Omtrent halvparten av alle mennesker mangler en stor del av det ene kj\u00f8nnskromosomet. «Y-syndromet» kaller forskerne den alvorlige tilstanden som blant annet medf\u00f8rer \u00f8kt risiko for d\u00e5rlig situasjonsfornemmelse og utvendige kj\u00f8nnsorganer.<\/p>\n
Geir Johansen har i mange \u00e5r hatt mistanke om at det var noe i veien med ham. Han synes ikke at kroppen hans ligner normale menneskers kropper, og han har ofte opplevd at andre kritiserer atferden hans uten at han selv forst\u00e5r hvorfor.<\/p>\n
Inntil nylig har Geir ikke kunnet bekrefte at noe var galt. Men et oppsiktsvekkende forskningsresultat bekrefter n\u00e5 mistanken hans.<\/p>\n
Defekte X-kromosomer <\/strong> Det andre kromosomet er hos disse menneskene sterkt misdannet. Faktisk mangler en s\u00e5 stor del av det at forskerne har d\u00f8pt det «Y-kromosomet». Seniorforsker Matthew Stoltzfuss som selv er rammet av kromosomfeilen, forklarer:<\/p>\n «Det gir mening \u00e5 kalle kromosomet og det medf\u00f8lgende syndromet for \u2018Y’, for y`en er jo en slags amputert x.»<\/p>\n En lettelse at det bare er genetisk Men tross de ubehagelige konsekvensene er det en stor lettelse for\u00a0Geir Johansen at problemene hans er genetiske.<\/p>\n «Jeg har lenge v\u00e6rt redd for at den d\u00e5rlige hygienen min og den overdrevne interessen for sport skyldtes en karakterbrist som krevde at jeg m\u00e5tte arbeide med meg selv for \u00e5 bli kvitt det. Men n\u00e5r det bare er genetisk kan jeg jo ikke gj\u00f8re for det», uttaler Geir Johansen med den ene fingeren langt oppe i h\u00f8yre nesebor.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Omtrent halvparten av alle mennesker mangler en stor del av det ene kj\u00f8nnskromosomet. «Y-syndromet» kaller forskerne den alvorlige tilstanden som blant annet medf\u00f8rer \u00f8kt risiko for d\u00e5rlig situasjonsfornemmelse og utvendige kj\u00f8nnsorganer. Geir Johansen har i mange \u00e5r hatt mistanke om at det var noe i veien med ham. Han synes ikke at kroppen hans ligner […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4642,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[],"class_list":["post-4641","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-humor"],"yoast_head":"\n
\nSvart skal finnes i en defekt i kj\u00f8nnskromosomene, ogs\u00e5 kjent som X-kromosomer. Normalt har mennesker to av disse kromosomene, men en omfattende unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av forskere p\u00e5 Massachusetts General Sykehus Senter for Human Genetic Research viser at halvparten av alle mennesker bare har et enkelt intakt X-kromosom.<\/p>\n
\n<\/strong>If\u00f8lge Matthew Stoltzfuss er det relativt lett \u00e5 gjenkjenne mennesker med defekte X-kromosomer. Y-syndromet medf\u00f8rer nemlig ofte fysiske misdannelser som utvendige kj\u00f8nnsorganer og h\u00e5rvekst p\u00e5 absurde steder. Dessuten er det en sterkt \u00f8kte risiko for d\u00e5rlig situasjonsfornemmelse, d\u00e5rlige vaner og en usunn interesse for biler og sport.<\/p>\n