{"id":4313,"date":"2014-05-20T01:51:39","date_gmt":"2014-05-19T23:51:39","guid":{"rendered":"http:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?p=4313"},"modified":"2019-08-06T12:07:31","modified_gmt":"2019-08-06T10:07:31","slug":"de-50-viktigste-oppdagelsene-verden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/","title":{"rendered":"De 50 viktigste oppdagelsene i verden"},"content":{"rendered":"

Er det Einsteins relativitetsteori? Newtons tyngdekraft? Eller kanskje en helt annen banebrytende oppdagelse som er den aller viktigste oppdagelsen som menneskene har gjort gjennom tidene? Vi k\u00e5rer ingen vinner, men presenterer de 50 viktigste oppdagelsene her.<\/p>\n

1. Jordens form og st\u00f8rrelse<\/strong><\/p>\n

Jorden er formet som en lett flattrykt badeball. I dag kjenner vi dens presise form og st\u00f8rrelse fra foto og radarm\u00e5linger, men faktisk er det bare en raffinert versjon av den modellen som ble laget i greske oldtid.<\/p>\n

2. Oppdagelsen av ingenting<\/strong><\/p>\n

Omkring 1660 oppdaget man «ingenting». Fysikere eksperimenterte spektakul\u00e6rt med kvikks\u00f8lv, fugler og sterke hester og forsto at et rom helt tomt for stoff kan eksistere. I dag kaller vi det tomme ingenting for «m\u00f8rk energi» som fyller ca. 70 prosent av universet.<\/p>\n

3. Den kopernikanske revolusjonen<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 1500-tallet skapte alene Nicolaus Kopernikus et nytt verdensbilde. Han v\u00e5get den fullstendig vanvittige p\u00e5standen at solen, ikke jorden, var universets midtpunkt og at planeten v\u00e5r snurrer rundt solen mens den roterer rundt sin egen akse.<\/p>\n

4. Tycho Brahe og astronomiens gjenf\u00f8dsel<\/strong><\/p>\n

Om kvelden 11. november 1572 s\u00e5 Tycho Brahe med egne ord «det st\u00f8rste av alle mirakler». Miraklet var en stjerne, en supernova som hadde eksplodert omkring 9000 \u00e5r tidligere. Stjernen ledet ham frem til en reformasjon av astronomien.<\/p>\n

5. Keplers planetlover<\/strong><\/p>\n

Gud skapte verden i 3992 f.Kr., mente Johannes Kepler som i1610, i en tilstand av desperasjon, var p\u00e5 sporet av noe nytt og sjokkerende: planetenes bevegelse i solsystemet. Hans radikale og korrekte astronomiske lover ble avvist som hjernespinn.<\/p>\n

6. Newton og gravitasjonsloven<\/strong><\/p>\n

Eplet faller ned p\u00e5 jorden og m\u00e5nen ligger fast i banen sin. Isaac Newtons gravitasjonslov kan forklare universelle lovmessigheter og var kanskje et «ubesindig v\u00e5gestykke». V\u00e5gestykket sto imidlertid uanfektet inntil Einstein kom p\u00e5 banen mer enn 200 \u00e5r senere.<\/p>\n

7. Blodet sirkulerer<\/strong><\/p>\n

Disseksjon av levende dyr og d\u00f8de menn fikk i 1628 William Harvey til \u00e5 g\u00e5 imot den vanlige oppfatningen av menneskekroppen med en provoserende p\u00e5stand om at blod sirkulerer og at hjertet pumper. Det brakte sinnene i kok, men revolusjonerte forst\u00e5elsen v\u00e5r av kroppen.<\/p>\n

8. Fossilenes natur<\/strong><\/p>\n

I 1669 koblet Nicolaus Steno fossiler sammen med en historisk forandring av jorden. Om enn ikke direkte kjettersk var det f\u00f8rst langt senere at rester av utd\u00f8dde dyr som mammuter og ullh\u00e5rete neshorn satte et historisk perspektiv p\u00e5 Guds skaperverk.<\/p>\n

9. Lysets n\u00f8ling – fra R\u00f8mer til Einstein<\/strong><\/p>\n

Inntil h\u00f8sten 1676 tvilte man ikke p\u00e5 at lyset utbrer seg med en uendelig stor fart. Men lyset n\u00f8ler, hevdet Ole R\u00f8mer som gjennom omhyggelige observasjoner av Jupiters innerste m\u00e5ne dristig satte lysets fart til ca. 227.000 km\/ser.<\/p>\n

10. I kroppens syke indre<\/strong><\/p>\n

I mer enn 2000 \u00e5r oppfattet man sykdom som en ubalanse i kroppens v\u00e6sker og man ble behandlet med \u00e5relating. Men Giovanni Morgagni begynte p\u00e5i 1700-tallet \u00e5 obdusere pasienter og oppdaget en ukjent indre verden som revolusjonerte forst\u00e5elsen av sykdom.<\/p>\n

11. Jordens alder<\/strong><\/p>\n

Hvor gammelt er v\u00e5r bl\u00e5 planet? Helt opp til 1700-tallet kranglet bibeleksperter om de eksakte datoene. Det var seri\u00f8se forslag som l\u00f8rdag kveld 22. oktober 4004 f.kr. og 3967 f.Kr. Men tiden har vist noe annet og jorden er mange milliarder \u00e5r gammel.<\/p>\n

12. Lavoisiers kjemiske revolusjon<\/strong><\/p>\n

Antoine-Laurent Lavoisier er en av de f\u00e5 som har st\u00e5tt fadder til en ny form for vitenskap, nemlig den kjemiske revolusjonen i 1775-1790. Han forklarte blant annet forbrenningsprosessen og ga en ny definisjon av grunnstoffer f\u00f8r han ble giljotinert i 1794.<\/p>\n

13. Daltons atomteori<\/strong><\/p>\n

John Dalton oppdaget ikke atomet – det hadde Demokrit allerede gjort i Oldtiden. Men Dalton hevdet at hvert grunnstoff best\u00e5r av en bestemt type atomer med en relativ vekt. Det ble den spede starten p\u00e5 alle senere atom- og molekylteorier.<\/p>\n

14. Vaksinasjon<\/strong><\/p>\n

I 1774 raste en koppeepidemi i S\u00f8r-England og drepte hvert fjerde barn. Men barn som fikk utslett p\u00e5 hendene etter melking av koppesyke kuer ble motstandsdyktige overfor kopper. N\u00e5 fant man ut hvordan man kunne vaksinere mot sykdommer.<\/p>\n

15. Elektromagnetismens oppdagelse<\/strong><\/p>\n

Gnidningselektrisitet og naturlig magnetisme har v\u00e6rt kjente siden oldtiden, men f\u00f8rst omkring 1800 begynte fysikere \u00e5 arbeide med elektrisitet og den eiendommelige magnetiske kraften i jern og st\u00e5l. H.C. \u00d8rsted ble mannen som oppdaget elektromagnetismen.<\/p>\n

16. Den uforgjengelige energien<\/strong><\/p>\n

Energi kan ikke oppst\u00e5 eller forsvinne, men bare endre form. Termodynamikkens f\u00f8rste hovedsetning om energibevaring virker absolutt gyldig og fundamental. Den er s\u00e5 grunnleggende at den er blitt brukt som argument for – og imot – Guds eksistens.<\/p>\n

17. Vitalisme og organisk kjemi<\/strong><\/p>\n

En d\u00f8d gj\u00e6rsaft uten gj\u00e6rceller burde ikke kunne gj\u00e6re. Men da Eduard Buchner i 1897 puttet sukker i en gj\u00e6rsaft, gj\u00e6ret den lystig. Gj\u00e6ring, konkluderte han, er ren og skj\u00e6r kjemi. Fikk han her svaret p\u00e5 det gamle sp\u00f8rsm\u00e5let om det finnes en spesiell livskraft?<\/p>\n

18. Cellel\u00e6ren – alt levende best\u00e5r av celler<\/strong><\/p>\n

Hva er en levende organisme og hvordan kan et befruktet egg p\u00e5 0,1 mm utvikle seg til et komplisert vesen? Frem til 1800-tallet mente man at gud hadde en finger med i spillet. Men tre forskere revolusjonerte forst\u00e5elsen av liv.<\/p>\n

19. Istid og istider<\/strong><\/p>\n

En stor del av landskapet i Europa og Nord-Amerika er formet av enorme ismasser fra Jordens istider. Morener, ledeblokker og skurestriper er tydelige levninger fra en kald fortid. Likevel var teorien om istider kontroversiell s\u00e5 sen som i midten av 1800-tallet.<\/p>\n

20. Darwin og evolusjonstanken<\/strong><\/p>\n

I 1859 forsvant menneskets s\u00e6rstilling p\u00e5 jorden som duk for solen. Da foreslo Charles Darwin at naturlig seleksjon kan forklare hvordan dyre- og plantearter har utviklet seg, og han viste at mennesket bare er et dyr som alle andre.<\/p>\n

21. Arv – Mendel og arvelighetslovene<\/strong><\/p>\n

Hvordan arver man karaktertrekk fra foreldrene? Er det spesielt farens kvaliteter som f\u00f8res videre eller blandes karaktertrekk fra de to kj\u00f8nnene slik at poden blir et gjennomsnitt? En munk med 28.000 erteplanter kunne i midten av 1800-tallet forklare lovmessighetene.<\/p>\n

22. Grunnstoffenes periodiske system<\/strong><\/p>\n

All kjemi er basert p\u00e5 ca. 100 grunnstoffer, og det periodiske systemet angir slektskapet deres. I 1789 kategoriserte man 33 kjemiske grunnstoffer, men det systemet vi kjenner i dag er 80 \u00e5r yngre. Det kunne forutsi enda ukjente grunnstoffer.<\/p>\n

23. Lys er elektromagnetiske b\u00f8lger<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 1860-tallet viste James C. Maxwell at lys er elektromagnetiske b\u00f8lger. Han forente p\u00e5 elegant vis optikken og den nye elektrodynamikken og det er nesten utenkelig at Einstein ville kommet fram til relativitetsteorien sin uten Maxwells ligninger.<\/p>\n

24. Bakterier – et mikroskopisk liv<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 1880-tallet oppdaget man bakteriene – en mikroskopisk, men absolutt avgj\u00f8rende underverden. Det ble en euforisk tid fordi man i \u00e5rhundre hadde lett i blinde etter sykdommenes \u00e5rsaker. P\u00e5 gaten begynte man til og med \u00e5 kalle hverandre for «mikroben» eller «basillen».<\/p>\n

25. R\u00f6ntgens usynlige str\u00e5ler<\/strong><\/p>\n

R\u00f8ntgenstr\u00e5ling ble oppdaget ved en tilfeldighet i november 1895, men ble en \u00f8yeblikkelig sensasjon. Man kunne n\u00e5 lyse gjennom hud og h\u00e5r og se inn i menneskekroppen. Den f\u00f8rste Nobelprisen i fysikk ble ogs\u00e5 gitt til oppdageren av de usynlige str\u00e5lene, R\u00f6ntgen.<\/p>\n

26. Hormoner – kroppens kjemiske kommunikasjon<\/strong><\/p>\n

Dansende frosker var med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5vise nervesystemet og beryktede hundefors\u00f8k spiller en essensiell rolle i oppdagelsen av de fantastiske hormonene som reiser med blodet ut i kroppen og f\u00e5r oss til \u00e5 vokse, kj\u00f8nnsmodne og bli klar til kamp.<\/p>\n

27. Den forbausende radioaktiviteten<\/strong><\/p>\n

I februar 1896 tok Henri Becquerel opp en innpakket fotografisk plate og et uranmineral fra en skuff og s\u00e5 til forbauselsen sin at platen var eksponert: Radioaktiviteten var oppdaget. To \u00e5r senere fant Marie Curie flere meget\u00a0 potente og farlige radioaktive kilder.<\/p>\n

28. Et himmelsk grunnstoff<\/strong><\/p>\n

«Vi kan aldri p\u00e5 noen m\u00e5te utforske stjernenes kjemiske sammensetning», fastslo Auguste Comte i 1833. Men han tok feil. Mindre end 30 \u00e5r senere var forskere godt i gang med \u00e5 utforske det umulige – kjemien i stjernene.<\/p>\n

29. Einsteins relativitetsteori<\/strong><\/p>\n

Et menneske i stor fart eldes langsommere enn et menneske i hvile. Det er ett av de absurde resultatene av Albert Einsteins relativitetsteori. Verden s\u00e5 m\u00e5pende p\u00e5 da han i 1905 presenterte et radikalt nytt bilde av rom, tid, energi, masse og tyngde.<\/p>\n

30. Niels Bohr og atomets struktur<\/strong><\/p>\n

Niels Bohrs epokegj\u00f8rende teori om atomets arkitektur knyttet sammen atomets struktur med den mystiske kvanteteorien. Hans opprinnelige modell avgikk ved d\u00f8den i 1925, men den var et gigantisk framskritt for forst\u00e5elsen av atomet – et mirakel, mente Einstein.<\/p>\n

31. Fikseringen av luftens nitrogen<\/strong><\/p>\n

To kjemikere utviklet i begynnelsen av 1900-tallet en prosess som omdanner luftens nitrogen til ammoniakk. Prosessen f\u00f8rte til storproduksjon av nitrogenholdige gj\u00f8dsler som var avgj\u00f8rende for landbruket – og ga en veritabel befolkningseksplosjon.<\/p>\n

32. Nordlysets g\u00e5te<\/strong><\/p>\n

Nordlyset<\/a> – dette forunderlige lysfenomenet. Er det et skjebnesvangert varsel fra gud eller kanskje en magnetisk utladning? Da man for alvor tok livtak med nordlyset var spesielt nordlysets spektrallinjer og s\u00e6rlig den mystiske gr\u00f8nne fargen interessante.
\n33. Den dynamiske Jorden<\/strong><\/p>\n

Da Alfred Wegener i 1915 p\u00e5sto at alle landmasser for 300 millioner \u00e5r siden var samlet i et superkontinent som langsomt br\u00f8t fra hverandre ble han buet ut. Han fr\u00f8s i hjel p\u00e5 Gr\u00f8nland og opplevde ikke at platetektonikken hans seiret.<\/p>\n

34. Fr\u00f8hjerter og hjernekjemi<\/strong><\/p>\n

Bankende fr\u00f8hjerter viste i 1921 hvordan nerver sender signaler til organene. N\u00e5 var banen tegnet opp for det nesten umulige prosjektet: Hvordan virker hjernen? I dag har vi funnet lystsenteret og forbindelsen mellom spillegalskap og narkomani i den mystiske hjernen.<\/p>\n

35. Den makel\u00f8se kvantemekanikken<\/strong><\/p>\n

Kvantemekanikken er i dag akseptert som en grunnleggende teori om stoff og str\u00e5ling (ja, i prinsippet om allting) og er utrolig presis. Men kvantemekanikken er en vanskelig st\u00f8rrelse og selv oppdagerne dens forsto bare litt av det de hadde funnet.<\/p>\n

36. Et univers av galakser<\/strong><\/p>\n

Vi lever p\u00e5 et lite st\u00f8vfnugg i universet, som vi kaller jorden. Her virvler vi rundt solen som bare er en av flere enn 200 milliarder stjerner i den enorme Melkevei. Og Melkeveien er bare en galakse i et avgrunnsdypt univers.<\/p>\n

37. Grunnleggende livsprosesser – sitrus og atp<\/strong><\/p>\n

Alt levende p\u00e5 jorden stammer fra samme opphav og derfor er de grunnleggende stoffskifteprosessene forbausende like hos alle levende organismer – fra mygg til mennesker. Denne oppdagelsen f\u00f8rte til den moderne biokjemien.<\/p>\n

38. Mirakelmiddelet penicillin<\/strong><\/p>\n

Den f\u00f8rste behandlet pasienten d\u00f8de, men i sivilisasjonens lange historie har intet legemiddel medf\u00f8rt en s\u00e5 drastisk endring i sykdomsbehandlingen som penicillin. Vidunderstoffet stammer fra muggsopper og i begynnelse tok det m\u00e5neder \u00e5 lage bare en teskje.<\/p>\n

39. Universet utvider seg<\/strong><\/p>\n

Universet er et fryktinngytende begrep, kanskje mer fryktinngytende enn noe annet. Spesielt fryktinngytende er det at dette kanskje uendelige universet blir st\u00f8rre og st\u00f8rre. Galaksene flykter fra hverandre, raskere og raskere.<\/p>\n

40. Legemidler – fra blinde leger til blinde fors\u00f8k<\/strong><\/p>\n

Antallet uvirksomme og skadelige behandlinger var tidligere sjokkerende stort fordi leger og pasienter lenge lot seg narre av deres egen godtroenhet. F\u00f8rst etter andre verdenskrig fant man resepten p\u00e5 det ultimate pasientfors\u00f8ket, som sikrer at legemidler virker i dag.<\/p>\n

41. Radioastronomiens barndom<\/strong><\/p>\n

Med et stort antenneanlegg rettet mot himmelen ville en nysgjerrig radioingeni\u00f8r i 1931 finne ut hvorfor langdistansesamtaler ble forstyrret av en svak vislende st\u00f8y. Det viste seg at han h\u00f8rte radiob\u00f8lger fra Melkeveien.<\/p>\n

42. Jordens indre<\/strong><\/p>\n

Jordskjelv, vulkanutbrudd og geysirer er voldsomme uttrykk for Jordens indre. Men kvinnen som oppdaget v\u00e5r planets kjerne formulerte seg ytterst forsiktig om hypotesen sin i en artikkel fra 1936 med den enkle, men g\u00e5tefulle tittel «P».<\/p>\n

43. Hypotesen om et big bang<\/strong><\/p>\n

For 13, 8 mrd. \u00e5r siden oppsto universet. I en rasende fart ekspanderte det fra en ekstrem kompakt og varm urtilstand og ble til alt vi kjenner. P\u00e5 1930-tallet mente mange at det var ren volapyk og matematisk hjernespinn.<\/p>\n

44. Mikrob\u00f8lger fra universets f\u00f8dsel<\/strong><\/p>\n

Oppsto universet som et big bang eller har et uendelig univers alltid eksistert? Det kranglet forskerne om inntil oppdagelsen av den kosmiske bakgrunnsstr\u00e5lingen som gjorde big bang-teorien til seierherre og ga massevis av ny kunnskap.<\/p>\n

45. Livets opprinnelse<\/strong><\/p>\n

Hvordan oppsto livet p\u00e5 jorden? Inntil Middelalderen mente man at liv oppsto spontant. P\u00e5 1950-tallet gikk amerikanske forskere tettere p\u00e5 livets opprinnelse ved \u00e5 mime Jordens tidlige atmosf\u00e6re og skape organiske stoffer.<\/p>\n

46. Dna – gener og arvematerialet<\/strong><\/p>\n

Dna b\u00e6rer v\u00e5r genetiske kode og det tok nesten 100 \u00e5r \u00e5 erkjenne. I 1953 kunne forskere endelig beskrive dna`ets struktur og selv om det er en av biologiens st\u00f8rste oppdagelser er det fremdeles en g\u00e5te hvordan arvematerialet omformes til komplisert liv.<\/p>\n

47. Epigenetikk – arvelige p\u00e5virkninger og forandringer<\/strong><\/p>\n

En katastrofal hungersn\u00f8d i Nederland i 1944-45 og en rekke forbl\u00f8ffende oppdagelser av at hungersn\u00f8den p\u00e5virker forekomsten av livsstilssykdommer i flere generasjoner ble starten p\u00e5 epigenetikken. Konsekvensene er sjokkerende.<\/p>\n

48. Buckyball – det vakreste molekylet<\/strong><\/p>\n

I 1874 ble Jacobus van’ t Hoff latterliggjort da han p\u00e5sto at karbon danner bindinger i tre dimensjoner. Men han hadde rett og 111 \u00e5r senere f\u00f8rte det til oppdagelsen av verdens vakreste molekyl, med et potensial vi bare har sett begynnelsen av.<\/p>\n

49. En verden av planeter<\/strong><\/p>\n

Jorden er den eneste planeten som vi med sikkerhet vet huser liv og vi skal 3,8 milliarder \u00e5r tilbake i tiden for \u00e5 finne spor av det f\u00f8rste primitive livet. Men vi er fascinerte av tanken om liv i andre planetsystemer.<\/p>\n

50. Den m\u00f8rke energien<\/strong><\/p>\n

Universet er fylt med en merkelig energi som f\u00e5r det til \u00e5 utvide seg med stadig st\u00f8rre hast. Vi vet faktisk ikke hva det er, men i det miste har mysteriet f\u00e5tt et navn: «M\u00f8rk energi» – den kanskje st\u00f8rste av vitenskapens g\u00e5ter.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Er det Einsteins relativitetsteori? Newtons tyngdekraft? Eller kanskje en helt annen banebrytende oppdagelse som er den aller viktigste oppdagelsen som menneskene har gjort gjennom tidene? Vi k\u00e5rer ingen vinner, men presenterer de 50 viktigste oppdagelsene her. 1. Jordens form og st\u00f8rrelse Jorden er formet som en lett flattrykt badeball. I dag kjenner vi dens presise […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4314,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[31],"tags":[],"class_list":["post-4313","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-samfunn"],"yoast_head":"\n>> De 50 viktigste oppdagelsene i verden <<<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\">> De 50 viktigste oppdagelsene i verden <<\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Er det Einsteins relativitetsteori? Newtons tyngdekraft? Eller kanskje en helt annen banebrytende oppdagelse som er den aller viktigste oppdagelsen som menneskene har gjort gjennom tidene? Vi k\u00e5rer ingen vinner, men presenterer de 50 viktigste oppdagelsene her. 1. Jordens form og st\u00f8rrelse Jorden er formet som en lett flattrykt badeball. I dag kjenner vi dens presise […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Webforumet.no\/nytte\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2014-05-19T23:51:39+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2019-08-06T10:07:31+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/store-oppdagelser.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1600\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Terje E.\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Terje E.\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"11 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Terje E.\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"headline\":\"De 50 viktigste oppdagelsene i verden\",\"datePublished\":\"2014-05-19T23:51:39+00:00\",\"dateModified\":\"2019-08-06T10:07:31+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/\"},\"wordCount\":2237,\"commentCount\":0,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/store-oppdagelser.jpg\",\"articleSection\":[\"Samfunn\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/\",\"name\":\">> De 50 viktigste oppdagelsene i verden <<\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/store-oppdagelser.jpg\",\"datePublished\":\"2014-05-19T23:51:39+00:00\",\"dateModified\":\"2019-08-06T10:07:31+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/store-oppdagelser.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/store-oppdagelser.jpg\",\"width\":1600,\"height\":1200},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"De 50 viktigste oppdagelsene i verden\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\",\"name\":\"Webforumet.no\\\/nytte\",\"description\":\"Nyttige artikler\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\",\"name\":\"Terje E.\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":">> De 50 viktigste oppdagelsene i verden <<","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":">> De 50 viktigste oppdagelsene i verden <<","og_description":"Er det Einsteins relativitetsteori? Newtons tyngdekraft? Eller kanskje en helt annen banebrytende oppdagelse som er den aller viktigste oppdagelsen som menneskene har gjort gjennom tidene? Vi k\u00e5rer ingen vinner, men presenterer de 50 viktigste oppdagelsene her. 1. Jordens form og st\u00f8rrelse Jorden er formet som en lett flattrykt badeball. I dag kjenner vi dens presise […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/","og_site_name":"Webforumet.no\/nytte","article_published_time":"2014-05-19T23:51:39+00:00","article_modified_time":"2019-08-06T10:07:31+00:00","og_image":[{"width":1600,"height":1200,"url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/store-oppdagelser.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Terje E.","twitter_misc":{"Skrevet av":"Terje E.","Ansl. lesetid":"11 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/"},"author":{"name":"Terje E.","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"headline":"De 50 viktigste oppdagelsene i verden","datePublished":"2014-05-19T23:51:39+00:00","dateModified":"2019-08-06T10:07:31+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/"},"wordCount":2237,"commentCount":0,"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/store-oppdagelser.jpg","articleSection":["Samfunn"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/","name":">> De 50 viktigste oppdagelsene i verden <<","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/store-oppdagelser.jpg","datePublished":"2014-05-19T23:51:39+00:00","dateModified":"2019-08-06T10:07:31+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/#primaryimage","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/store-oppdagelser.jpg","contentUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/store-oppdagelser.jpg","width":1600,"height":1200},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/de-50-viktigste-oppdagelsene-verden\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"De 50 viktigste oppdagelsene i verden"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/","name":"Webforumet.no\/nytte","description":"Nyttige artikler","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a","name":"Terje E."}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4313","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4313"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4313\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6210,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4313\/revisions\/6210"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4314"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4313"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4313"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4313"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}