{"id":4846,"date":"2014-06-06T09:45:39","date_gmt":"2014-06-06T07:45:39","guid":{"rendered":"http:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?p=4846"},"modified":"2023-10-04T00:38:36","modified_gmt":"2023-10-03T22:38:36","slug":"om-grunnstoffenes-periodiske-system","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/","title":{"rendered":"Om grunnstoffenes periodiske system"},"content":{"rendered":"
\n

All kjemi er basert p\u00e5 ca. 100 grunnstoffer og det periodiske systemet angir slektskapet deres. I 1789 kategoriserte man 33 kjemiske grunnstoffer, men det systemet vi kjenner i dag er 80 \u00e5r yngre. Det kan ogs\u00e5 forutsi til n\u00e5 ukjente grunnstoffer.<\/p>\n<\/div>\n

Hvis man er heldig kan man kjenne igjen en forsker p\u00e5 t-skjorten hans. Fysikerens t-skjorte er p\u00e5trykt Einsteins<\/a> formel E = mc2, biologens DNA-molekyls dobbeltspiral og kjemikeren b\u00e6rer stolt rundt p\u00e5 det fargerike periodiske systemet. Og det er ikke uten grunn at kjemikerens svar p\u00e5 fysikerens element\u00e6rpartikler er det periodiske systemet. All kjemi er basert p\u00e5 ca. 100 grunnstoffer – det er i alt p\u00e5vist 118 grunnstoffe, hvorav 90 finnes naturlig p\u00e5 jorden – og det periodiske systemet angir slektskapet mellom dem.<\/p>\n

Systemet best\u00e5r av perioder og grupper der slektskapet fremg\u00e5r av grunnstoffer i samme gruppe. Selv om oksygen og svovel umiddelbart er meget forskjellige stoffer er de i kjemisk henseende s\u00f8sken. De er derfor plassert i samme gruppe, men h\u00f8rer til forskjellige perioder. Det samme gjelder luftarten klor og det faste stoffet jod.<\/p>\n

\"grunnstoff-periodisk-sytem\"<\/a><\/p>\n

Allerede i 1789 kategoriserte den franske kjemikeren Antoine-Laurent Lavoisier <\/a>(1743-1794) 33 kjemiske elementer eller grunnstoffer. Men det periodiske systemet vi kjenner i dag, og som er fundamentet for de kjemiske vitenskapene, stammer fra 1869. P\u00e5 midten av 1800-tallet, n\u00e5r det var alment anerkjent at alle grunnstoffer har en karakteristisk atomvekt, ble det for alvor fart i utviklingen av systemet. Vekten syntes ikke \u00e5 vise fram noe m\u00f8nster, men kjemikerne s\u00f8kte likevel etter et for det var en fristende tanke at grunnstoffene hadde et felles opphav, og at den antatte enheten i naturen ville gi seg til kjenne ved en avkoding av atomvektene.<\/p>\n

En av de kjemikerne som var overbevist om et m\u00f8nster, var den dansk-amerikanske vitenskapsmannen Gustavus Hinrichs (1836-1923). Han var ikke bare overbevist om at grunnstoffene kunne deles inn i familier, han mente ogs\u00e5 at alle besto av kombinasjoner av et enkelt urstoff, som han kalte pantogen. Hinrichs som i 1867 presenterte id\u00e9en sin i et spiralformet system, var en av flere forgjengere til det periodesystemet som f\u00f8rst ble endelig formulert i 1869 av tyskeren Lothar Meyer (1830-1895) og russeren Dmitrij Ivanovitj Mendelejev<\/a> (1834-1907).<\/p>\n

Ut fra de kjente grunnstoffenes masse var Meyer i stand til \u00e5 vise at atomvolumet deres – et relativt m\u00e5l for atomenes st\u00f8rrelse – varierte periodisk med atomvekten. F.eks. var atomer av de s\u00e5kalte alkaliemetallene litium, natrium, kalium og rubidium spesielt store. Selv om natrium sin atomvekt var mindre enn magnesium sin, hadde det et st\u00f8rre atomvolum.<\/p>\n

Det var imidlertid Mendelejevs klassifikasjon som var den mest fruktbare, derfor regnes han som skaperen av det periodiske systemet slik vi kjenner det i dag. Mendelejev var f\u00f8dt i Tobolsk i det fjerne Sibir, den yngste av en barneflokk p\u00e5 14. Han klarte \u00e5 komme p\u00e5 universitetet i St. Peterborg, hvor han i 1867 ble professor i kjemi og to \u00e5r senere foreslo det systemet som gjorde ham til en stjerne i kjemihistorien.<\/p>\n

Mendelejevs system var ikke basert p\u00e5 spekulasjoner om stoffenes enhet, men var derimot et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 korrelere grunnstoffenes kjemiske og fysiske egenskaper med atomvektene deres. Hans omfattende kjennskap til stoffkjemi f\u00f8rte ham til en klassifikasjon etter stigende atomvekter, hvor grunnstoffer med omtrent samme egenskaper var plassert i samme gruppe. Det var f.eks. kjent at metallene magnesium, kalsium og strontium, om enn de har vidt forskjellige atomvekter (hhv. 24, 40 og 88), i mange henseender minner om hverandre, og Mendelejev plasserte dem derfor i samme gruppe.<\/p>\n

Den overordnede id\u00e9 bak dette «naturlige systemet» var at grunnstoffenes egenskaper – f.eks. deres reaksjonsvillighet, smeltepunkt og kjemiske forbindelser – varierer periodisk med atomvektene deres. Denne innsikten hadde Meyer ogs\u00e5, men det var bare Mendelejev som dro de fulle konsekvensene av den.<\/p>\n

Det naturlige eller periodiske systemet var mer enn bare en klassifikasjon av grunnstoffer. Det var ogs\u00e5 et sterkt argument for atomvekten som den karakteristiske eller til og med definerende egenskapen for et grunnstoff. If\u00f8lge Mendelejev besto atomvekten n\u00e5r et grunnstoff dannet forbindelser, og den var den eneste m\u00e5lbare og permanente egenskapen for atomer. Selv om det periodiske systemet var bygget etter opp atomvekten erkjente Mendelejev at systemet ikke passet helt med de m\u00e5lte atomvektene.<\/p>\n

Grunnstoffet beryllium hadde dermed en atomvekt p\u00e5 14, hvilken ville gj\u00f8re det beslektet med aluminium, i motsetning til alle kjemiske erfaringer. Men Mendelejev hadde s\u00e5 stor tiltro til systemet sitt at han ans\u00e5 atomvekten for \u00e5 v\u00e6re feil og i stedet tildelte beryllium atomvekt 9 slik at han kunne plassere det sammen med magnesium og kalsium. Denne dristige tilsidesettelsen av eksperimentelle data viste seg \u00e5 v\u00e6re berettiget, idet forbedrede m\u00e5linger i 1885 nettopp resulterte i en atomvekt p\u00e5 9 for beryllium.<\/p>\n

Omkring 1880 hadde det periodiske systemet oppn\u00e5dd full anerkjennelse som et viktig gjennombrudd i kjemien. N\u00e5r kjemikerne villig aksepterte Mendelejevs system var det til dels fordi det brakte orden og overblikk over de mange grunnstoffene, men det var ogs\u00e5 fordi systemet hadde en bemerkelsesverdig evne til \u00e5 forutsi nye grunnstoffer. Det var nemlig atskillige «hull» i systemet i form av plasser som ikke kunne fylles ut av kjente grunnstoffer.<\/p>\n

Ut fra m\u00f8nsteret i det periodiske systemet p\u00e5tok Mendelejev seg \u00e5 forutsi egenskapene av de enda ukjente grunnstoffene. De mest ber\u00f8mte av forutsigelsene hans vedr\u00f8rte de grunnstoffene som siden ble kjent som gallium, scandium og germanium. For det ukjente metallet «eka-silisium» forutsa han f.eks. en atomvekt p\u00e5 72 og en vektfylde p\u00e5 5,5 ger per cm3. Da den tyske kjemikeren Clemens Winkler (1838-1904) i 1886 oppdaget metallet og navnga det germanium viste det seg \u00e5 ha atomvekt 73,3 og vektfylde 5,47. Forutsigelsene av de tre grunnstoffene var forbl\u00f8ffende presise, noe som forst\u00e5elig nok imponerte kjemikerne. N\u00e5 var ikke alle av Mendelejevs forutsigelser korrekte og noen av dem var til og med helt feil. F.eks. forutsa han et grunnstoff med atomvekt 175 som ikke finnes. Men fiaskoene ble ikke tillagt samme vekt som de spektakul\u00e6re suksessene.<\/p>\n

Ett av de kjente problemene med det periodiske systemet angikk grunnstoffene tellur og jod, hvis egenskaper klart viser at tellur kommer f\u00f8r jod i systemet. Men atomvektene var bestemt til henholdsvis 128 og 127, s\u00e5 rekkef\u00f8lgen burde v\u00e6re jod tellur, da Mendelejevs system jo var ordnet etter stigende atomvekter. Ogs\u00e5 i dette tilfellet valgte den russiske kjemikeren \u00e5 betvile de eksperimentelle verdiene. Det slapp han imidlertid ikke heldig fra. Riktignok syntes m\u00e5linger p\u00e5 1880-tallet \u00e5 redusere tellurs vekt til 125, i overensstemmelse med Mendelejevs forventning, men senest i 1900 sto det klart at tellurs atomvekt faktisk er st\u00f8rre enn jods. Selv konfrontert med disse overbevisende dataene nektet Mendelejev \u00e5 tro p\u00e5 dem. Problemet var ekte og det fortsatte \u00e5 v\u00e6re et proble, inntil det ble forst\u00e5tt at atomvekten ikke er den st\u00f8rrelsen det periodiske systemet er ordnet etter.<\/p>\n

Den nye innsikten kom f\u00f8rst langt senere fram i kj\u00f8lvannet av oppdagelsen av isotoper og forst\u00e5elsen av atomets struktur som en atomkjerne omgitt av elektroner. Isotoper er nettopp grunnstoffarter med forskjellig atomvekt, men ikke desto mindre samme plassering i periodesystemet. Navnet isotop som stammer fra 1913, betyr «samme sted» p\u00e5 gresk. Kjemikere og fysikere ble n\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 omdefinere grunnstoffbegrepet slik at det omkring 1915 ble basert p\u00e5 atomkjernens positive ladning (atomnummeret) og ikke p\u00e5 atomvekten. Dette er fremdeles definisjonen v\u00e5rt p\u00e5 et grunnstoff.<\/p>\n

Allerede i siste del av 1800-tallet var det flere spekulasjoner om at regulariteten i det periodiske systemet kanskje skyldtes at atomene var sammensatte strukturer. Mendelejev avviste energisk selv disse spekulasjonene som fantasi og forble til sin d\u00f8d i 1907 overbevist om at atomene var usammensatte som udelelige.<\/p>\n

Med oppdagelsen omkring 1900 av elektronet som en felles bestanddel av alle atomer ble det naturlig \u00e5 s\u00f8ke etter en forklaring p\u00e5 periodesystemet ut fra atomenes oppbygning. Man kunne f.eks. forestille seg at natrium- og kaliumatomet hadde felles trekk i elektronstrukturene deres og at dette manifesterte seg i den kjemiske likheten mellom de to grunnstoffene.<\/p>\n

Det f\u00f8rste seri\u00f8se fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 gi en atomteoretisk forklaring p\u00e5 det periodiske systemet ble gjort av elektronets oppdager, engelskmannen Joseph J. Thomson (1856-1940) som omkring 1905 foreslo en forklaringsskisse basert p\u00e5 fordelingen av elektroner i atomet. Det krevde imidlertid ytterligere framskritt i atomteorien f\u00f8r det kom fram en troverdig forklaring p\u00e5 Mendelejevs system.<\/p>\n

Niels Bohr<\/a>s (1885-1962) atomteori fra 1913 viste seg s\u00e6rlig fruktbar i dette henseendet. I 1922 kunne Bohr for f\u00f8rste gang presentere atommodeller for alle grunnstoffene og dermed ogs\u00e5 forklare mange av detaljene i det periodiske systemet. Teorien hans var en suksess, men ikke den endelige forklaringen p\u00e5 systemet. Denne kom et par \u00e5r senere da den unge tyske fysikeren Wolfgang Pauli (1900-1958) ut fra kvanteteorien formulerte de fysiske prinsippene for grunnstoffenes oppbygning som fremdeles anerkjennes. Med Paulis teori ble Mendelejevs rent kjemiske system en del av den nye kvantefysikken.<\/p>\n

Mendelejevs opprinnelige system fra 1869 inneholdt de den gang 63 kjente grunnstoffer. Gjennom de f\u00f8lgende ti\u00e5rene ble flere og flere nye grunnstoffer oppdaget, og i alle tilfellene lyktes det \u00e5 plassere inn dem i systemet – om enn det noen ganger krevde oppfinnsomhet. Da argon og de andre edelgassene (helium, neon, xenon og krypton) ble oppdaget p\u00e5 1890-tallet, kom de f\u00f8rst som en uvelkommen overraskelse for kjemikerne. Mendelejevs system syntes ikke \u00e5 kunne romme et nytt grunnstoff med argons egenskaper. Ogs\u00e5 i dette tilfellet ble det imidlertid skapt plass i det periodiske systemet for de nye grunnstoffene, nemlig ved \u00e5 plassere dem i en helt ny gruppe, slik at systemet omfattet i alt 8 grupper.<\/p>\n

Hydrogen,med sin atomvekt og atomnummer 1, ble av naturlige grunner alltid plassert i starten av det periodiske systemet, og inntil 1940 var det like naturlig \u00e5 plassere uran som har atomvekt 238 og atomnummer 92 som avslutning p\u00e5 systemet. Det viste seg da at det finnes kunstig frambrakte grunnstoffer som er enda tyngre enn uran. De to f\u00f8rste av disse s\u00e5kalte transuranene er neptunium og plutonium med atomnummer 93 og 94. Under 2. verdenskrig ble plutonium produsert i s\u00e5 store mengder ut fra uran at det kunne brukes i den atombomben som 9. august 1945 ble sluppet over Nagasaki i Japan.<\/p>\n

Siden da har det periodiske systemet vokst betraktelig med skapingen av enda tyngre og meget kortlevende radioaktive grunnstoffer. Ett av dem er grunnstoff nr. 107, produsert av tyske fysikere i 1981 som ble tildelt navnet Bohrium (Bh) til \u00e6re for Niels Bohr. I dag kjennes hele 26 transuran, hvorav det tyngste med atomnummer 118 ble produsert ved atomkjerneprosesser i 2006. Det er blitt tildelt det midlertidige navnet ununoctium som betyr 118 p\u00e5 latin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

All kjemi er basert p\u00e5 ca. 100 grunnstoffer og det periodiske systemet angir slektskapet deres. I 1789 kategoriserte man 33 kjemiske grunnstoffer, men det systemet vi kjenner i dag er 80 \u00e5r yngre. Det kan ogs\u00e5 forutsi til n\u00e5 ukjente grunnstoffer. Hvis man er heldig kan man kjenne igjen en forsker p\u00e5 t-skjorten hans. Fysikerens […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4847,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[31],"tags":[],"class_list":["post-4846","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-samfunn"],"yoast_head":"\n>> Om grunnstoffenes periodiske system <<<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\">> Om grunnstoffenes periodiske system <<\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"All kjemi er basert p\u00e5 ca. 100 grunnstoffer og det periodiske systemet angir slektskapet deres. I 1789 kategoriserte man 33 kjemiske grunnstoffer, men det systemet vi kjenner i dag er 80 \u00e5r yngre. Det kan ogs\u00e5 forutsi til n\u00e5 ukjente grunnstoffer. Hvis man er heldig kan man kjenne igjen en forsker p\u00e5 t-skjorten hans. Fysikerens […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Webforumet.no\/nytte\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2014-06-06T07:45:39+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-10-03T22:38:36+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/grunnstoff-periodisk-sytem.png\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"968\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"455\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/png\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Terje E.\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Terje E.\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"10 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Terje E.\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"headline\":\"Om grunnstoffenes periodiske system\",\"datePublished\":\"2014-06-06T07:45:39+00:00\",\"dateModified\":\"2023-10-03T22:38:36+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/\"},\"wordCount\":1731,\"commentCount\":0,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/06\\\/grunnstoff-periodisk-sytem.png\",\"articleSection\":[\"Samfunn\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/\",\"name\":\">> Om grunnstoffenes periodiske system <<\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/06\\\/grunnstoff-periodisk-sytem.png\",\"datePublished\":\"2014-06-06T07:45:39+00:00\",\"dateModified\":\"2023-10-03T22:38:36+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/06\\\/grunnstoff-periodisk-sytem.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/06\\\/grunnstoff-periodisk-sytem.png\",\"width\":968,\"height\":455},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Om grunnstoffenes periodiske system\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\",\"name\":\"Webforumet.no\\\/nytte\",\"description\":\"Nyttige artikler\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\",\"name\":\"Terje E.\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":">> Om grunnstoffenes periodiske system <<","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":">> Om grunnstoffenes periodiske system <<","og_description":"All kjemi er basert p\u00e5 ca. 100 grunnstoffer og det periodiske systemet angir slektskapet deres. I 1789 kategoriserte man 33 kjemiske grunnstoffer, men det systemet vi kjenner i dag er 80 \u00e5r yngre. Det kan ogs\u00e5 forutsi til n\u00e5 ukjente grunnstoffer. Hvis man er heldig kan man kjenne igjen en forsker p\u00e5 t-skjorten hans. Fysikerens […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/","og_site_name":"Webforumet.no\/nytte","article_published_time":"2014-06-06T07:45:39+00:00","article_modified_time":"2023-10-03T22:38:36+00:00","og_image":[{"width":968,"height":455,"url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/grunnstoff-periodisk-sytem.png","type":"image\/png"}],"author":"Terje E.","twitter_misc":{"Skrevet av":"Terje E.","Ansl. lesetid":"10 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/"},"author":{"name":"Terje E.","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"headline":"Om grunnstoffenes periodiske system","datePublished":"2014-06-06T07:45:39+00:00","dateModified":"2023-10-03T22:38:36+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/"},"wordCount":1731,"commentCount":0,"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/grunnstoff-periodisk-sytem.png","articleSection":["Samfunn"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/","name":">> Om grunnstoffenes periodiske system <<","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/grunnstoff-periodisk-sytem.png","datePublished":"2014-06-06T07:45:39+00:00","dateModified":"2023-10-03T22:38:36+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/#primaryimage","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/grunnstoff-periodisk-sytem.png","contentUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/grunnstoff-periodisk-sytem.png","width":968,"height":455},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/om-grunnstoffenes-periodiske-system\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Om grunnstoffenes periodiske system"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/","name":"Webforumet.no\/nytte","description":"Nyttige artikler","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a","name":"Terje E."}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4846","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4846"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4846\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7406,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4846\/revisions\/7406"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4847"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4846"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4846"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4846"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}