Den f\u00f8rste behandlet pasienten d\u00f8de, men i sivilisasjonens lange historie har ikke noe legemiddel medf\u00f8rt en s\u00e5 drastisk endring i sykdomsbehandlingen som penicillin. Vidunderstoffet stammer fra muggsopp, og i begynnelse tok det m\u00e5neder \u00e5 lage bare en teskje.<\/p>\n
Da penicillin i 1944 endelig kunne produseres industrielt ble det straks kalt et «eventyr» og et «mirakelmiddel» i b\u00e5de norske og utenlandske aviser. Det var faktisk behov for de st\u00f8rste overskriftene n\u00e5r borgerne skulle informeres om dette nye vidunderstoffet som stammet fra muggsopp.<\/p>\n
Penicillinpreparater endret med ett en rekke vanlige og farlige sykdommer til kun \u00e5 bli noen irriterende lidelser som kunne behandles med en enkelt penicillinkur. Pasienter med adgang til en kur ble befridd for den ellers vanlige d\u00f8dsangsten som lurte ved infeksjonssykdommer som f.eks. lungebetennelse, barselfeber, difteri og bakteriell hjernehinnebetennelse. Det er derfor lett \u00e5 forst\u00e5 begeistringen i helsestellet og hos den norske pressen da penicillin p\u00e5 n\u00e6rmest magisk vis helbredet pasienter som \u00e5ret f\u00f8r hadde havnet i graven.<\/p>\n
Men hvordan kom man fram til masseproduksjonen av penicillin i 1944? Den historien f\u00f8lger her.<\/p>\n
Oppdagelsen av bakteriene p\u00e5 slutten av 1800-tallet avf\u00f8dte en veritabel jakt p\u00e5 bakteriedrepende kjemiske substanser. Karbolsyre, som Joseph Lister i 1867 innf\u00f8rte til desinfeksjon p\u00e5 operasjonssalene, var et kjent middel p\u00e5 linje med f.eks. eter, klorkalk, jod og kvikks\u00f8lvforbindelser. Det var bare den haken ved dem at de var giftige \u00e5 innta. I 1910 vekket den tyske legen Paul Ehrlich (1854-1915) stor oppsikt ved \u00e5 lansere det f\u00f8rste antibakterielle legemidlet Salvarsan til innvortes bruk. Stoffet var en kjemisk modifikasjon av en giftig arsenikkforbindelse og ble ogs\u00e5 kalt for nr. 606 fordi det var det sjette stoffet i den sjette gruppen av kjemiske substanser som Ehrlich hadde pr\u00f8vd mot bakterielle infeksjoner.<\/p>\n
Med andre ord hadde det v\u00e6rt en noks\u00e5 lang prosess \u00e5 komme til dette legemidlet. Men det virket med stor suksess mot syfilis selv om det hadde en del bivirkninger. S\u00e5 vitenskapen hadde f\u00e5tt et stoff som virket mot noen f\u00e5 sykdommer, men den sto fremdeles med en uforl\u00f8st dr\u00f8m om \u00e5 nedkjempe bakterielle folkesykdommer med et enkelt legemiddel.<\/p>\n
Denne dr\u00f8mmen begynte s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 bli til virkelighet da legen Alexander Fleming (1881-1955) i 1928 kom p\u00e5 sporet av penicillin. Fleming var bakteriolog og var involvert i utviklingen av vaksiner p\u00e5 St. Marys Hospital i London. Under 1. Verdenskrig hadde han arbeidet p\u00e5 et milit\u00e6rsykehus i Boulogne i Frankrike hvor han s\u00e5 bakterienes herjinger n\u00e5r skudd- og operasjonss\u00e5r ble betente, r\u00f8de og hevde og deretter ganske ofte utviklet seg til livsfarlige blodforgiftninger.<\/p>\n
P\u00e5 sykehusets laboratorium unders\u00f8kte Fleming de anvendte desinfeksjonsmidlene og konkluderte at flere av v\u00e6skene var skadelige fordi de \u00f8dela de hvite blodlegemene som skulle beskytte s\u00e5ret mot bakterier. Etter krigen, n\u00e6rmere bestemt i 1921, gjorde Fleming den tilfeldige, men bemerkelsesverdige oppdagelse at nesesekret var bakteriedrepende n\u00e5r det ble dryppet p\u00e5 bakteriekulturer. Etter \u00e5 ha gjort den forbausende oppdagelsen med et tilfelle gikk han systematisk til verks og fant at t\u00e5rer, spytt, sekret fra hoste, blod og flere andre kroppsv\u00e6sker hadde lignende virkninger. Da han var sikker i saken sin navnga han stoffet «lysozym» og publiserte oppdagelsen som imidlertid ikke ble m\u00f8tt med s\u00e6rlig stor interesse.<\/p>\n
Igjen i 1928 n\u00e6rmest falt Fleming over enda et betydningsfullt fenomen da han, etter en sommerferie, kom over en etterlatt beholder med en bakteriekultur hvor en muggsopp hadde drept en del av bakteriekulturen. Muggsoppen skilte tilsynelatende ut en v\u00e6ske som kunne drepe bakteriene i n\u00e6rheten. Det var interessant. Han tok n\u00e5 en pr\u00f8ve av muggsoppen og lot den gro p\u00e5 et n\u00e6ringssubstrat, hvor den ble til en gr\u00f8nn filtagtig masse. Herfra samlet opp han soppens utskilte saft og begynte \u00e5 eksperimentere. Saften dryppet han p\u00e5 forskjellige sykdomsfremkallende bakterier og det viste seg at flere ble dreptl. Virkningen besto selv om Fleming fortynnet v\u00e6sken opp mot 800 ganger.<\/p>\n
Muggsaften skulle raskt vise seg \u00e5 v\u00e6re det sterkeste antibakterielle stoffet man kjente. Stoffet gjorde ikke dyr syke n\u00e5r Fleming f.eks. injiserte stoffet i blodbanen p\u00e5 en kanin eller i bukhulen p\u00e5 en mus. En kollega som var soppeforsker identifiserte soppen som tilh\u00f8rende Penicillium notatum-familien. Fleming gjorde enkelte pasientfors\u00f8k og helbredet blant annet en \u00f8yenbetennelse med saften fra penicilliumsoppen.<\/p>\n
Utfordringen for Fleming var \u00e5 isolere den aktive substansen. Han satte to yngre leger til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 isolere stoffet – uten hell. Fleming gikk ikke videre med den kjemiske siden av arbeidet. I 1929 skrev han en tidsskriftsartikkel om eksperimentene sine, men igjen var det sv\u00e6rt sm\u00e5tt med interesse i fenomenet, og noen \u00e5r senere opph\u00f8rte han med \u00e5 forske i penicillin.<\/p>\n
Vi skal 10 \u00e5r lengre frem til slutten av 1930-tallet, hvor en gruppe vitenskapsmenn i Oxford ble interessert i fors\u00f8kene med penicilliumsoppen. Gruppen studerte i f\u00f8rste omgang cellers biokjemi, men da de s\u00e5 penicillinets potensielle muligheter i pasientbehandlingen fikk det raskt hovedrollen. Akkurat som Fleming hadde de vansker med \u00e5 utvinne den aktive substansen fra muggsoppen, som ble dyrket i lange rekker av leirkrukker i laboratoriet. Men i 1940 klarte laget, ledet av legen Howard Walter Florey (1898-1968) og kjemikeren Ernst B. Chain (1906-1979), \u00e5 utkrystallisere en brunlig penicillinholdig og ytterst potent substans. Fortynnet en million ganger kunne stoffet fremdeles hemme bakterievekst og var ikke giftig for fors\u00f8ksdyrene mus, rotter og katter.<\/p>\n
I mars 1940 fulgte s\u00e5 et dyrefors\u00f8k som siden er blitt legendarisk. Her brukte de femti mus som alle fikk spr\u00f8ytet livsfarlige streptokokkbakterier i blodbanen. 24 timer senere var alle ubehandlede mus d\u00f8de mens 24 av 25 behandlede mus levde i beste velg\u00e5ende.<\/p>\n
N\u00e5 manglet bare de f\u00f8rste pasientfors\u00f8kene, og det var en utfordring, fordi mennesker er 3000 ganger st\u00f8rre enn mus og derfor krevde 3000 ganger s\u00e5 mye stoff. Laboratoriet ble n\u00e5 omdannet til en mindre penicillinfabrikk og det tok m\u00e5neder \u00e5 produsere en str\u00f8ken teskje av det brunlige stoffet. Et \u00e5r senere hadde de produsert stoff til behandling av en pasient. Det ble en politibetjent, hans kropp var infisert med den samme bakterien, Streptococcus pyogenes, som hadde tatt livet av de ubehandlede musene. Penicillinet drepte infeksjonen og etter fem dager var politimannen feberfri. Ironisk nok gikk de tom for penicillin og betjenten d\u00f8de. Florey reiste n\u00e5 til USA for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st de store produksjonsvanskelighetene og han fikk den amerikanske staten og mer enn ti farmas\u00f8ytisk bedrifter til \u00e5 engasjere seg i en masseproduksjon. Tre \u00e5r senere, p\u00e5 D-dagen, var produksjonen s\u00e5 h\u00f8y at alle allierte soldater kunne behandles med det nye vidunderstoffet.<\/p>\n
I boken The Story of Penicillin (1945) kalte den amerikanske journalisten John D. Ratcliff (1903-1973) Flemings oppdagelse for en «vitenskapelig kuriositet», uten entrepren\u00f8ren Howard Florey og en amerikansk farmas\u00f8ytisk industri ville det ikke blitt til en av historiens aller st\u00f8rste medisinske landevinninger. Penicillinets historie er et godt eksempel p\u00e5 at moderne forskning ofte er lagarbeid, ikke et enkeltsmannprosjekt. Flemings gode iakttagelsesevne og hans store nysgjerrighet var avgj\u00f8rende for at han gjorde den epokegj\u00f8rende oppdagelsen i stedet for bare \u00e5 kassere den forurensede bakteriekulturen. Fleming, Florey og Chain fikk ogs\u00e5 i fellesskap Nobelprisen i 1945.<\/p>\n
Linker om penicillin: Penicillin sensitive children<\/a> | Danger of Penicillin Injection<\/a> |\u00a0Penicillin Side Effects\u00a0 | Myter om antibiotika<\/a>\u00a0 |\u00a0Farlige superbakterier<\/p>\n Det var litt av en tilfeldighet at forskningen fant fram til penicillin. Men ikke desto mindre er det en oppdagelse som siden har reddet millioner av menneskeliv.<\/p>\n Oxford-betjenten Albert Alexander var p\u00e5 mange m\u00e5ter en uheldig mann. Etter \u00e5 ha sk\u00e5ret seg i munnen p\u00e5 en rosentorn fikk han en infeksjon av b\u00e5de stafylokokker og streptokokker. Han fikk h\u00f8y feber og m\u00e5tte fjerne \u00f8ye sitt p\u00e5 sykehuset i Oxford.<\/p>\n Albert Alexander var d\u00f8ende uten at legene i praksis kunne gj\u00f8re noe. Men p\u00e5 samme tid var forskere p\u00e5 universitetet i Oxford p\u00e5 utkikk etter den f\u00f8rste fors\u00f8kspersonen man kunne pr\u00f8ve det nye mirakelmiddelet penicillin p\u00e5. Det hadde hittil bare v\u00e6rt pr\u00f8vd p\u00e5 mus.<\/p>\n Albert Alexander ble valgt ut og 12. februar 1941 fikk han den f\u00f8rste dosen. Umiddelbart sank feberen, infeksjonen var p\u00e5 tilbaketog, og Alexander fikk appetitten tilbake. Dessverre for Alexander hadde forskerne p\u00e5 det tidspunktet bare penicillin nok til \u00e5 behandle ham i fem dager og han d\u00f8de 15. mars samme \u00e5r.<\/p>\n Hadde Albert Alexander blitt syk bare noen \u00e5r senere hadde han sannsynligvis overlevd sykdommen sin for det tok ikke mange \u00e5r f\u00f8r penicillins fulle potensial ble forl\u00f8st gjennom masseproduksjon.<\/p>\n Hvis vi tar menneskehetens historie er det ikke noen medisinsk behandling som har v\u00e6rt s\u00e5 epokegj\u00f8rende, enest\u00e5ende og fantastisk. I avisene ble det brukt ordene «eventyr» og «mirakel». Det er fullstendig berettiget. En rekke folkesykdommer med h\u00f8y d\u00f8delighet p\u00e5 10, 20 og 30 prosent som f.eks. ungebetennelse og barselfeber kunne plutselig behandles, slik at folk overlevde. Opp til 1900-tallet var epidemiene menneskehetens st\u00f8rste trussel. Infeksjonssykdommer kunne inntil da ramme et helt land eller omr\u00e5de og skape d\u00f8d og \u00f8deleggelse i alle aldersklasser.<\/p>\n Men oppdagelsen av penicillin ble i sin tid ogs\u00e5 kalt for en kuriositet. Hvorfor?<\/strong><\/p>\n En amerikansk journalist skrev det slik litt provoserende fordi mannen bak oppdagelsen, Alexander Fleming s\u00e5 \u00e5 si ikke fikk den utenfor d\u00f8ren. Fleming endte med \u00e5 beskrive oppdagelsen i en vitenskapelig artikkel. F\u00f8rst 10 \u00e5r senere gjorde forskere fra universitetet i Oxford, med Howard Florey og Ernest Chain i spissen, den brukbar til behandling av mennesker.<\/p>\n Hvorfor lyktes det ikke for Fleming?<\/strong><\/p>\n Fleming var litt av den gamle skolen. Han var bakteriolog og hadde laboratoriet sitt. Her fant han ut at det var et spennende stoff i sekretet fra muggsoppen, og s\u00e5 satte han noen av sine vitenskapelige assistenter som var yngre leger til \u00e5 isolere det. Men det lyktes ikke og s\u00e5 ebbet det ut. Fleming gjorde ikke mer med det, nok fordi han ikke var en entrepren\u00f8rtype som de to forskerne i Oxford.»<\/p>\n S\u00e5 det kuri\u00f8se best\u00e5r i at Fleming ikke fikk gjort oppdagelsen kjent?<\/strong><\/p>\n Ja, det forble hos ham basisforskning og ikke noe som forl\u00f8ste det medisinske potensialet.<\/p>\n Hvorfor ble det slik?<\/strong><\/p>\n Fleming blir beskrevet som en litt beskjeden mann som ikke gjorde mye ut av seg selv. Han har kanskje hatt visjonen, men han har ikke v\u00e6rt typen som gikk ut og solgte id\u00e9ene sine, som man jo kan si at moderne naturvitenskapsmenn i h\u00f8y grad er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re i dag. Det gjorde ikke Fleming, selv om han kanskje visste at det var et potensial. Han fors\u00f8kte ikke \u00e5 reise penger og engasjere omverdenen.»<\/p>\n Men det er jo fantastisk \u00e5 st\u00e5 med en oppdagelse som kanskje kan redde millioner av menneskeliv, og s\u00e5 skjer det ikke noe?<\/strong><\/p>\n Ja, det er mystisk. Om \u00e5rsaken var uhell eller noe psykologisk, skal man ikke si. Men han valgte noen yngre leger til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 isolere stoffet. Der skulle han kanskje i stedet ha valgt noen profesjonelle kjemikere. Han hadde nok ikke tilstrekkelig drive og var ikke visjon\u00e6r nok.»<\/p>\n Senere tok han jo revansje?<\/strong><\/p>\n Ja, han kom raskt p\u00e5 banen igjen og ble ambassad\u00f8r for prosjektet da han oppdaget at Oxford-forskerne hadde suksess. Fleming var sv\u00e6rt im\u00f8tekommende overfor pressen og reiste rundt i verden og holdt foredrag. Det var Oxford-forskerne kanskje litt misforn\u00f8yde med. Han skulle jo heller ikke ta hele \u00e6ren? Man kan f\u00f8le at det var litt konkurranse om hvem som hadde \u00e6ren for oppdagelsen.<\/p>\n Utover at det var en kuriositet, s\u00e5 var det ogs\u00e5 litt tilfeldig at Fleming fant denne livgivende muggsaften?<\/strong><\/p>\n Det er jo det som gj\u00f8r historien s\u00e5 fantastisk. Han lot noen vekstplater med bakterier st\u00e5 i sitt lille laboratorium og da han kom hjem fra ferie var det i mellomtiden falt en muggsopp gjennom vinduet og ned p\u00e5 vekstplaten. Han kunne se at bakterier i n\u00e6rheten av muggsoppen var d\u00f8de. Det skj\u00f8nte han \u00f8yeblikkelig, han dyrket muggsoppen og fant ut at den drepte en rekke bakterier. Gjennom dyrefors\u00f8k fant han ogs\u00e5 ut at den ikke er farlig for dyr. Han utf\u00f8rte helt korrekte fors\u00f8k og gikk nesten hele veien. Men det var en tilfeldighet at han oppdaget potensialet.<\/p>\n Det at penicillin ikke er farlig for dyr er jo det essensielle i denne oppdagelsen?<\/strong><\/p>\n Ja, man hadde innen bakteriologien i mange \u00e5r lett etter et bakteriedrepende stoff. Man fant en rekke stoffer som kunne drepe bakterier p\u00e5 huden – f.eks. jod. Men de var alle sammen giftige \u00e5 spise. Den tyske legen Paul Ehrlich lanserte i 1910 stoffet Salvarsan som kunne behandle syfilis – men det var bare for \u00e8n sykdom. F\u00f8rst p\u00e5 1920-tallet forl\u00f8ste man med penicillin den dr\u00f8mmen som oppsto med bakteriologien 50 \u00e5r tidligere.<\/p>\n Den konklusjonen n\u00e6rmet Fleming seg tross alt?<\/strong><\/p>\n Han hadde en legestudent som hadde \u00f8yenbetennelse. Han dryppet muggsaften i \u00f8ynene p\u00e5 ham og behandlet sykdommen, men det var jo ikke noe som man kunne spr\u00f8yte inn i blodbanen. Det etterf\u00f8lgende arbeidet ble aldri til annet enn en karakteristikk av stoffet. Han sto med det biologiske materialet, men han kunne ikke isolere den aktive substansen.<\/p>\n Det kunne de i Oxford?<\/strong><\/p>\n Det var et enormt arbeid. Det neste store skrittet ble \u00e5 lage tilstrekkelig aktivt stoff til det f\u00f8rste fors\u00f8ket. Her skal ogs\u00e5 amerikanerne ha en stor del av \u00e6ren for det var de som fikk penicillin inn i industriell produksjon.<\/p>\n Penicillins suksess skal alts\u00e5 ikke bare skrives til Fleming?<\/strong><\/p>\n «Nei, det er ikke \u00e8n manns verk. Fleming oppdaget muggsoppens naturlige helbredende egenskaper. Senere var det et st\u00f8rre forskerteam som i Oxford m\u00e5lrettet isolerte substansen over en \u00e5rrekke. Det er klassisk «one man-forskning» kombinert med innsatsen fra et moderne forskerteam som gjorde at vi fikk penicillin.<\/p>\n Og det som begynte som en kuriositet, endte med \u00e5 redde massevis av menneskeliv?<\/strong><\/p>\n Og gj\u00f8r det den dag i dag. Vi bruker fortsatt penicillin i Norge som livreddende behandling.»<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Den f\u00f8rste behandlet pasienten d\u00f8de, men i sivilisasjonens lange historie har ikke noe legemiddel medf\u00f8rt en s\u00e5 drastisk endring i sykdomsbehandlingen som penicillin. Vidunderstoffet stammer fra muggsopp, og i begynnelse tok det m\u00e5neder \u00e5 lage bare en teskje. Da penicillin i 1944 endelig kunne produseres industrielt ble det straks kalt et «eventyr» og et «mirakelmiddel» […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4394,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[25],"tags":[],"class_list":["post-4391","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-sykdom"],"yoast_head":"\nSp\u00f8rsm\u00e5l og svar om penicilliets utvikling<\/h2>\n
Da mugg ble til livgivende medisin<\/h3>\n