De fleste vil antageligvis v\u00e6re enige om at en stor del av dykkeropplevelsen kan tilskrives de visuelle opplevelsene. Derfor er det ogs\u00e5 av stor interesse for dykkere med synsanomalier, som f.eks. n\u00e6rsynthet eller langsynthet, \u00e5 finne den mest optimale m\u00e5ten \u00e5 korrigere dette p\u00e5. Noen vil velge \u00e5 investere i en maske med optisk glass, andre vil benytte kontaktlinser. I denne artikkelen belyses de forholdene man skal ta med i betraktningen hvis man velger den siste l\u00f8sningen.<\/p>\n
NB! Denne artiklen omhandler et medisinsk produkt som er under stadig utvikling. Sp\u00f8r din optiker om oppdaterte r\u00e5d ang. dykking og kontaktlinser.<\/p>\n
\u00d8yets oppbygning og funksjon<\/strong><\/p>\n \u00d8yet er bygget opp som et optisk instrument. Det vil si at det lyset som kommer inn gjennom \u00f8yet samles og sentreres i et omr\u00e5de p\u00e5 \u00f8yets bakvegg. Dette omr\u00e5det er s\u00e6rlig velegnet til \u00e5 motta lyssignalene og f\u00e5 dem omdannet til bilder. Er denne sentreringsevnen ikke optimal har man en synsanomali. En slik anomali kan korrigeres ved enten \u00e5 plassere et glass som p\u00e5virker lysstr\u00e5lene f\u00f8r de rammer hornhinnen (briller) eller plassere et korrigerende materiale p\u00e5 selve hornhinnen (kontaktlinser).<\/p>\n Hornhinnen er sv\u00e6rt f\u00f8lsom og skal hele tiden holdes ren og fuktig. Dette skjer ved at t\u00e5rekjertelen hele tiden produserer t\u00e5rev\u00e6ske. Denne v\u00e6sken fordeles jevn hver gang vi blunker og danner dermed den s\u00e5kalte precorneale t\u00e5refilmen som er den egentlige kontakten til luften foran \u00f8yet. Det er p\u00e5 denne filmen kontaktlinsene sitter.<\/p>\n I takt med at den nye t\u00e5rev\u00e6sken fordeles p\u00e5 hornhinnen fjernes den gamle v\u00e6sken og med denne eventuelle partikler som m\u00e5tte sitte i t\u00e5refilmen. Den gamle v\u00e6sken ledes via t\u00e5rekanalen ned til den \u00f8verste delen av nesen. \u00d8yet holdes dermed fuktig og rent.<\/p>\n Komplikasjoner ved dykking med kontaktlinser<\/strong><\/p>\n Hvis man vurderer \u00e5 bruke kontaktlinser til dykking er det tre eventuelle komplikasjoner man b\u00f8r tenke over, nemlig: 1)<\/strong>\u00a0\u00a0\u00a0 Deskompresjonskader p\u00e5 hornhinnen: Under inndykkingen hopes det som kjent opp en \u00f8kt mengde gassarter, spesielt nitrogen, i kroppens forskjellige vever. Dette gjelder selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 de precorneale t\u00e5refilmene. Under utdykkingen frigis disse akkumulerte gassartene i takt med det reduserte trykket. Er hornhinnen imidlertid dekket med en corneallinse er det risiko for at denne luften danner sm\u00e5 bobler som vil smelte sammen og danne bobler av en st\u00f8rrelse som kan for\u00e5rsake trykkskader p\u00e5 hornhinnen.<\/p>\n Hvis dette skjer med en dykker vil dykkeren oppleve symptomer som \u00f8mhet\/smerter i \u00f8yet, forekomster av lysringer og spektralbryting n\u00e5r man ser p\u00e5 lys samt uskarpt syn. Symptomene kan vare opp til to timer.<\/p>\n Denne tilstanden synes \u00e5 kunne relateres utelukkende til bruken av cornealelinser siden det ikke er rapportert lignende symptombilder etter bruken av myke kontaktlinser. Dette skyldesantageligvis den myke linsens \u00f8kte gjennomtrengelighet av gass.<\/p>\n Det er videre viktig \u00e5 merke seg at risikoen for dekompresjonskader ved bruk av cornealelinser selvsagt er st\u00f8rst hvis det dykkes ut over tabellgrenser, gj\u00f8res for rask oppstigning eller hvis sikkerhetstoppene ikke overholdes.<\/p>\n 2)<\/strong>\u00a0\u00a0 \u00d8kt risiko for hornhinneinfeksjon: Under dykkingen er det en \u00f8kt risiko for at man f\u00e5r vann i \u00f8ynene. Dette vannet er som regel hjemsted for et stort antall mikroorganismer og noen av disse kan forurense den prekorneale t\u00e5refilmen. Under normale forhold vaskes disse mikroorganismene vekk fra hornhinnen hver gang vi blunker. Er denne imidlertid delvis dekket av en kontaktlinse oppst\u00e5r det her et varmt og n\u00e6rende milj\u00f8 for disse mikroorganismene som hermed bedre kan formere seg og danne en infeksjon i hornhinnen.<\/p>\n Risikoen for infeksjoner synes \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst ved dykking i ferskvann hvor spesielt am\u00f8bearter som acanthamoeba kan for\u00e5rsake voldsomme s\u00e5r p\u00e5 hornhinnen og i verstfall f\u00f8re til blindhet.<\/p>\n Denne risikoen kan selvsagt minimeres ved \u00e5 bruke en god og veltilpasset maske.<\/p>\n 3)<\/strong>\u00a0\u00a0 Risikoen for \u00e5 miste linsen under dykket: Dette er den hyppigste komplikasjonen til dykking med kontaktlinser. Dette skjer typisk hvis man kommer til \u00e5 \u00e5pne \u00f8ynene mens det er mye vann i masken eller man eventuelt ikke har p\u00e5 masken.<\/p>\n Risikoen synes \u00e5 v\u00e6re littegrann st\u00f8rre hvis man bruker cornealelinser da disse ofte har en mindre diameter og ikke sitter s\u00e5 fast p\u00e5 \u00f8yet, som myke linser.<\/p>\n Konklusjon<\/strong><\/p>\n Avslutningsvis kan det konkluderes at kontaktlinsebruk og dykking godt kan kombineres.<\/p>\n Det kan anbefales \u00e5 bruke bl\u00f8te linser da man dermed ikke risikerer dekompresjonskader p\u00e5 hornhinnen. Risikoen for \u00e5 f\u00e5 en\u00a0 hornhinneinfeksjoner eller \u00e5 miste linsen er selvf\u00f8lgelig fremdeles tilstede, men kan reduseres ved bruk av en god og veltilpasset maske. Videre kan bl\u00f8te linser f\u00e5s som endagslinser eller 14-dags-linser, som gj\u00f8r at man kan minimere det \u00f8konomiske tapet hvis man skulle miste en linse.<\/p>\n Litteratur: De fleste vil antageligvis v\u00e6re enige om at en stor del av dykkeropplevelsen kan tilskrives de visuelle opplevelsene. Derfor er det ogs\u00e5 av stor interesse for dykkere med synsanomalier, som f.eks. n\u00e6rsynthet eller langsynthet, \u00e5 finne den mest optimale m\u00e5ten \u00e5 korrigere dette p\u00e5. Noen vil velge \u00e5 investere i en maske med optisk glass, […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3971,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[54],"tags":[],"class_list":["post-3970","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kontaktlinser"],"yoast_head":"\n
\n1) Risiko for dekompresjonskader p\u00e5 hornhinnen.
\n2) \u00d8kt risiko for hornhinneinfeksjon.
\n3) Risikoen for \u00e5 miste linsen under dykket.<\/p>\n
\n1.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Edmonds, C., Lowry, C., Pennefather, J.: Diving and Subaquatic Medicine; Butterworth-Heinemann 1993, 3. edition.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 P. 408-409, 469.
\n2.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Simon, D.R. & Bradley, M.E.: Corneal Edema in Divers Wearing Hard Contact Lenses; American Journal of Ophthalmology 1978, (85) 4: 462-464.
\n3.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Butler, F.K.: Diving and Hyperbaric Ophthalmology; Survey of Ophthalmology 1995 (39) 5: 347-366.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"