Vi lever i en del av verden hvor vi i lange perioder av \u00e5ret er n\u00f8dt til \u00e5 bruke kunstig lys til b\u00e5de gater, arbeid og hjem. Men det er stor forskjell p\u00e5 lysproduktenes str\u00f8mforbruk og hvilke form\u00e5l de er best egnede til.<\/p>\n
Hva er belysning?<\/strong><\/p>\n Belysning er en fellesbetegnelse for de forskjellige apparatene som er i stand til \u00e5 avgi lys. Det kan v\u00e6re alle slags lamper i enhver utforming, dekorasjonslys i form av lyskjeder, punktlys, lysflater og bygningsbelysning, lysstoffarmaturer til lysstoffr\u00f8r samt spotlighter og sikkerhetsbelysning \u2013 for bare \u00e5 nevne de mest brukte.<\/p>\n Fellesnevneren i enhver form for belysning (n\u00e5r vi ser bort fra stearinlys, b\u00e5l osv) er elektriske p\u00e6rer som teknologisk kan v\u00e6re konstruert forskjellig, men som bruker elektrisk str\u00f8m til \u00e5 avgi en bestemt lysmengde. Hvor mye str\u00f8m p\u00e6ren forbruker i forhold til lysmengden den avgir varierer mye avhengig av teknologien.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Lysp\u00e6rer og energiforbruk<\/a><\/p>\n Begreper vedr\u00f8rende elektrisk lys<\/strong><\/p>\n Da gl\u00f8dep\u00e6ren har v\u00e6rt den mest vanlige lysp\u00e6ren i mange \u00e5, er det hovedsakelig m\u00e5leenheten watt som er blitt brukt vedr\u00f8rende elektrisk lys. N\u00e5 for tiden m\u00e5 bruke flere begreper. For \u00e5 kunne sammenligne forskjellige lysp\u00e6rer er det noen sentrale begreper, man skal kjenne til:<\/p>\n Vi har v\u00e6rt vant til gl\u00f8dep\u00e6renes angivelse i watt. N\u00e5 skal vi bruke lumen i stedet. Skjemaet viser hvilken lumen det svarer til gl\u00f8dep\u00e6rens watt.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Watt til Lumen \u2013 konvertering\/omregningstabell<\/a><\/p>\n Gl\u00f8detr\u00e5dsp\u00e6ren er verdens eldste form for lysp\u00e6re.\u00a0 P\u00e6ren har f\u00e5tt navnet sitt etter gl\u00f8detr\u00e5den som er plassert midt i en glasskolbe. N\u00e5r det sendes elektrisk str\u00f8m gjennom gl\u00f8detr\u00e5den varmes den opp til omkring 2400 grader Celsius slik at den sender ut lys. I fri luft ville gl\u00f8detr\u00e5den brenne av \u00f8yeblikkelig, men glasskolben er fylt med en s\u00e5kalt inaktiv gass, f.eks. argon eller krypton.<\/p>\n Gl\u00f8detr\u00e5dsp\u00e6ren er karakterisert ved et mykt lys som spres til alle sider fra en punktformet lyskilde – gl\u00f8detr\u00e5den. Dessuten er gl\u00f8dep\u00e6ren som tommelfingerregel den kunstige belysningskilden som ligner naturlig sollys mest.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Farvel gl\u00f8dep\u00e6rer: Slik f\u00e5r du det beste lyset uten gl\u00f8dep\u00e6rer<\/a><\/p>\n Gjennom de siste 10-15 \u00e5rene har det skjedd en rivende utvikling innen lysp\u00e6rer og flere nye teknologier har sett dagens lys. Der den «gammeldages» gl\u00f8detr\u00e5dsp\u00e6ren i dag er klassifisert i energiklasse E-F i EU-energimerkeordningen (fordi den bruker fire ganger s\u00e5 mye energi som en sparep\u00e6re), ligger sparep\u00e6rer og LED-p\u00e6rer i mer forbruksvennlige energiklasser.<\/p>\n Skifter ut man for eksempel syv vanlige gl\u00f8detr\u00e5dsp\u00e6rer med sparep\u00e6rer kan man \u00e5rlig spare flere hundre kroner p\u00e5 str\u00f8mregningen.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Sparep\u00e6rer og LED-belysning<\/a><\/p>\n Halogenp\u00e6ren er kjennetegnet ved at den vanligvis drives av lavspenning (12 volt), det ogs\u00e5 kan f\u00e5s halogenp\u00e6rer til 230 volt, dvs. lysnettspenning. Lavsspenningutgaven krever en transformator som i seg selv har et visst energitap. Transformatoren kan enten v\u00e6re en kasse som plasseres et annet sted enn der hvor p\u00e6ren er montert eller det kan v\u00e6re en transformator som er bygget inn i selve p\u00e6ren.<\/p>\n Halogenp\u00e6ren ligger i energiklasse B-C. Fra september 2012 fases de halogenp\u00e6rene som har en d\u00e5rligere energiklasse enn C ut. Halogenp\u00e6rer med innebygget transformator oppn\u00e5r energiklasse B. Halogenp\u00e6rer med innebygget transformator er 50 prosent mer energieffektive enn en tradisjonell halogenp\u00e6re.<\/p>\n Halogenp\u00e6rer tenner med det samme. De er relativt billige \u00e5 kj\u00f8pe, men er dyre i drift da de bruker mer energi enn LED- og sparep\u00e6rer. Halogenp\u00e6rers levetid er ikke s\u00e6rlig lang, ca. 2000 timer. Det er ca. 1\/3 av sparep\u00e6ren.<\/p>\n Halogens fargegjengivelse er god. De har en CRI-verdi p\u00e5 99, noe som svarer til en gl\u00f8dep\u00e6res CRI-verdi. Fargetemperaturen ligger p\u00e5 2.500-3000 kelvin. Gl\u00f8dep\u00e6ren har 2700 kelvin. Derfor kan halogenp\u00e6rer med h\u00f8y kelvin virke litt kaldere enn gl\u00f8dep\u00e6ren.<\/p>\n Man skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at halogenp\u00e6rer blir meget varme og de skal derfor plasseres med en avstand p\u00e5 minst 50 cm til brennbart materiale.<\/p>\n Data:<\/strong><\/p>\n Fordeler:<\/strong><\/p>\n Ulemper<\/strong><\/p>\n Sparep\u00e6ren var i barndommen sin beryktet for en kort levetid som ble ytterligere avkortet av hyppig av og p\u00e5. Derfor ble den bare ble anbefalt til bruk p\u00e5 steder hvor lyset var tent i lange perioder av gangen.<\/p>\n Det er heldigvis fortid og i dag er sparep\u00e6ren, med en typisk levetid p\u00e5 mellom 6000 og 15.000 timer, i stand til \u00e5 tennes minst like mange ganger som levetiden i antall timer. Er levetiden 6000 timer skal den for eksempel skulle kunne bli tent minst 6000 ganger.<\/p>\n Siden sparep\u00e6rer er i stand til \u00e5 omsette en stor del av energiforbruket sitt til lys avgir de typisk fire ganger s\u00e5 mye lys pr. watt som en gl\u00f8detr\u00e5dsp\u00e6re. Det skyldes at sparep\u00e6ren er bygget opp som et lysstoffr\u00f8r som er plassert i en p\u00e6reformet glasskolbe hvor et «lyspulver» p\u00e5 glassets innside avgir lys n\u00e5r det utsettes for de elektriske utladningene. Sparep\u00e6ren kan ogs\u00e5 v\u00e6re et lysstoffr\u00f8r som er b\u00f8yd hvor selve r\u00f8ret har den coatingen som gir lyset.<\/p>\n Fordi sparep\u00e6rer inneholder en kvikks\u00f8lv (1-5 milligram eller 0,001-0,005 gram) skal de leveres inn og ikke kastes i s\u00f8pla.<\/p>\n Sparep\u00e6rer gjengir ikke lyset s\u00e5 godt som gl\u00f8dep\u00e6rene. CRI-verdien er rundt 80-85. De har en fargetemperatur tett p\u00e5 gl\u00f8dep\u00e6rens, omkring 2700 kelvin. De er billige i innkj\u00f8p og billige i drift. De fleste kan ikke brukes med en dimmer, men det finnes typer, som kan. Les p\u00e5 emballasjen hvis du vil bruke en sparep\u00e6re med en dimmer. Sparep\u00e6rer krever ofte litt oppvarmingstid. Det betyr at de ikke lyser p\u00e5\u00a8full styrke med en gang de tennes. Det kan ta noe tid f\u00f8r p\u00e6ren lyser med full styrke.<\/p>\n Flere av p\u00e6rene er litt st\u00f8rre\/lengre enn de tradisjonelle gl\u00f8dep\u00e6rene. Det betyr at man skal unders\u00f8ke om p\u00e6ren passer i lampen.<\/p>\n\n
Hva er en gl\u00f8detr\u00e5dsp\u00e6re?<\/h3>\n
Hva er sparep\u00e6rer?<\/h3>\n
Hva er halogenp\u00e6rer?<\/h3>\n
\n
\n
\n
Hva er Sparep\u00e6rer?<\/h3>\n