En jetmotor er en motortype som spesielt brukes i fly. I prinsippet er jetmotoren et r\u00f8r hvor luft kontinuerlig suges inn, komprimeres, varmes opp ved avbrenning av drivstoff og st\u00f8tes ut med sterkt \u00f8kt fart. Reaksjonen (Newtons lover) gir dermed motoren fremdrift. Virkem\u00e5ten i en gassturbin er den samme, men der benyttes eksosen til \u00e5 drive en turbin.<\/p>\n
En rakettmotor er ikke en jetmotor fordi en rakettmotor ikke suger inn luft. Jetmotorens trekkraft\u00a0F<\/em> regnes ut som F<\/em>\u00a0=\u00a0mu<\/sub>vu<\/sub><\/em>\u2212mi<\/sub>vi<\/sub><\/em>, hvor mi<\/sub><\/em> er massestr\u00f8mmen av den innsugde luften (kg\/s) og vi<\/sub><\/em> dens hastighed (m\/s), mens mu<\/sub><\/em> er massestr\u00f8mmen og vu<\/sub><\/em> hastigheden av de utst\u00f8tte gassene.\u00a0F.eks. kan trekkraften gj\u00f8res st\u00f8rre under start ved \u00e5 \u00f8ke mu<\/sub><\/em> vha. injeksjion av vann i motoren.<\/p>\n Typer jetmotorer<\/strong><\/p>\n I en turbojetmotor<\/strong> er luftinntaket utformet slik at det allerede skjer en viss kompresjon av luften her, og trykket \u00f8kes ytterligere i luftinntaket under flyvning pga. oppbremsingen av luften foran kompressoren. I kompressoren \u00f8kes lufttrykket til ca. det firedoble i en eldre sentrifugalkompressor, mens kompresjonsforholdet f.eks. kan bli 1:24 i et nyere 15-trinn aksialkompressor.<\/p>\n Etter kompressoren g\u00e5r luften inn i brennkammeret hvor forst\u00f8vet drivstoff tilf\u00f8res. Jo h\u00f8yere lufttrykk, dess effektivere forbrenning, men temperaturen m\u00e5 ikke bli h\u00f8yere, enn turbinen t\u00e5ler (normalt ca. 1200 \u00b0C). Derfor ledes en del av kompressorluften utenom forbrenningssonen og kj\u00f8ler forbrenningskammeret og innl\u00f8pet til turbinen. Da motorens effektivitet i h\u00f8y grad avhenger av en h\u00f8y turbintemperatur forskes det fremdeles p\u00e5 utvikling av nye varmebestandige legeringer til turbinblader og i utforming av hule turbinblader med kj\u00f8leluft.<\/p>\n I turbinen ekspanderes luften og farten til luften \u00f8ker voldsomt. Utl\u00f8psdelen p\u00e5 motoren er utformet slik at luftfarten stiger ytterligere og lufttrykket reduseres tiln\u00e6rmet til atmosf\u00e6retrykket rundt. En etterbrenner kan v\u00e6re montert i forlengelse av turbojetmotoren. Det arbeidet som avsettes i turbinen g\u00e5r til \u00e5 trekke kompressoren som sitter p\u00e5 samme aksel som turbinen. Jetfly som Gloster Meteor og F-104 Starfighter hadde turbojetmotorer.<\/p>\n I en turbofan- eller bypassmotor<\/strong> kanaliseres en del av kompressorluften utenom den andre motoren og blandes direkte med eksosluften. Dermed oppn\u00e5s en stor massestr\u00f8m av luft og dermed stor trekkraft, men motoren f\u00e5r et st\u00f8rre frontareal og det er normalt ikke akseptabelt for raske fly.<\/p>\n I de fleste turbofanmotorene sitter kompressorens fan-trinn p\u00e5 en separat, konsentrisk aksel som drives av en separat turbin etter gassgeneratorens turbin. Turbofan-motorer kan gj\u00f8res relativt st\u00f8ysvake fordi fartsforskjellen mellom den sentrale jeteksosen og den luften rundt kan jevnes ut. Mange rutefly, f.eks. Airbus A320 og Boeing 747 har turbofanmotorer.<\/p>\n I en propelturbinmotor<\/strong> (eng. turbopropp) driver turbinakslingen en propell via en girkasse. Samme prinsipp brukes i helikoptere hvor det i stedet er en rotor som drives fra girkassen. Propelturbin-motorer brukes blant annet i ruteflyet Fokker 50.<\/p>\n I en pulserende jetmotor<\/strong> (eng. pulser jet) skjer ikke innsugingen av luft kontinuerlig. Kompressoren er erstattet av bladventiler over hele luftinntaksarealet og drivstoffet spr\u00f8ytes inn bak ventilene. Ved antennelsen stiger trykket i forbrenningssonen slik at ventilene lukkes og gassene slipper ut gjennom eksosen. Dermed faller trykket, ventilene \u00e5pner seg og luft tas inn igjen, og prosessen kan starte forfra. De tyske V1-bombene hadde pulserende jetmotorer som arbeidet med en frekvens p\u00e5 ca. 50 Hz.<\/p>\n I en ramjetmotor<\/strong> foreg\u00e5r kompresjonen av luften i luftinntaket alene og det forst\u00f8vede drivstoffet spr\u00f8ytes direkte inn i motorens indre foran en ring av flammeholdere. En ramjetmotor kan bare fungere n\u00e5r luftfart\u00f8yet flyr over 500 km\/h fordi kompresjonen f\u00f8rst blir stor nok ved h\u00f8y fart; et slik fly m\u00e5 derfor bringes opp i fart p\u00e5 annen vis. Motorene brukes mest i missiler.<\/p>\n Historie<\/strong> En jetmotor er en motortype som spesielt brukes i fly. I prinsippet er jetmotoren et r\u00f8r hvor luft kontinuerlig suges inn, komprimeres, varmes opp ved avbrenning av drivstoff og st\u00f8tes ut med sterkt \u00f8kt fart. Reaksjonen (Newtons lover) gir dermed motoren fremdrift. Virkem\u00e5ten i en gassturbin er den samme, men der benyttes eksosen til \u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4248,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[27],"tags":[],"class_list":["post-4247","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-motor"],"yoast_head":"\n
\nPrinsippet i jetmotoren ble patentert av Frank Whittle i England i 1930. Uavhengig av ham utviklet Hans von Ohain jetmotorer i Tyskland hvor verdens f\u00f8rste flyvning med et lettdrevet fly, eksperimentalflyet Heinkel He 178, fant sted 27.8.1939. Den f\u00f8rste flyvningen i England var med Gloster E. 28\/39 den 15.5.1941. Etter 2. verdenskrig fikk jetmotoren rask dominerende betydning i b\u00e5de milit\u00e6r og sivil bruk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"