedel konkluderer UNEP etter \u00e5 ha analysert en rekke prosjekter hvor b\u00f8nder har skiftet fra tradisjonell til \u00f8kologisk dyrking.<\/p>\n

«Gjennomsnittlig steg utbyttet for disse prosjektene med 116 prosent m\u00e5lt p\u00e5 samtlige afrikanske prosjekter og med 128 prosent m\u00e5lt p\u00e5 prosjekter i \u00d8st-Afrika.»<\/p>\n

Samtidig vokser markedet for \u00f8kologi raskt. If\u00f8lge den internasjonale organisasjonen for \u00f8kologiske foreninger, IFOAM (Te Internasjonal Federation of Organic Agriculture Movements), \u00f8ker markedet med mellom 10 og 20 prosent i \u00e5ret. En beregning som st\u00f8ttes av FNs organisasjon for landbruk og matvarer, FAO som i \u00e5rsrapporten sin for 2013 skriver at den totale verdien av \u00f8kologisk mat og drikke steg fra 59 til 63 mrd. dollar fra 2011 til 2012.<\/p>\n

«Markedet for \u00f8kologi har vokst betydelig siden 2002, og – i motsetning til resten av matvaresektoren – har markedet fortsatt \u00e5 vokse p\u00e5 tross av den globale \u00f8konomiske nedturen.»<\/p>\n

Og selv om 90 prosent av markedet i dag er i USA og Europa, «vokser markedet for \u00f8kologi ogs\u00e5 i utviklingslandene», skriver FAO i \u00e5rsrapporten deres for 2013.<\/p>\n

Raskt voksende marked<\/h4>\n

Ett av de landene i Afrika som for alvor satser p\u00e5 \u00f8kologisk produksjon som en vei til ytterligere intensivering av landbruket er Uganda. I 2004 utviklet landets regjering de f\u00f8rste standardene for \u00f8kologi som siden, med st\u00f8tte fra FN, harblitt integrert i et sett med regionale \u00f8kologiske standarder for hele \u00d8st-Afrika. For Uganda har det betydd at antallet sertifiserte \u00f8kologiske b\u00f8nder fra 2002 og frem til 2007 steg med vel 350 prosent til mer enn 200.000 sertifiserte \u00f8kologiske landbruk, og mengden av \u00f8kologisk drevet landbruksjord med 60 prosent.<\/p>\n

I dag arbeider en rekke lokale og internasjonale organisasjoner for ytterligere \u00e5 innfri potensialet. En av dem er den danske organisasjonen \u00d8kologisk Landsforening. Her forklarer internasjonal konsulent Per Rasmussen at presset p\u00e5 land i Uganda – som er tettere befolket enn Danmark – n\u00e5 er s\u00e5 voldsomt at tidligere dyrkingsmetoder hvor b\u00f8nder flyttet markene deres hvert femte \u00e5r for \u00e5 utnytte n\u00e6ringen i ny jord ikke lengre er mulige.<\/p>\n

«Sm\u00e5b\u00f8nder utgj\u00f8r 60-70 prosent av befolkningen i Uganda og de har ikke \u00f8konomisk mulighet for \u00e5 ekspandere. De har typisk den jorden de har og de kan ikke uten videre utvide arealet. Men de kan \u00f8ke utbyttet med relativt enkle \u00f8kologiske metoder og derfor er potensialet for \u00f8kologi kjempestort.»<\/p>\n

Ett av forklaringene p\u00e5 det store potensialet er selvf\u00f8lgelig at utgangspunktet er relativt d\u00e5rlig. Produksjonen pr. landenhet kan derfor lett \u00f8kes med nye metoder og teknikker og alts\u00e5 uten bruk av kjente stoffer som kunstgj\u00f8dsel og plantevernmidler.<\/p>\n

«For mange sm\u00e5b\u00f8nder kan det v\u00e6re forskjellen p\u00e5 et godt eller et d\u00e5rlig liv. Det er folk som overlever med meget sm\u00e5\u00a0 ressurser slik at selv et marginalt st\u00f8rre utbytte har en enorm betydning», sier Per Rasmussen som akkurat som FAO peker p\u00e5 at markedene vokser og at det derfor p\u00e5 sikt kan v\u00e6re snakk om en \u00f8kologisk produksjon som ikke bare gir et h\u00f8yere utbytte men ogs\u00e5 en bedre pris.<\/p>\n

«De fleste selger prim\u00e6rt til lokale markeder. De er ikke sertifiserte og for dem handler det ikke s\u00e5 mye om \u00e5 kunne selge til et spesifikt marked for \u00f8kologi, men for \u00e5 \u00f8ke utbyttet.»<\/p>\n

N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 er det faktisk snakk om at markedene for \u00f8kologi vokser markant – ogs\u00e5 i flere utviklingsland, sier Per Rasmussen:<\/p>\n

«Det foreg\u00e5r en voldsom urbanisering i mange utviklingsland. Samtidig opplever Afrikas befolkninger stigende problemer med livsstilssykdommer og det har blitt et \u00f8kt fokus p\u00e5 matvareskandaler. Det betyr at det er st\u00f8rre oppmerksomhet omkring matvarer og helse.»<\/p>\n

Samtidig stiger verdens matvarebehov enormt. If\u00f8lge FAO forventes det at matvareproduksjonen globalt vil ha\u00a0 steget med 70 prosent i 2050. I utviklingslandene vil stigningen i produksjonen v\u00e6re nesten 100 prosent, forutser FAO i \u00e5rsrapporten deres for 2013.<\/p>\n

Ressursene forsvinner<\/h4>\n

Derfor er det n\u00f8dvendig at forskningsinstitusjoner verden over begynner \u00e5 se annerledes p\u00e5 landbruk. Det mener internasjonal konsulent Lise Andreasen fra det danske Internasjonalt Center for Forskning i \u00d8kologisk Jordbrug og F\u00f8devaresystemer.<\/p>\n

Hun peker p\u00e5 at siden den gr\u00f8nne revolusjonen p\u00e5 1970-tallet – som ikke handlet om \u00f8kologi slik det kan h\u00f8res ut som, men om det motsatte, nemlig industrialisering av landbruket ved hjelp av bedre og flere kjemikalier, kunstgj\u00f8dsel og genmodifisert s\u00e5korn – har stort sett all forskning v\u00e6rt finansiert av de virksomhetene som leverer kjemikalier til landbruket. Derfor har det ikke v\u00e6rt mye fokus p\u00e5 alternative tilganger til l\u00f8sninger p\u00e5 den globale matvareproduksjonen.<\/p>\n

«N\u00e5r man ser p\u00e5 hvor sm\u00e5 midler som brukes p\u00e5 forskning i \u00f8kologisk landbruk er det en mikroskopisk del av det\u00a0 som brukes p\u00e5 forskning i konvensjonelt landbruk. Derfor mangler vi mange svar p\u00e5 det \u00f8kologi kan f\u00f8re til i forhold til konvensjonelt landbruk og – kanskje til og med mer interessant – hvilket potensiale \u00f8kologien har i forhold til en b\u00e6rekraftig global matvareforsyning.»<\/p>\n

Derfor hevder Lise Andreasen at landbruket globalt sett ser ut som det gj\u00f8r fordi det er et resultat av den forskningen som har p\u00e5g\u00e5tt siden den gr\u00f8nne revolusjonen.<\/p>\n

«Man forestiller seg ofte at den eneste veien fram er stordrift. Men den strukturutviklingen som vil skje fremover vil jo v\u00e6re avhengig av den verden vi lever i i dag og den kunnskapen vi har om n\u00f8dvendigheten av at matvareproduksjonen v\u00e5r skal v\u00e6re b\u00e6rekraftig», sier hun.<\/p>\n

Lise Andreasens viktigste poeng er at den produksjonsformen som i dag dominerer den globale matvareproduksjonen sulter ut jorden, \u00f8delegger vannforsyningen og derfor ikke kan opprettholdes i en verden hvor det skal produseres nesten dobbelt s\u00e5 mange matvarer i 2050 som i dag. Derfor handler den \u00f8kologiske tilgangen i h\u00f8y grad om behovet for et alternativ som sk\u00e5ner ressursene.<\/p>\n

Hun peker p\u00e5 at det p\u00e5 den ene side er n\u00f8dvendig \u00e5 definere hva matvarer er. Alts\u00e5 forbruket v\u00e5rt av for eksempel kj\u00f8tt, det tar opp en stor del av den samlede energimengden i matvareproduksjonen. P\u00e5 den andre siden er det presserende \u00e5 se p\u00e5 hvordan klodens ressurser brukes og brukes opp.<\/p>\n

«Derfor handler det ikke bare om hvor mye vi produserer, men ogs\u00e5 om hvordan vi produserer hvis vi skal ha jord \u00e5 dyrke i fremtiden.»<\/p>\n

For som Lise Andreasen sier, s\u00e5 er jord ikke bare jord:
\n«\u00d8delegges jordens organiske materiale mister den evnen til \u00e5 holde p\u00e5 vann og derfor ogs\u00e5 p\u00e5 n\u00e6ringsstoffene. \u00d8kologi er en produksjonsm\u00e5te som sikrer at jordens fruktbarhet opprettholdes. Det er det det handler om.»<\/p>\n

Tenk ut av boksen<\/h4>\n

Kritikere av \u00f8kologi har ofte sagt at det koster mer CO2 \u00e5 produsere \u00f8kologisk enn konvensjonelt og at \u00f8kologi tar mer areal og derfor ikke er en egnet dyrkingsform n\u00e5r det i fremtiden skal produseres nesten den doble mengden matvarer globalt. Men den kritikken avviser den nederlandske agronomen Pablo Tittonell.<\/p>\n

Etter i mange \u00e5r \u00e5 ha arbeidet i den private landbrukssektore, hvor han har beskjeftiget seg med storskala, industrielt landbruk er Pablo Tittonell i dag forsker i \u00f8kologi ved Wageningen University & Research Centre i Nederland. Han «er overbevist om» at det bare mangler mer kvalifisert kunnskap om b\u00e5de hvordan \u00f8kologiske dyrkingssystemer kan utbres og om hvordan konvensjonelt landbruk kan redusere bruken av kjemi og gj\u00f8dsel. Og s\u00e5 mener han at det i langt h\u00f8yere grad burde forskes i hvordan utviklingslandene kan utvikle landbrukene deres mer sk\u00e5nsomt i stedet for \u00e5 fortsette \u00e5 fokusere p\u00e5 hvordan det kan intensiveres ytterligere i Europa og resten av den utviklede verden.<\/p>\n

Det m\u00e5 «tenkes ut av boksen» i forhold til de globale utfordringene, mener han:<\/p>\n

«\u00c5 \u00f8ke det i forveien h\u00f8ye utbyttet av korn med et tonn pr. hektar i Europa ville koste enormt mye og f\u00e5 store milj\u00f8messige konsekvenser, men bety meget lite i forhold til \u00e5 begrense sult globalt. Derimot ville det bety en fordobling av kornutbyttet i Afrik, hvis man \u00f8kte utbyttet pr. hektar med et tonn der. Og det ville lett kunne la seg gj\u00f8re alene med \u00f8kologiske metoder, liksom det ville ha langt mindre milj\u00f8messige konsekvenser og koste mindre.»<\/p>\n

«Og enda viktigere», skriver Pablo Tittonell i tiltredelsesforelesningen sin ved Wageningen-universitetet, «ville det bety at matvarene produseres der hvor de er mest n\u00f8dvendige og der det ville kunne skape en ekstra inntekt for fattige b\u00f8nder.»<\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Markedet for \u00f8kologi vokser med 10-20 prosent i \u00e5re, og s\u00e6rlig i utviklingslandene er det et stort potensial for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av de \u00f8kologiske produktene. Men skal \u00f8kologien for alvor konkurrere med konvensjonelt landbruk krever det at det tenkes’ ut av boksen’, sier eksperter I 2004 utviklet Ugandas regjering de f\u00f8rste standardene for \u00f8kologi […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3579,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[47],"tags":[],"class_list":["post-3578","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-miljo"],"yoast_head":"\n>> \u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer <<<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\">> \u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer <<\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Markedet for \u00f8kologi vokser med 10-20 prosent i \u00e5re, og s\u00e6rlig i utviklingslandene er det et stort potensial for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av de \u00f8kologiske produktene. Men skal \u00f8kologien for alvor konkurrere med konvensjonelt landbruk krever det at det tenkes’ ut av boksen’, sier eksperter I 2004 utviklet Ugandas regjering de f\u00f8rste standardene for \u00f8kologi […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Webforumet.no\/nytte\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2014-05-01T04:39:30+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-10-02T20:19:19+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/okologisk-landbruk-afrika.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"850\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"638\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Terje E.\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Terje E.\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"9 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Terje E.\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"headline\":\"\u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer\",\"datePublished\":\"2014-05-01T04:39:30+00:00\",\"dateModified\":\"2023-10-02T20:19:19+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/\"},\"wordCount\":1572,\"commentCount\":0,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/okologisk-landbruk-afrika.jpg\",\"articleSection\":[\"Milj\u00f8\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/\",\"name\":\">> \u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer <<\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/okologisk-landbruk-afrika.jpg\",\"datePublished\":\"2014-05-01T04:39:30+00:00\",\"dateModified\":\"2023-10-02T20:19:19+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/okologisk-landbruk-afrika.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/okologisk-landbruk-afrika.jpg\",\"width\":850,\"height\":638},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"\u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\",\"name\":\"Webforumet.no\\\/nytte\",\"description\":\"Nyttige artikler\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\",\"name\":\"Terje E.\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":">> \u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer <<","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":">> \u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer <<","og_description":"Markedet for \u00f8kologi vokser med 10-20 prosent i \u00e5re, og s\u00e6rlig i utviklingslandene er det et stort potensial for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av de \u00f8kologiske produktene. Men skal \u00f8kologien for alvor konkurrere med konvensjonelt landbruk krever det at det tenkes’ ut av boksen’, sier eksperter I 2004 utviklet Ugandas regjering de f\u00f8rste standardene for \u00f8kologi […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/","og_site_name":"Webforumet.no\/nytte","article_published_time":"2014-05-01T04:39:30+00:00","article_modified_time":"2023-10-02T20:19:19+00:00","og_image":[{"width":850,"height":638,"url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/okologisk-landbruk-afrika.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Terje E.","twitter_misc":{"Skrevet av":"Terje E.","Ansl. lesetid":"9 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/"},"author":{"name":"Terje E.","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"headline":"\u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer","datePublished":"2014-05-01T04:39:30+00:00","dateModified":"2023-10-02T20:19:19+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/"},"wordCount":1572,"commentCount":0,"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/okologisk-landbruk-afrika.jpg","articleSection":["Milj\u00f8"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/","name":">> \u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer <<","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/okologisk-landbruk-afrika.jpg","datePublished":"2014-05-01T04:39:30+00:00","dateModified":"2023-10-02T20:19:19+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/#primaryimage","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/okologisk-landbruk-afrika.jpg","contentUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/okologisk-landbruk-afrika.jpg","width":850,"height":638},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/okologi-i-afrika-kan-vaere-med-pa-a-sikre-framtidens-matvarer\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"\u00d8kologi i Afrika kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre framtidens matvarer"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/","name":"Webforumet.no\/nytte","description":"Nyttige artikler","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a","name":"Terje E."}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3578","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3578"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3578\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7238,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3578\/revisions\/7238"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3579"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3578"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3578"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3578"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}