{"id":4501,"date":"2014-05-24T20:26:23","date_gmt":"2014-05-24T18:26:23","guid":{"rendered":"http:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?p=4501"},"modified":"2023-10-03T13:59:56","modified_gmt":"2023-10-03T11:59:56","slug":"dna-gener-og-arvemateriale","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/","title":{"rendered":"DNA – gener og arvemateriale"},"content":{"rendered":"
\n

DNA b\u00e6rer den genetiske koden v\u00e5r, det tok nesten 100 \u00e5r \u00e5 erkjenne. I 1953 kunne forskere endelig beskrive DNAets struktur og selv om det er en av biologiens st\u00f8rste oppdagelser er det fremdeles en g\u00e5te hvordan arvematerialet omgj\u00f8res til komplisert liv.<\/p>\n<\/div>\n

Mens munken Gregor Mendel<\/a> (1822-1884) p\u00e5 1850-tallet beskrev lovene for arvelighet i det dav\u00e6rende \u00d8sterrike-Ungarn, oppdaget den sveitsiske biologen Johannes Friedrich Miescher (1844-1895) et fosforrikt stoff i hvite blodceller. Her startet utforskningen av hvordan v\u00e5re arvelige egenskaper lagres og kopieres.<\/p>\n

Meischer forsket ved universitetet i T\u00fcbingen p\u00e5 slutten av 1860-tallet og den unge vitenskapsmannen hadde satt seg fore \u00e5 forst\u00e5 den kjemiske basisen for biologisk liv. I den forbindelse var det naturlig at han startet med \u00e5 unders\u00f8ke cellekjernens byggesteiner.<\/p>\n

Til denne ambisi\u00f8se oppgaven bestemte Meischner seg for \u00e5 bruke hvite blodceller fordi disse cellene har spesielt store kjerner, og fordi de hvite blodcellene var lette \u00e5 f\u00e5 tak i fra s\u00e5rpuss i bandasjer p\u00e5 det lokale sykehuset. I 1868 navnga Miescher det fosforrike stoffet nuclein, fordi det bare fantes i cellekjernen (av latin nucleus). Det skulle senere vise seg at nuclein er DNA, arvematerialet v\u00e5rt (deoxyribonukleinsyre).<\/p>\n

P\u00e5visningen av DNA som arvemateriale og beskrivelsen av DNAs struktur tok imidlertid knapt hundre \u00e5r, men det er en av de helt store naturvitenskapelige bedriftene i det 20. \u00e5rhundret. Oppdagelsen av DNAets struktur representerer dessuten starten p\u00e5 det forskningsfeltet vi i dag kjenner som molekyl\u00e6rbiologien.<\/p>\n

I 1910 mottok den tyske biokjemikeren Albrecht Kossel (1853-1927) Nobelprisen for oppdagelsen av at nuclein best\u00e5r av fire baser: adenin, cytosin, guanin og thymin (A, C, G og T). Man visste enda ikke at nuclein faktisk var arvematerialet og inntil 2. Verdenskrig mente de fleste at arvematerialet m\u00e5tte v\u00e6re et protein, ikke en base, i cellekjernen. Man kjente den gang ikke til andre ting enn proteiner som var s\u00e5 komplekse at de kunne inneholde informasjon om levende organismers enorme mangfoldighet.<\/p>\n

Et skritt n\u00e6rmere kom den engelske mikrobiologen Frederick Griffith (1879-1941) da han i 1944 p\u00e5viste at det finnes et fysisk stoff som inneholder den arvelige informasjonen. Han gjorde denne viktige oppdagelsen med \u00e5 unders\u00f8ke hvordan bakterier overf\u00f8rte en aggressiv og d\u00f8delig lungebetennelse til mus. Ikke overraskende d\u00f8de musene n\u00e5r de fikk spr\u00f8ytet den levende bakterien inn i seg. Men forbausende nok fant Griffith at musene ogs\u00e5 d\u00f8de hvis han spr\u00f8ytet inn kokte, alts\u00e5 d\u00f8de, bakterier sammen med levende harml\u00f8se bakterier.<\/p>\n

Det m\u00e5tte v\u00e6re noe i avkoket som kunne omdanne den harml\u00f8se bakterien til en aggressiv morder – nemlig et fysisk stoff, som inneholdt de farlige bakterienes arvemateriale. Senere utf\u00f8rte den nordamerikanske legen Oswald T. Avery (1877-1955) og medarbeiderne hans en systematisk unders\u00f8kelse hvor de \u00f8dela bakterienes forskjellige komponenter en etter en. I 1944 kunne de fastsl\u00e5 at det stoffet som overf\u00f8rte den d\u00f8delige effekten var DNA. DNA, fastslo de, er det molekylet som inneholder arvematerialet.<\/p>\n

Det sto klart at DNA b\u00e6rer all v\u00e5r genetiske informasjon og at det er det molekylet som overf\u00f8rer den biologiske informasjonen fra en generasjon til den neste. Man kunne fremdeles ikke beskrive DNAs struktur, og da mange forskningsgrupper var klar over viktigheten av dette molekylet startet det n\u00e5 et intenst kappl\u00f8p blant en rekke veletablerte forskningsgrupper. Kappl\u00f8pet kom til \u00e5 vare i flere \u00e5r og ble vunnet av den engelske fysikeren Francis Crick (1916-2004) og den amerikanske biokjemikeren James Watson (1928-) som arbeidet sammen med Cambridge University<\/a>.<\/p>\n

At det nettopp skulle v\u00e6re disse to forskerne som l\u00f8ste DNAets g\u00e5te kom som en overraskelse fordi de begge var ubeskrevne blader i vitenskapen. Francis Crick (1916-2004) var fysiker og hadde aldri avsluttet ph.d.-graden sin, men var i 1949 kommet til Cambridge for \u00e5 studere proteinenes struktur hos Nobel-prisvinnernen Max Perutz (1914-2002). Den unge Watson var nettopp ankommet fra K\u00f8benhavn hvor han hadde arbeidet med den danske biokjemikeren Herman Kalckar (1908-1991), imidlertid uten \u00e5 oppn\u00e5 store resultater.<\/p>\n

Til \u00e5 unders\u00f8ke DNAs struktur brukte Crick og Watson r\u00f8ntgenbilder som andre forskere hadde produsert. Inspirert av biokjemikeren Linus Paulings (1901-1994) samtidige suksess, da han beskrev proteiners struktur, begynte Crick og Watson ogs\u00e5 \u00e5 bygge fysiske modeller av DNA-molekylet.<\/p>\n

I november 1951 kunne de unge forskerne ringe til kolleger og konkurrenter for \u00e5 fortelle at de hadde l\u00f8st mysteriet om DNAets struktur. Til deres store skuffelse kunne kollegaen og biofysikeren Rosalind Franklin (1920-1958) imidlertid innen f\u00e5 minutter p\u00e5peke \u00f8deleggende uoverensstemmelser med r\u00f8ntgenkrystallografien. Deres overordnede nedla n\u00e5 forbud mot \u00e5 fortsette modellbyggingen. Watson og Crick ble flyttet over p\u00e5 andre prosjekter, men ga imidlertid ikke opp interessen for DNA.<\/p>\n

Tidlig p\u00e5 \u00e5ret i 1953 publiserte Pauling en l\u00f8sning p\u00e5 en struktur for DNA som bygget p\u00e5 tre sammensnodde kjeder. Nyheten om DNA-g\u00e5tens l\u00f8sning kom som en stor skuffelse hos de engelske gruppene, men Watson var likevel overbevist om at modellen ikke var riktig. Han og Crick unders\u00f8kte saken hos kolleger i London og s\u00e5 Franklins nye krystallbilder av DNAets s\u00e5kalte B-form.<\/p>\n

Her viste samarbeidet deres seg fra sin beste side. Crick regnet raskt ut at DNA m\u00e5tte v\u00e6re en heliks, og med god biologisk intuisjon mente Watson at en dobbel heliks ville v\u00e6re mer plausibel enn Paulings tredoble heliks. Crick og Watson skyndte seg tilbake til Cambridge for \u00e5 bygge nye modeller, de kunne ikke engang vente p\u00e5 at universitetets verksted kunne levere delene og m\u00e5tte derfor n\u00f8ye seg med pappmodeller for de enkelte komponentene.<\/p>\n

Dessverre var det feil i den kjemil\u00e6reboken Watson og Crick benyttet til \u00e5 forutsi de kjemiske bindingene og f\u00f8rst etter en rekke mislykkede fors\u00f8k kunne de om morgenen 28. februar 1953 presentere DNAs struktur som en dobbeltheliks. Den doble heliksen er to kompliment\u00e6re og sammensnodde kjeder som bindes sammen av kjemiske bindinger av adenin med thymin og cytocin med guanin. N\u00e6rmest som en vridd stige hvor trinnene er bindingene mellom nukleotidene.<\/p>\n

I etterp\u00e5klokskapen klare lys gir denne relativt enkle strukturen god biologisk mening fordi de to kjedene kan g\u00e5 fra hverandre som en glidel\u00e5s og dermed la seg kopiere til kompliment\u00e6re kopier. Det var dermed med nesten overdreven engelsk underdrivelse at Watson og Crick mindre enn to m\u00e5neder etter oppdagelsen deres kunne avslutte artikkelen deres i Nature med setningen: «\u201dIt has not escaped our notice that the specific pairing that we have postulated immediately suggests a possible copying mechanism for the genetic material.»<\/p>\n

Med p\u00e5visningen av den doble heliksen l\u00e5 det n\u00e5 et enormt arbeid fremfor forskere i \u00e5 unders\u00f8ke hvordan informasjonen i DNA f\u00f8rst oversettes til RNA og deretter til protein. Det er det s\u00e5kalt sentrale dogme i molekyl\u00e6rbiologien. Dette tok et par ti\u00e5r og skjedde fortsatt under enorm innflytelse fra Watson og Crick. Watson ble til og med satt i ledelsen for det humane genomprosjektet som i 2003 resulterte i en fullstendig beskrivelse av DNA-sekvensene for menneskets omtrent 25.000 gener.<\/p>\n

Beskrivelsen av det humane genomet beskrives ofte som en like stor vitenskapelig prestasjon som da de f\u00f8rste astronautene landet p\u00e5 m\u00e5nen i 1969. P\u00e5 samme m\u00e5te som med m\u00e5nelandingen medf\u00f8rte beskrivelsen av det humane genomet ogs\u00e5 at det ble utviklet en rekke nye og mye mer effektive metoder i molekyl\u00e6rbiologien<\/a>, og spesielt de siste par \u00e5r har det blitt mye lettere \u00e5 beskrive DNA-sekvenser hos alle mulige organismer og mennesker med spesifike sykdommer.<\/p>\n

Det har enorm betydning b\u00e5de i biologien og i legevitenskapen. I biologien er DNA-sekvensen i genomet blitt den beste m\u00e5ten \u00e5 bestemme slektskapet mellom dyre- og plantegrupper, og molekyl\u00e6rbiologien spiller dermed en helt sentral rolle i den moderne evolusjonsbiologien. I legevitenskapen er det n\u00e5 mulig \u00e5 bruke DNA-sekvensen for den enkelte pasienten til \u00e5 designe den best egnede kliniske behandlingen, og man bruker allerede DNA-analyser til \u00e5 identifisere spesifike sykdommer og til \u00e5 utrede risikoen for \u00e5 utvikle s\u00e6rlige sykdommer som f.eks. brystkreft.<\/p>\n

I de siste \u00e5rene har CRISPR<\/a> dukket opp som en metode for \u00e5 endre gener og arveegenskaper.\u00a0CRISPR kan brukes til \u00e5 reparere et gen som har en mangelfull bestanddel, for eksempel et enzym eller en reseptor, eller endre kode som bare antyder en risiko, og forventes \u00e5 kunne endre menneskers utvikling drastisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

DNA b\u00e6rer den genetiske koden v\u00e5r, det tok nesten 100 \u00e5r \u00e5 erkjenne. I 1953 kunne forskere endelig beskrive DNAets struktur og selv om det er en av biologiens st\u00f8rste oppdagelser er det fremdeles en g\u00e5te hvordan arvematerialet omgj\u00f8res til komplisert liv. Mens munken Gregor Mendel (1822-1884) p\u00e5 1850-tallet beskrev lovene for arvelighet i det […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4502,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[24],"tags":[],"class_list":["post-4501","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-helse"],"yoast_head":"\n>> DNA - gener og arvemateriale <<<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\">> DNA - gener og arvemateriale <<\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"DNA b\u00e6rer den genetiske koden v\u00e5r, det tok nesten 100 \u00e5r \u00e5 erkjenne. I 1953 kunne forskere endelig beskrive DNAets struktur og selv om det er en av biologiens st\u00f8rste oppdagelser er det fremdeles en g\u00e5te hvordan arvematerialet omgj\u00f8res til komplisert liv. Mens munken Gregor Mendel (1822-1884) p\u00e5 1850-tallet beskrev lovene for arvelighet i det […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Webforumet.no\/nytte\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2014-05-24T18:26:23+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-10-03T11:59:56+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/dna-2.png\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"440\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"249\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/png\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Terje E.\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Terje E.\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"8 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Terje E.\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"headline\":\"DNA – gener og arvemateriale\",\"datePublished\":\"2014-05-24T18:26:23+00:00\",\"dateModified\":\"2023-10-03T11:59:56+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/\"},\"wordCount\":1369,\"commentCount\":0,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/dna-2.png\",\"articleSection\":[\"Helse og kropp\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/\",\"name\":\">> DNA - gener og arvemateriale <<\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/dna-2.png\",\"datePublished\":\"2014-05-24T18:26:23+00:00\",\"dateModified\":\"2023-10-03T11:59:56+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/dna-2.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/05\\\/dna-2.png\",\"width\":440,\"height\":249},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/dna-gener-og-arvemateriale\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"DNA – gener og arvemateriale\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\",\"name\":\"Webforumet.no\\\/nytte\",\"description\":\"Nyttige artikler\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\",\"name\":\"Terje E.\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":">> DNA - gener og arvemateriale <<","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":">> DNA - gener og arvemateriale <<","og_description":"DNA b\u00e6rer den genetiske koden v\u00e5r, det tok nesten 100 \u00e5r \u00e5 erkjenne. I 1953 kunne forskere endelig beskrive DNAets struktur og selv om det er en av biologiens st\u00f8rste oppdagelser er det fremdeles en g\u00e5te hvordan arvematerialet omgj\u00f8res til komplisert liv. Mens munken Gregor Mendel (1822-1884) p\u00e5 1850-tallet beskrev lovene for arvelighet i det […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/","og_site_name":"Webforumet.no\/nytte","article_published_time":"2014-05-24T18:26:23+00:00","article_modified_time":"2023-10-03T11:59:56+00:00","og_image":[{"width":440,"height":249,"url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/dna-2.png","type":"image\/png"}],"author":"Terje E.","twitter_misc":{"Skrevet av":"Terje E.","Ansl. lesetid":"8 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/"},"author":{"name":"Terje E.","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"headline":"DNA – gener og arvemateriale","datePublished":"2014-05-24T18:26:23+00:00","dateModified":"2023-10-03T11:59:56+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/"},"wordCount":1369,"commentCount":0,"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/dna-2.png","articleSection":["Helse og kropp"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/","name":">> DNA - gener og arvemateriale <<","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/dna-2.png","datePublished":"2014-05-24T18:26:23+00:00","dateModified":"2023-10-03T11:59:56+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/#primaryimage","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/dna-2.png","contentUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/dna-2.png","width":440,"height":249},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/dna-gener-og-arvemateriale\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"DNA – gener og arvemateriale"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/","name":"Webforumet.no\/nytte","description":"Nyttige artikler","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a","name":"Terje E."}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4501","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4501"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4501\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7334,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4501\/revisions\/7334"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4502"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4501"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4501"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4501"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}