M\u00f8belkunst er et nyere begrep som beskriver den kunstneriske utformingen av m\u00f8bler.<\/p>\n
Siden oldtiden har man produsert m\u00f8bler som gjennom form og utsmykking har hevet seg over vanlige bruksm\u00f8bler. B\u00e5de egypterne og assyrerne produserte m\u00f8bler med innlagt dekorasjon, kjente fra flere gravfunn.<\/p>\n
Sittem\u00f8blet var det fineste og med grekerne bledet\u00a0 utviklet en rekke nye former, f.eks. klismosstolen , kjent fra samtidige gjengivelser i relieff og vasemalerier . Foruten tre benyttet grekerne bronse til stoler og sm\u00e5bord.<\/p>\n
Under romerne ble en mer skulpturell m\u00f8belkunst med tronstoler utviklet ( cathedra ) og bord i marmor samt innlagte bronsem\u00f8bler med f.eks. griff og l\u00f8vebein.<\/p>\n
Fra den tidlige middelalderen er det bevart kun noen f\u00e5 m\u00f8bler, blant annet et rikt utsk\u00e5ret elfenbenscathedra fra Ravenna. Med gotikken ble b\u00e5de typer, former og dekorasjoner utviklet. Oppbevaringm\u00f8bler som kister og skap ble utsmykket med utsk\u00e5rne, karvesnittede og malte motiver og ble forsterket gjerne med kunstnerisk utformede beslag.<\/p>\n
Spania og Italia var foregangsland, men ogs\u00e5 fra Sentral-Europa er det bevart eksempler p\u00e5 fantasifullt ornamenterte skap. Med renessansen vant utsk\u00e5rne figurmotiver innpass, blant annet kjente fra de nordtyske brudekistene.<\/p>\n
Det ble laget intarsia til panel i m\u00f8bler og vegger, med perspektiviske illusjonsskapende motiver. Antikkens dekorasjonsformer og arkitektoniske oppbygging preger 1500- og 1600-tallets monumentalm\u00f8bler med det italienske kistem\u00f8belet, cassonen, og innhegningestolen som to karakteristiske typer.<\/p>\n
Det kunstferdig utformet kabinett med mange rom og forskjelligartet utsmykking samt stofftrukne paradesenger er karakteristiske for barokken som imidlertid ogs\u00e5 utviklet enklere, borgerlige m\u00f8bler som ble fulgt opp i f\u00f8lgende perioder.<\/p>\n
Hovedm\u00f8belet i Nord-Europas borgerhjem var veldige skap, enten innlagte eller formet av enkle, arkitektoniske ledd. De ble utkonkurrert senere av den mer bekvemme kommoden. I 1700-tallets Europa fikk man inspirasjon fra \u00f8stasia, men produsere ogs\u00e5 m\u00f8bler etter europeisk forbilde.<\/p>\n
1700-tallet regnes som et h\u00f8ydepunkt innen m\u00f8belkunsten. Her ble det utviklet, med utgangspunkt i Frankrike, tallrike nye typer og former som harmonerte med de rommene de ble plassert i, derfor lenestolen ( berg\u00e8ren ), skrivebordet ( bureauet ), sekret\u00e6ren, kommoden og skatollet.<\/p>\n
Basis for dette var blant annet den h\u00e5ndverksmessige spesialiseringen, utvikling av spesialverkt\u00f8y og utgivelse av m\u00f8nsterblader og b\u00f8ker. Mekaniske m\u00f8bler og de mange sinnrike spesialm\u00f8blene samt de polstrede m\u00f8bler kjennetegner perioden. Vi vet navnet p\u00e5 flere m\u00f8beldesignere og snekkere, blant annet bl.a. A.-C. Boulle, David Roentgen, J.-F. \u0152ben og J.-H. Riesener..<\/p>\n
I tillegg til rike utskj\u00e6ringer ble mer eller mindre skulpturelt utformet bronsebeslag fra 1740-tallet en yndet utsmykking mens forskjellig fargede marmorplater \u00f8kte m\u00f8belets verdi.<\/p>\n
M\u00f8blene ble laget i hele sett, hvor sofaen – som vant innpass – stoler og krakk ble ikledd trekk i silke eller gobelengveving. I England ble det utviklet en selvstendig m\u00f8belstil hvor dekorasjonen underordner seg formen og s\u00e6rlig bruken av uts\u00f8kte tresorter.<\/p>\n
Hvor stilbetegnelsene ofte har tatt navn etter regenten (f.eks. Louis-Quinze), betegnes engelsk m\u00f8belkunst ogs\u00e5 etter de arkitektene som deres stilverker ble normgivende: Chippendale, Hepplewhite, Sheraton og Adam.<\/p>\n
Sentral-Europa fulgte i sporene p\u00e5 fransk m\u00f8belkunst; i Nord-Europa ble dekorasjonens mengde gjerne nedtonet, men ogs\u00e5 her ble det skulpturelle islettet opptatt.<\/p>\n
De typene og dekorasjoner som ble utviklet under rokokkoen fortsatte under den tidlige klassisismen ( Louis-Seize ), n\u00e5 bare med klassisk fortegn. F\u00f8rst med empiren skjedde en markant endring; bronsen ble opprettholdt, men s\u00e5vel selve formen som dekorasjonen blekraftig forenklet. Inspirasjonen fra antikken gjorde seg direkte gjeldende der det under klassisismen var en fri bearbeidelse, like ofte inspirert av renessanse og barokk.<\/p>\n
Samtidig med en gjenkomst til den udekorerete overflaten hvor tresortene ble behandlet til vakre overflater, finner man p\u00e5i 1800-tallets f\u00f8rste del ogs\u00e5 malte og forgylte m\u00f8bler.<\/p>\n
I de tysk\u00f8sterrikske biedermeierm\u00f8blene sees en markant understreking av de rene, geometriske former, noe som til en viss grad ogs\u00e5 preger de nordeuropeiske m\u00f8blene. Mahogni ble foretrukket mot midten av \u00e5rhundret med den glansfulle berlinerpolituren som raskt utkonkurrerte voksbehandlingen. Men ogs\u00e5 lysere tresorter som bj\u00f8rk, kirseb\u00e6r og sitrontre var popul\u00e6rt.<\/p>\n
Ved siden av den franskinspirert empiren levde en borgerlig empire hvor enkelheten var i h\u00f8ysetet med sparsom bruk av innlagte friser og figurmotiver.<\/p>\n
Med historismen begynte industrialiseringen av m\u00f8belkunsten. De sm\u00e5 snekkerverkstedene fikk konkurranse fra st\u00f8rre fabrikker som strukturerte produksjonen i spesialoppgaver.<\/p>\n
De mange renessanse-, barokk-, rokokko- og Louis-Seize-m\u00f8bler ble nesten allemannseie.<\/p>\n
Reaksjonen kom med 1890-tallets art nouveau og jugendstil ; en ny ornamentikk, ofte satt p\u00e5 rokokkolignende m\u00f8belformer blomstret for en periode, f.eks. i \u00c9mile Gall\u00e9s intarsiainnlagte m\u00f8bler.<\/p>\n
Mer dempet ornamentikk finner man\u00a0 f.eks. i den nederlandskbelgiske m\u00f8belkunsten med Henry van de Velde som eksponent mens man med sentrum i Glasgow utviklet et mer hederlig, robust uttrykk med Charles Rennie Mackintosh som foregangsmann og forl\u00f8per for modernismen. En forfinet m\u00f8bel- og interi\u00f8rstil utviklet seg videre under art d\u00e9co.<\/p>\n
1900-tallets m\u00f8belstil har hentet inspirasjonen sin fra de europeiske randomr\u00e5dene: \u00d8sterrikeren Michael Thonets billige, men formsikre sittem\u00f8bler av dampb\u00f8yde rundstokker, den skotske Glasgow-skolens og Wiener Werkst\u00e4ttes line\u00e6re former, utviklet f\u00f8rst og fremst av Josef Hoffmann, kan ses som forl\u00f8pere for funksjonalismens m\u00f8bler.<\/p>\n
For denne perioden hvor det industriproduserte m\u00f8belet var i fokus passer betegnelsen m\u00f8belarkitektur bedre. S\u00e6rlig Bauhaus-skolens forenklede m\u00f8bler med st\u00e5lr\u00f8r satte en standard som imidlertid aldri vant allmenn utbredelse, men inspirerte til mange arkitekttegnede m\u00f8bler.<\/p>\n
Riktignok ble det funksjonalistiske m\u00f8belet utformet kunstnerisk, men som ekte m\u00f8belkunst kan man f.eks. betegne en liten gruppe intarsiainnlagte m\u00f8bler av Carl Malmsten og Hans J. Wegner, skapt i norden etter 2. verdenskrig.<\/p>\n
I denne perioden oppn\u00e5dde nordisk m\u00f8belkunst med Alvar Aalto, Bruno Mathsson og Carl Malmsten, Arne Jacobsen og Hans J. Wegner internasjonal anerkjennelse; sammen med Finn Juhls, B\u00f8rge Mogensens og Poul Kj\u00e6rholms m\u00f8bler ble de eksportert til en lang rekke land.<\/p>\n
Derimot har reaksjonen mot det rene m\u00f8belet i 1900-tallets siste ti\u00e5r v\u00e6rt preget av blant annet av at Ettore Sottsass med designergruppen Memphis og av Philippe Starck har framelsket en produksjon av skulpturelle former i den vestlige verden, hvor forskjellige materialer, farger og former, s\u00e6rlig innen sittem\u00f8blene, tilf\u00f8rer interi\u00f8ret nytt liv.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
M\u00f8belkunst er et nyere begrep som beskriver den kunstneriske utformingen av m\u00f8bler. Oldtiden Siden oldtiden har man produsert m\u00f8bler som gjennom form og utsmykking har hevet seg over vanlige bruksm\u00f8bler. B\u00e5de egypterne og assyrerne produserte m\u00f8bler med innlagt dekorasjon, kjente fra flere gravfunn. Sittem\u00f8blet var det fineste og med grekerne bledet\u00a0 utviklet en rekke nye […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4288,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[30],"tags":[],"class_list":["post-4287","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hus-og-hjem"],"yoast_head":"\n