{"id":4878,"date":"2014-06-09T23:21:09","date_gmt":"2014-06-09T21:21:09","guid":{"rendered":"http:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?p=4878"},"modified":"2026-02-05T14:20:48","modified_gmt":"2026-02-05T13:20:48","slug":"sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/","title":{"rendered":"Sov godt – Guide til en god nattes\u00f8vn"},"content":{"rendered":"

Sov godt – s\u00e5 viktig er det \u00e5 sove godt og slik oppn\u00e5r du den gode s\u00f8vnen. Vekkerklokken ringer – god morgen, klokken<\/a> er sju, og det er tid til \u00e5 starte en ny dag. Hvordan har du det? V\u00e5kner du om morgenen og f\u00f8ler deg frisk og uthvilt, full av energi til \u00e5 komme i gang med den dagen som venter? Eller skal omgivelsene dine la deg v\u00e6re i fred, inntil du har f\u00e5tt deg et bad og en kopp kaffe?<\/p>\n

Altfor mange av oss undervurderer betydningen av \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig med s\u00f8vn. En god nattes\u00f8vn gir oss ikke bare energi til den kommende dagen, den er ogs\u00e5 livsn\u00f8dvendig for helsen v\u00e5rt p\u00e5 lengre sikt.<\/p>\n

Likevel viser alle statistikker at vi sover mindre og mindre, og mange eksperter mener at det er en av hoved\u00e5rsakene til det voksende antallet sykdomstilfeller i befolkningen. Dessuten viser de nyeste unders\u00f8kelsene at mangel p\u00e5 s\u00f8vn gj\u00f8r buksene dine strammer p\u00e5 feil steder og gj\u00f8r huden din rynkete f\u00f8r tiden.<\/p>\n

Men slik har det ikke alltid v\u00e6rt. F\u00f8r oppfinnelsen av det elektriske lyset<\/a>, omkring 1879, tilpasset vi v\u00e5r s\u00f8vn\/oppv\u00e5kning til solens rytme – som mennesket for\u00f8vrig har gjort i tusener av \u00e5r.<\/p>\n

Dette innebar at vi i gjennomsnitt sov mer enn 9 timer og om vinteren opp til 12 timer i d\u00f8gnet. I dag ligger gjennomsnittet sannsynligvis p\u00e5 mindre enn 7 timer i d\u00f8gnet! I det 21. \u00e5rhundret kan vi utsette oss selv for 24 timers fullt lys i d\u00f8gnet og strekke ut timene i v\u00e5ken tilstand til lenge etter at solen har g\u00e5tt ned, og s\u00e5 kan vi bruke tiden p\u00e5 \u00e5 arbeide, se TV, surfe p\u00e5 nettet etc.<\/p>\n

Vi kan imidlertid restitueres fysisk og mentalt bare gjennom s\u00f8vnen. Som eksempel: Mennesker som interesserer seg for helsen sin og \u00f8nsker \u00e5 forbedre sine sportslige eller andre prestasjoner, skal g\u00e5 en h\u00e5rfin balansegang mellom 3 variabler:<\/p>\n

1. Et treningsprogram som langsomt styrker kroppen.
\n2. En korrekt kost<\/a> som kan skaffe r\u00e5materialet til \u00e5 erstatte og bygge opp nye celler og nytt vev.
\n3. Tilstrekkelig hvile og s\u00f8vn s\u00e5 kroppen f\u00e5r mulighet for \u00e5 gjenoppbygge og restituere seg selv.<\/p>\n

Hvis du ikke trener hardt nok, f\u00e5r ikke kroppen din impulser nok til \u00e5 tilpasse seg og bli bedre eller sterkere. Men hvis du presser kroppen din for hardt eller for ofte under treningen, og hvis du ikke f\u00e5r nok hvile eller spiser for d\u00e5rlig, f\u00f8rer det til overtrening, noe som blant annet f\u00f8rer til svekkelse av immunsystemet (flere forkj\u00f8lelser etc.) og st\u00f8rre risiko for skader.<\/p>\n

\u00c5 holde seg fri for sykdommer og skader er noe av det viktigste hvis du vil ha suksess i sportsverdenen. Det samme gjelder selvf\u00f8lgelig for «ikke-sportsfolk». I dag opplever mange mennesker flere og flere sykdommer p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 trening og mosjon (for f\u00e5 stimuli til \u00e5 holde oss sunne), p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige spisevaner og ikke minst p\u00e5 grunn av for lite s\u00f8vn.<\/p>\n

I denne artikkelen vil vi se p\u00e5 hvorfor det er s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig med s\u00f8vn, og du vil f\u00e5 r\u00e5d til det du kan gj\u00f8re for \u00e5 v\u00e5kne opp hver morgen og f\u00f8le deg frisk og uthvilt.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: \u00c5 sove med kontaktlinser<\/a><\/p>\n

Hvor mange timer skal jeg sove?<\/h2>\n

Hvert individ har sitt eget s\u00f8vnbehov, det kan skyldes genetiske forhold, helsetilstand, hvor mye du trener, alder etc. Men et menneske har i gjennomsnitt bruk for ni timers s\u00f8vn for \u00e5 kunne opprettholde en optimal helse. Du vil ha bruk for litt mer s\u00f8vn i de m\u00f8rke vinterm\u00e5nedene og litt mindre om sommeren.<\/p>\n

Ni timer er det antallet timer vi sov for 100 \u00e5r siden, f\u00f8r utbredelsen av det elektriske lyset, og kanskje ogs\u00e5 f\u00f8r vi fikk alle de tilbudene om fritidsforn\u00f8yelser vi har n\u00e5. Men i dag er vi nede p\u00e5 gjennomsnittlig 7 timers s\u00f8vn<\/a> med en tendens mot stadig mindre s\u00f8vn.<\/p>\n

Dette er ikke forenelig med en god helse, og det er en av hoved\u00e5rsakene til at s\u00e5 mange blir forkj\u00f8lelset, f\u00e5r hoste og influensa i l\u00f8pet av den m\u00f8rke vintertiden, n\u00e5r vi trenger enda mer s\u00f8vn.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Slik klarer du deg med mindre nattes\u00f8vn<\/a><\/p>\n

Kroppene v\u00e5re er genetisk de samme som v\u00e5re forfedres – vi er bare pakket inn i fint t\u00f8y, vi kj\u00f8rer i biler og benytter oss av en masse elektronisk utstyr. Det er lett \u00e5 glemme at vi for tusen av \u00e5r siden tilpasset levem\u00e5ten v\u00e5r etter dagens og nattens syklus mellom lys og m\u00f8rke. Vi er ikke skapt for \u00e5 holde oss v\u00e5kne i lengre tid av gangen. Mennesket er det eneste levende vesenet som gj\u00f8r det.<\/p>\n

Derfor burde du, akkurat som forfedrene dine ideelt sett g\u00e5 i seng kort tid etter solnedgang. For det er ikke bare viktig at du f\u00e5r nok s\u00f8vn, det er like viktig n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet du legger deg.<\/p>\n

Dette skyldes at det er den f\u00f8rste delen av s\u00f8vnen, fra klokken 22 om kvelden til klokken 2 om natten som s\u00e6rlig benyttes til fysisk gjenoppbygging, mens det i den andre delen fra klokken 2 om natten til klokken 6 om morgenen, s\u00e5 finner en stor mengde raske \u00f8yebevegelser sted (Rapid Eye Movements<\/a> – kalt REM).<\/p>\n

Denne andre delen av s\u00f8vnen benyttes s\u00e6rlig til psykisk eller mental gjenoppbygging. Hvis du trener sent om kvelden, f.eks. etter klokken 20, hvis du kommer sent hjem fra jobben eller ser fjernsyn til langt ut p\u00e5 natten, vil du miste en stor del av den s\u00f8vnen som er beregnet til fysisk gjenoppbygging.<\/p>\n

Noen mennesker kan v\u00e5kne om morgenen etter noen f\u00e5 timers s\u00f8vn og f\u00f8le seg friske fordi de har mottatt deres psykiske gjenoppbygging. I det lange l\u00f8p har alle imidlertid bruk for en viss kvote av fysisk gjenoppbygging. Mange av de naturlige fysiske gjenoppbyggingene av hormonale tilstander (veksthormoner, kj\u00f8nnshormoner, insulinhormoner osv.) finner nemlig sted i den f\u00f8rste s\u00f8vnperioden mellom klokken 22 og 2.<\/p>\n

Den kinesiske legevitenskapen fastsl\u00e5r at hver times s\u00f8vn f\u00f8r midnatt er dobbelt s\u00e5 mye verdt som de timer som soves etter midnatt. \u00c5 sove fra klokken 24 til klokken 8 om morgenen er alts\u00e5 ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 effektivt som \u00e5 sove fra klokken 22 til klokken 6.<\/p>\n

Vi trenger vel ikke nevne at sportsfolk, som ikke regelmessig f\u00e5r tilstrekkelig med s\u00f8vn, og dermed ikke f\u00e5r nok gjenoppbygging av kropp og sjel, aldri vil kunne utnytte potensialet deres, og at de i tillegg utsetter seg for flere skader og sykdommer.<\/p>\n

F\u00f8lgene av ikke \u00e5 sove nok<\/h2>\n

Unders\u00f8kelser har vist at en d\u00e5rlig s\u00f8vnrytme kan forstyrre stoffskiftet ditt alvorlig og endre p\u00e5 hormonbalansen i kroppen din. Det \u00f8ker risikoen for aldersbetingede sykdommer som type 2 diabetes<\/a>, h\u00f8yt blodtrykk, fedme, redusert mental styrke og til og med kreftsykdommer.<\/p>\n

Ved hjelp av s\u00f8vnavbrytelsesunders\u00f8kelser har forskere funnet frem til at det ved avbrutt s\u00f8vn tar 40 % lengre tid for blodsukkeret \u00e5 falle til normalt niv\u00e5 etter et m\u00e5ltid fylt med karbohydrater til sammenligning med en vanlig s\u00f8vnperiode uten avbrytelser.<\/p>\n

Det skyldes at evnen til \u00e5 skille ut og reagere p\u00e5 insulinhormonet som hjelper med \u00e5 regulere blodsukkeret, falt med 30 %. Disse forandringene minner om virkningene av insulinresistens, en forl\u00f8per til type 2 diabetes. I tillegg hadde unders\u00f8kelsespersonene h\u00f8yere nattlige konsentrasjoner av hormonet kortisol, som ogs\u00e5 hjelper med \u00e5 regulere blodsukkeret, det ble ogs\u00e5 konstatert lavere konsentrasjoner av hormoner til stimulering av skjoldbruskkjertelen.<\/p>\n

De forh\u00f8yede mengdene av kortisol sees ofte hos eldre mennesker og de kan ha forbindelse med aldersbetinget insulinresistens og hukommelsestap. Videre viser en unders\u00f8kelse av 7000 kreftrammede kvinner at det var en klar sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft. Kvinner med nattarbeid i mer enn 6 \u00e5r hadde 70 % st\u00f8rre risiko for \u00e5 f\u00e5 brystkreft enn andre kvinner.<\/p>\n

Forskerne mener det skyldes at de nattarbeidende kvinnene ikke i tilstrekkelig mengde produserer hormonet melatonin som blant annet beskytter mot brystkreft. Dette gjelder sannsynligvis ogs\u00e5 andre kreftformer.<\/p>\n

Les ogs\u00e5 : S\u00f8vnapn\u00e9 \u2013 en folkesykdom<\/a> | Shhh, du snorker<\/a><\/p>\n

Produksjonen av veksthormon faller i takt med d\u00e5rlige sovevaner.<\/strong>
\nMed mindre mengder av veksthormon har kroppen en tendens til \u00e5 lagre mer fett. Veksthormonet styrer ikke bare veksten, men holder ogs\u00e5 vevet v\u00e5rt ved like, huden v\u00e5re stram og knoklene v\u00e5re sterke, noe som er med p\u00e5 \u00e5 holde oss unge og sunne.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 en kjensgjerning at kvinner som har problemer med \u00e5 bli gravide har st\u00f8rre hell, hvis de tilbringer mer tid i sengen. Det er derfor ikke ualminnelig at kvinner som tror at de ikke kan f\u00e5 barn, blir gravide n\u00e5r de er p\u00e5 ferie, der de har mer tid til hvile og avslapning. Alt i kroppen fungerer littegrann bedre n\u00e5r den er uthvilt.<\/p>\n

Unders\u00f8kelser har ogs\u00e5 vist at n\u00e5r unge, friske menn bare sov 4 timer 2 netter i strekk, ble det fall i hormonet leptin, som undertrykker appetitten (18 % lavere), samt en \u00f8kning i det appetittstimulerende hormonet ghrelin (28 % h\u00f8yere). De 2 appetittregulerende hormoner er dels leptin, som utl\u00f8ses fra fettcellene, og som hjelper med \u00e5 gj\u00f8re hjernen oppmerksom p\u00e5 at det er p\u00e5 tide \u00e5 holde opp med \u00e5 spise, dels hormonet ghrelin, som produseres i magen og som hjelper til \u00e5 sette i gang sultfornemmelsene.<\/p>\n

I tillegg fortalte fors\u00f8kspersonene at de var mer sultne etter nettene med litt s\u00f8vn enn etter netter der de hadde sovet ti timer. Dessuten hadde de st\u00f8rre behovet for s\u00f8tsaker, saltholdige produkter som chips og stivelsesholdig mat som br\u00f8d og pasta. Mangel p\u00e5 s\u00f8vn skaper alts\u00e5 lyst til \u00e5 spise akkurat de produktene man b\u00f8r unng\u00e5, hvis man gjerne vil bevare en god helse og en slank kropp.<\/p>\n

Andre unders\u00f8kelser har vist at utilstrekkelig eller uregelmessig s\u00f8vn \u00f8ker risikoen for magekreft og brystkreft samt hjertesykdommer og diabetes. Dette kan skyldes s\u00f8vnforstyrrelser som p\u00e5virker vitale hormoner og proteiner ved f.eks. \u00e5 sette ned produksjonen av hormonet melatonin som som tidligere omtalt beskytter mot kreft.<\/p>\n

Dessuten kan det medf\u00f8re forh\u00f8yede mengder av forskjellige stoffer i blodet, som kan indikere en betennelsestilstand, noe som er en risikofaktor i forbindelse med mange sykdommer, kanskje flere enn legene tidligere regnet med. For bare f\u00e5 \u00e5r siden viste mages\u00e5r seg \u00e5 skyldes en bakterie som man forholdsvis lett kunne behandle medisinsk i stedet for med operasjon, som tidligere var den normale behandlingsformen.<\/p>\n

Mangel p\u00e5 s\u00f8vn setter ogs\u00e5 kroppen din i en slags alarmberedskap som \u00f8ker antallet stresshormoner og \u00f8ker blodtrykket, noe som direkte p\u00e5virker blodkarene innvendig. Som tidligere nevnt har vi bruk for mer s\u00f8vn om vinteren enn om sommeren, men dessverre er det ofte her folk samler opp sitt st\u00f8rste s\u00f8vnunderskudd, noe som igjen resulterer i et svekket immunforsvar og flere sykedager.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Derfor ligger du s\u00f8vnl\u00f8s i varmen<\/a><\/p>\n

Hva skjer det med kroppen din, n\u00e5r du sover?<\/h2>\n

S\u00f8vnforskere har funnet ut at vi sover i perioder p\u00e5 mellom 60 og 120 minutter. De har ogs\u00e5 funnet ut at vi i disse periodene gjennomg\u00e5r 4 trinn i s\u00f8vnen v\u00e5r:<\/p>\n

Trinn 1:<\/strong> Det er enda ikke ordentlig s\u00f8vn, dette varer ca. 5 minutter hvor kroppen langsomt slapper av, \u00f8ynene lukkes, og vi begynner \u00e5 gli inn i s\u00f8vnen.<\/p>\n

Trinn 2:<\/strong> S\u00f8vnen er ikke dyp, hjerteslaget og \u00e5ndedrettet faller langsomt og \u00f8ynene beveger seg fremdeles.<\/p>\n

Trinn 3:<\/strong> Du har en mye dypere s\u00f8vn. Hjerteslaget og \u00e5ndedrettet er blitt langsommere, og kroppstemperaturen er synkende.<\/p>\n

Trinn 4:<\/strong> Dette er den dypeste s\u00f8vnen, som det normalt vil ta en time \u00e5 n\u00e5 fram til. Hjerteslaget og \u00e5ndedrettet har falt med 20 til 30 %.<\/p>\n

Fra trinn 4, vil s\u00f8vnsyklusen g\u00e5 tilbake, inntil den igjen kommer til trinn 1. N\u00e5 skjer det en interessant ting: S\u00f8vnforskerne kaller det for REM-s\u00f8vn (Rapid Eye Movements), og det er under dette REM trinn 1 at vi dr\u00f8mmer.<\/p>\n

Etter hvert som vi gjennomg\u00e5r s\u00f8vnperioden, opph\u00f8rer den dype s\u00f8vnen som vi opplever i trinn 3 og 4 i takt med at det blir morgen. Her sover vi bare i trinn 1 og 2, da kroppens egen klokke langsomt vekker hele systemet v\u00e5rt og gj\u00f8r oss klar til \u00e5 begynne en ny dag.<\/p>\n

Du sp\u00f8r kanskje hva du skal bruke disse opplysningene til? Forskerne har funnet ut at hvis vi f\u00e5r d\u00e5rlig s\u00f8vn under REM og trinn 4 s\u00f8vn, kan vi f\u00e5 alvorlige depresjoner og psykiske problemer. Det er under REM-s\u00f8vnen at hjernen reorganiserer opplysninger som vi nylig har mottatt. REM-s\u00f8vnen har alts\u00e5 stor betydning for evnen v\u00e5r til \u00e5 l\u00e6re samt\u00a0 for hukommelsen v\u00e5r.<\/p>\n

Produksjonen av melatonin og andre s\u00f8vnframkallende hormoner i pinealkjertelen<\/a> (epifysen) i hjernen spiller en meget viktig rolle i s\u00f8vnsyklusen. Melatonin er det hormonet som er ansvarlig for kroppens foryngelse og reparasjon i l\u00f8pet av natten. Melatonin produseres, n\u00e5r pinealkjertelen henter en aminosyre, tryptofan, fra blodet. Tryptofan blir omdannet til serotonin, som igjen omdannes til melatonin, n\u00e5r tilstrekkelige mengder av et enzym, som heter NAT, er til stede.<\/p>\n

Kroppen oppbevarer ikke melatonin, derfor er den daglige produksjonen s\u00e5 viktig for helsen v\u00e5r. Den optimale melatoninproduksjonen finner sted i l\u00f8pet av natten etter midnatt, normalt mellom klokken 2 og 3. P\u00e5 denne tiden av natten har man m\u00e5lt at melatoninlageret er 5 til 10 ganger h\u00f8yere enn i dagtimene.<\/p>\n

Om morgenen, n\u00e5r \u00f8ynene v\u00e5re ser dagslyset, sendes et signal til pinealkjertelen. Pinealkjertelen setter s\u00e5 gang i produksjonen av hormonet serotonin som langsomt f\u00e5r oss til \u00e5 v\u00e5kne. Denne naturlige m\u00e5ten \u00e5 v\u00e5kne p\u00e5 f\u00e5r oss til \u00e5 f\u00f8le oss friskne og uthvilte.<\/p>\n

N\u00e5r vi om kvelden skal falle i s\u00f8vn setter pineavlkjertelen en produksjon i gang av melatonin. For \u00e5 maksimere produksjonen av melatonin og f\u00e5 en slappende av nattes\u00f8vn, kan du f\u00f8lge disse tipsene:<\/p>\n

Tips til en god natts s\u00f8vn<\/h2>\n

I virkeligheten skulle du kunne v\u00e5kne uthvilt om morgenen uten bruk av vekkerklokke og f\u00f8le deg frisk og full av energi hele dagen. Hvis du har problemer med \u00e5 sove, enten fordi du ikke kan falle i s\u00f8vn eller fordi du v\u00e5kner for ofte i l\u00f8pet av natten, eller hvis du ikke f\u00f8ler deg uthvilt og frisk, n\u00e5r du v\u00e5kner om morgenen – eller hvis du bare \u00f8nsker \u00e5 forbedre kvaliteten og kvantiteten av s\u00f8vnen din, s\u00e5 pr\u00f8v noen av f\u00f8lgende teknikker:<\/p>\n

– S\u00f8rg om mulig for \u00e5 komme deg ut i frisk luft hver dag og f\u00e5 gjerne med deg litt solskinn p\u00e5 veien. Selv om solen ikke skinner eller hvis det er midt p\u00e5 vinteren og kaldt og v\u00e5tt, er det viktig \u00e5 tilbringe litt tid utend\u00f8rs hver dag slik som forfedrene v\u00e5re gjorde.<\/p>\n

Naturlig dagslys regulerer v\u00e5re biologiske klokke og resulterer i utskillelsen av hormonet melatonin, som er betydningsfullt i oppbygningen av et avbalansert s\u00f8vnm\u00f8nster. For \u00e5 fremme melatoninproduksjonen vil det v\u00e6re klokt \u00e5 oppholde seg mer utend\u00f8rs. Selv p\u00e5 en overskyet dag er det naturlige lyset langt mer intenst enn kunstig lys. P\u00e5 en solrik dag kan lyset n\u00e5 helt opp p\u00e5 3000 lux, noe av det sterkeste innend\u00f8rs lyset er p\u00e5 400 lux.<\/p>\n

– En annen fordel ved sollyset er den \u00f8kte produksjonen av serotonin som kan hjelpe mot tretthet og depresjoner og forberede kroppen til \u00e5 produsere mer melatonin. Hvis du har et barn som v\u00e5kner flere ganger i l\u00f8pet av natten er det viktig ogs\u00e5 \u00e5 ta med barnet ut i frisk luft og solskinn for \u00e5 hjelpe med p\u00e5 \u00e5 regulere sovem\u00f8nsteret.<\/p>\n

– S\u00f8rg for \u00e5 f\u00e5 mosjon hver dag. Utallige unders\u00f8kelser har vist at regelmessig mosjon i minst 30 minutter om dagen ikke bare hjelper deg med \u00e5 falle i s\u00f8vn, men ogs\u00e5 forbedrer kvaliteten p\u00e5 s\u00f8vnen din. Mosjon utf\u00f8rt kort tid f\u00f8r sengetid kan imidlertid gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 falle i s\u00f8vn (sex er unntatt). Pr\u00f8v i stedet \u00e5 f\u00e5 din daglige mosjon om morgenen, om ettermiddagen eller tidlig p\u00e5 kvelden. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at sporadisk mosjon ikke er like gunstig som regelmessig mosjon.<\/p>\n

– Pr\u00f8v \u00e5 planlegge et daglig skift mellom fysiske aktiviteter og mindre aktive, avslappende oppf\u00f8lginger opp til tre timer f\u00f8r sengetid – f.eks. ved \u00e5 lese en god bok, lytte til avslappende musikk eller ta en stille g\u00e5tur. Unng\u00e5 ogs\u00e5 altfor sterkt lys like f\u00f8r sengetid. N\u00e5r sterkt lys rammer \u00f8ynene, forstyrrer det pinealkjertelens d\u00f8gnrytme og stanser melatoninproduksjonen. N\u00e5r du endelig har falt i s\u00f8vn vil melatoninproduksjonen din g\u00e5 i gang noe senere p\u00e5 natten, og det kan medf\u00f8re at du f\u00f8ler deg groggy om morgenen.<\/p>\n

– S\u00f8rg for \u00e5 komme i seng i skikkelig tid. Som tidligere omtalt gikk folk i seng like etter solnedgang f\u00f8r elektrisiteten ble funnet opp, slik som de fleste dyr gj\u00f8r. Den beste s\u00f8vnen f\u00e5r du hvis du legger deg f\u00f8r klokken 22.<\/p>\n

Ta deg et varmt bad f\u00f8r du g\u00e5r i seng. Id\u00e9en med et bad er at det f\u00e5r deg til \u00e5 f\u00f8le deg avslappet og god. Badet hever kroppstemperaturen som faller under s\u00f8vnen, og noen forskere mener at n\u00e5r kroppstemperaturen heves innen sengetid, vil den falle n\u00e5r du g\u00e5r i seng og det vil hjelpe deg med \u00e5 falle i s\u00f8vn.<\/p>\n

– Ikke g\u00e5 i seng sulten. Mat gir drivstoff og byggemateriale til gjenoppbygging av kroppen. P\u00e5 samme m\u00e5te som drivstoff og reservedeler til en bil; hvis de ikke passer til motoren, vil energiproduksjonen bli d\u00e5rlig og bilen vil ikke kj\u00f8re skikkelig.<\/p>\n

For mange vil resultatet lett bli d\u00e5rlig s\u00f8vnkvalitet. Visse mennesker (s\u00e6rlig mennesker med raskt stoffskifte eller parasympathetic), som har behov for protein og fett i kosten, har som regel et st\u00f8rre behov for \u00e5 spise f\u00f8r de g\u00e5r i seng om kvelden.<\/p>\n

Hvis denne typen mennesker ikke spiser f\u00f8r sengetid vil mange av dem ha problemer med \u00e5 falle i s\u00f8vn og hvis de endelig faller i s\u00f8vn, vil de uvilk\u00e5rlig v\u00e5kne om natten. Normalt vil den beste maten for dem v\u00e6re et lite m\u00e5ltid med en blanding av protein og fett.<\/p>\n

Andre «metaboliske» typer (med f.eks. et langsommere stoffskifte og st\u00f8rre behov for karbohydrater) har det bedre med ikke \u00e5 spise noe f\u00f8r sengetid, da maten oftest vil f\u00f8les som stein i magen.<\/p>\n

Hvis de absolutt m\u00e5 spise noe f\u00f8r de g\u00e5r i seng vil de ha best av \u00e5 spise mat med lavt glykemisk indeks som f.eks. en banan eller en p\u00e6re. Pr\u00f8v \u00e5 eksperimentere litt og finn ut hva kroppen din har det best med. Det vil ogs\u00e5 fortelle deg litt om hvilken «metabolsk» type, du er.<\/p>\n

– Unng\u00e5 mat som har et h\u00f8yt sukkerinnhold og dermed h\u00f8y glykemisk indeks som f.eks. kaker, cola, sjokolade eller godteri rett f\u00f8r du legger deg. Sukker kan virke som en stimulans, spesielt p\u00e5 visse «metabolske» typer, men uansett er sukker meget d\u00e5rlig ern\u00e6ring for kroppen.<\/p>\n

Sukker vil f\u00e5 blodsukkeret til \u00e5 \u00f8ke og dermed forstyrre s\u00f8vnen. Senere p\u00e5 natten, n\u00e5r blodsukkeret faller til et for lavt niv\u00e5 (hypoglycemia), vil du kanskje v\u00e5kne og ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 falle i s\u00f8vn igjen.<\/p>\n

– Unng\u00e5 om mulig produkter som inneholder koffein, som f.eks. kaffe, svart te, sjokolade og cola innen sengetid. Koffein blir ikke omsatt effektivt i kroppen og derfor kan man merke effekten av koffeinen lang tid etter man har inntatt det.<\/p>\n

Selv en kopp ettermiddagskaffe (eller til og med te) eller bare en kopp sjokolade etter kveldsmaten vil kunne forhindre noen personer i \u00e5 falle i s\u00f8vn. Selv om du tror at en kopp kaffe f\u00f8r sengetid ikke sjenerer deg, viser unders\u00f8kelser noe helt annet.<\/p>\n

Koffein stimulerer den medf\u00f8lende (sympatheticen) del av hjernen (kjemp- eller «flykt-delen») i det selvstyrende (autonomien) nervesystemet og binyrene samt skjoldbruskkjertlene, som er noen av de viktigste kjertlene i kroppens endokrine system (den indre sekresjonen), noe som gj\u00f8r det vanskeligere for deg \u00e5 falle i s\u00f8vn.<\/p>\n

– Du b\u00f8r ogs\u00e5 vite at selv et enkelt glass alkohol f\u00f8r sengetid har sin pris. S\u00e5 selv om noen synes at alkohol f\u00e5r dem til \u00e5 slappe bedre av og kanskje ogs\u00e5 falle lettere i s\u00f8vn, er effekten normalt sv\u00e6rt kortvarig, og de fleste vil v\u00e5kne noen timer senere og ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 falle i s\u00f8vn igjen.<\/p>\n

Kanskje hjelper alkohol deg til \u00e5 sovne, men det vil med sikkerhet f\u00e5 deg til \u00e5 v\u00e5kne opp flere ganger i l\u00f8pet av natten. Alkohol forhindrer deg ogs\u00e5 i \u00e5 falle inn i de dypere trinnene av s\u00f8vnen, der kroppen oppn\u00e5r den st\u00f8rste reparasjonen.<\/p>\n

– Ikke drikk noe opp til 2 timer f\u00f8r du g\u00e5r i seng (men husk \u00e5 drikke 2\u00bd- 3 liter vann om dagen). Dette vil redusere sannsynligheten for \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 do i l\u00f8pet av natten.<\/p>\n

– Hvis du ofte m\u00e5 opp om natten for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 toalettet kan det v\u00e6re tegn p\u00e5 at blodsukkeret i l\u00f8pet av dagen ikke er konstant nok. Jo bedre du kan holde blodsukkeret din i balanse i l\u00f8pet av dagen, jo bedre vil du kunne sove uten forstyrrelser om natten.<\/p>\n

\u00c5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 saltforbruket ditt vil ogs\u00e5 kunne f\u00e5 innflytelse p\u00e5 tilb\u00f8yeligheten din til \u00e5 skulle g\u00e5 p\u00e5 do om natten. Hvis kroppen ikke har den rette mengden av sotium og mineraler, som finnes i godt naturlig havsalt, vil kroppen ikke kunne holde p\u00e5 vannet og bruke vannet riktig, noe som blant annet kan bety at man m\u00e5 opp midt p\u00e5 natten for \u00e5 late vannet.<\/p>\n

– Soverom er til \u00e5 sove i. \u00c5 se tv p\u00e5 soverommet, \u00e5 benytte soverommet til mosjonsrom eller til arbeidsrom eller \u00e5 bruke sengen til \u00e5 lese rapporter fra arbeidsplassen p\u00e5virker hjernen til aktivitet i stedet for avslapning, hvile og s\u00f8vn.<\/p>\n

Dessuten vil selv diskret lys fra tv-apparatet eller en datamaskin forstyrre s\u00f8vnen din. Gj\u00f8r om soverommet ditt til et sted hvor det er hyggelig \u00e5 v\u00e6re, et sted som er beregnet p\u00e5 \u00e5 sove. F\u00e5 fjernsynet og alle andre forstyrrende ting ut av soverommet, hver ting til sin tid.<\/p>\n

– Hvis du ofte g\u00e5r i seng med hodet fullt av tanker, planer og id\u00e9er, kan det v\u00e6re en god id\u00e9 \u00e5 skrive ned tingene p\u00e5 et papirark eller i en notisbok f\u00f8r du g\u00e5r i seng. Det gir sinnet fred \u00e5 vite at man har husket alt f\u00f8r man legger seg til \u00e5 sove.<\/p>\n

– Mange mennesker har det altfor varmt i hjemmet sitt, og s\u00e6rlig i soverommet er det ofte for varmt hvis det blir benyttet til andre form\u00e5l. Varme kan forstyrre s\u00f8vnen ved \u00e5 f\u00e5 kroppen til \u00e5 arbeide ekstra hardt for \u00e5 tilpasse seg omgivelsene.<\/p>\n

La evt. et vindu st\u00e5 \u00e5pent slik at det kan komme frisk luft inn i rommet. En passende mengde ekstra oksygen vil hjelpe kroppen til bedre \u00e5 bli reparert og fornyet under s\u00f8vnen. Det m\u00e5 heller ikke v\u00e6re s\u00e5 kaldt i soverommet at det forstyrrer s\u00f8vnen din.<\/p>\n

– Ta p\u00e5 sokker i sengen. Blodoml\u00f8pet i f\u00f8ttene er som regel lavt om natten slik at f\u00f8ttene f\u00f8les kaldere enn resten av kroppen. Tenk ogs\u00e5 p\u00e5 at kroppstemperaturen faller litt under s\u00f8vnen.<\/p>\n

– Hvis du sover d\u00e5rlig om natten kan det skyldes innvirkning fra elektromagnetiske felter i soverommet. Disse str\u00e5lene kan forstyrre pinealkjertelen og produksjonen av melatonin og serotonin, slik de kan ha andre negative effekter.<\/p>\n

Hvis du har mistanke om elektromagnetiske felter fra ledningsnettet, tv-apparater, datamaskiner og spesielt fra elektrisk varmede opp tepper, som kan forstyrre nattes\u00f8vnen din s\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 tilbringe noen netter i en annen leilighet eller et annet hus.<\/p>\n

En enkelt natt er normalt ikke nok da de fleste mennesker trenger en viss tilvenningsperiode for \u00e5 kunne sove godt og normalt p\u00e5 et helt nytt sted. Hvis det viser seg at du etter et par dager sover bedre det nye stedet er det kanskje en id\u00e9 \u00e5 f\u00e5 en ekspert til \u00e5 unders\u00f8ke hjemmet ditt for elektromagnetisk str\u00e5ling.<\/p>\n

– Hvis det er n\u00f8dvendig \u00e5 bruke elektriske vekkerklokker eller andre elektriske hjelpemidler s\u00e5 sett dem s\u00e5 langt vekk fra sengen som mulig, minst en meter. Flytt under alle omstendigheter vekkerklokken s\u00e5 langt vekk at du ikke kan se den. Lyset fra klokken vil forstyrre s\u00f8vnen din, og det vil bare forverre s\u00f8vnen din hvis du hele tiden kan f\u00f8lge tiden p\u00e5 displayet.<\/p>\n

– St\u00e5 om mulig opp p\u00e5 samme tid hver morgen og g\u00e5 i seng p\u00e5 samme tid hver kveld. N\u00e5r du varierer sovetidene dine, skjer det samme som hvis du reiser fra en tidssone til en annen, du forstyrrer kroppens naturlige indre klokke.<\/p>\n

Ved \u00e5 holde konstante sengetider morgen og kveld hjelper du kroppen din til \u00e5 falle i s\u00f8vn og v\u00e5kne p\u00e5 de riktige tidspunktene. Hvis du har kommet sent i seng en kveld er det faktisk bedre \u00e5 st\u00e5 opp som normalt og s\u00e5 ta en lur senere p\u00e5 dagen.<\/p>\n

Dette hjelper kroppen din til \u00e5 komme inn i de riktige soverytmene og gj\u00f8r det lettere for deg \u00e5 falle i s\u00f8vn og v\u00e5kne frisk og uthvilt opp om morgenen.<\/p>\n

– Det er viktig for s\u00f8vnen din at du om mulig sover i et hulelignende m\u00f8rke, gjerne s\u00e5 m\u00f8rkt at du ikke kan se en h\u00e5nd foran deg. S\u00f8rg for \u00e5 forhindre at det trenger lys inn gjennom vinduer og d\u00f8rer. Slukk eller dekk ogs\u00e5 til alt lys fra elektriske klokker, fra fjernsyn eller radio.<\/p>\n

Og unng\u00e5 om mulig \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 lyset hvis du i l\u00f8pet av natten m\u00e5 p\u00e5 toalettet. Unders\u00f8kelser har vist at selv sm\u00e5 mengder lys som treffer \u00f8ynene dine og huden din stenger av for melatonin, og du vil f\u00e5 det vanskeligere \u00e5 falle i s\u00f8vn igjen.<\/p>\n

– Unng\u00e5 om mulig st\u00f8y n\u00e5r du skal sove, enten ved \u00e5 isolere rommet bedre eller ved \u00e5 flytte soverom til et roligere sted i huset. Selv om du kanskje ikke f\u00f8ler deg sjenert av st\u00f8y, viser vitenskapelige m\u00e5linger av hjernen at st\u00f8y virkelig forstyrrer s\u00f8vnen.<\/p>\n

– Ikke ta sovemedisin, i det lange l\u00f8p vil det gj\u00f8re mer skade enn gagn. Fokuser heller p\u00e5 noen av de ovenst\u00e5ende forslagene til im\u00f8teg\u00e5else av s\u00f8vnproblemet.<\/p>\n

– Hvis du tar deg en lur i l\u00f8pet av dagen, s\u00e5 fors\u00f8k \u00e5 holde den innen 30 til 60 minutter hvis du vil oppn\u00e5 optimal hvile og gjenopprettelse av kropp og sinn. La aldri luren vare lengre enn 60 minutter da det vil g\u00e5 ut over kvaliteten av nattes\u00f8vnen din.<\/p>\n

Konklusjon: Sov godt<\/h2>\n

Kunstig lys har endret den m\u00e5ten vi sover, spiser, lever og d\u00f8r p\u00e5. Mennesket og alle andre levende vesener er synkronisert med jordens rotasjon ut og inn i solens str\u00e5ler, avhengig av hvor p\u00e5 jorden vi bor og i hvilken \u00e5rstid vi befinner oss, for \u00e5 sikre oss den f\u00f8den og den s\u00f8vnen, vi har bruk for.<\/p>\n

Fordi vi n\u00e5 takket v\u00e6re elektrisiteten kan v\u00e6re lengre oppe om kvelden og st\u00e5 tidligere opp om morgenen, har v\u00e5r indre klokke delvis blitt sl\u00e5tt ut av kurs. Resultatet er at mange lever med s\u00e5kalte livsstilssykdommer som diabetes og hjertesykdommer, kreft som ikke kan helbredes samt overvekt, og legevitenskapen har enda ikke funnet den gyldne n\u00f8kkelen til mysteriet. Men svaret er ikke s\u00e5 komplisert!<\/p>\n

Du kan nemlig velge \u00e5 se p\u00e5 helsen din p\u00e5 samme m\u00e5te som p\u00e5 bankkontoen din. For \u00e5 ha en god helsekonto til \u00e5 lindre tilv\u00e6relsen m\u00e5 du hele tiden spare litt opp i «banken» gjennom kvaliteten av maten du spiser og v\u00e6sken du drikker, du skal s\u00f8rge for god mosjon, rikelig med dagslys (gjerne sollys), frisk luft og 8-9 timers s\u00f8vn hver natt.<\/p>\n

Dette vil gi deg en god \u00f8konomi til \u00e5 nyte og f\u00e5 mest mulig ut av livets forn\u00f8yelser. Men hvis du i stedet hever flere penger fra kontoen enn du setter inn, ved \u00e5 spise usunt, unnlate mosjon, ved \u00e5 tillate for mye stress og for lite s\u00f8vn osv., vil du begynne \u00e5 overtrekke kontoen.<\/p>\n

Hvis du piner ut kroppen din lenge nok vil du til slutt skylde banken penger og p\u00e5 et tidspunkt vil banken kalle deg inn til et m\u00f8te for \u00e5 diskutere hvordan du skal tilbakebetale alle pengene du skylder.<\/p>\n

Sykdom og alvorlige konsekvenser lurer like om hj\u00f8rnet og hvis du ikke endrer dine d\u00e5rlige vaner vil bankr\u00e5dgiveren kanskje stenge kontoen din helt og erkl\u00e6re deg konkurs!<\/p>\n

Moralen er at hvis du det meste av tiden gj\u00f8r de riktige tingene (sunn mat, mosjon, s\u00f8vn etc.), s\u00e5 er det alltid plass til \u00e5 g\u00e5 i byen med vennene en gang i mellom, spise litt for mye kake ved festlige anledninger eller til \u00e5 ta et glass vin eller to etter en hard dags arbeid.<\/p>\n

Hvis du bare lever etter 80\/20 regelen ved \u00e5 leve sunt 80 % av tiden er det plass til ekstra forn\u00f8yelser 20 % av tiden. Hvis du gj\u00f8r det motsatte og lever 20\/80, vil det p\u00e5 ett eller annet tidspunkt f\u00e5 alvorlige konsekvenser. Og jo tidligere i livet du begynner \u00e5 leve sunt jo lengre vil kontoen holde. Det er litt som \u00e5 betale tidlig inn p\u00e5 en pensjonskonto.<\/p>\n

Tenk p\u00e5 det f\u00f8r det g\u00e5r galt. Det er livet altfor deilig til. Gj\u00f8r de grunnleggende og enkle tingene riktig hver eneste dag s\u00e5 kan du med god samvittighet sl\u00e5 deg l\u00f8s en gang i mellom!<\/p>\n

\u00c5 g\u00e5 i seng i tide og f\u00e5 tilstrekkelig med s\u00f8vn er en av de enkle tingene som kan utgj\u00f8re en stor forskjell i livet ditt. Du f\u00e5r den beste s\u00f8vnen mellom 22 kveld og 6 morgen. Det er i dette tidsrommet kroppen din er forberedt p\u00e5 \u00e5 sove, styrt av forbindelsen din med solen og dens 24 timers d\u00f8gnrytme.<\/p>\n

I l\u00f8pet av disse 8-9 timene om natten er kroppen din innstilt p\u00e5 \u00e5 hvile, reparere, avruse seg selv og komme seg ovenp\u00e5 etter dagens strabaser. Vi fors\u00f8ker \u00e5 lure naturen, men kroppene v\u00e5re er naturen og har bruk for hvile. Hvis kroppen din p\u00e5 denne tiden har det travelt med \u00e5 ford\u00f8ye et tungt, sent m\u00e5ltid, eller hvis du er sent oppe for at arbeid, mosjonere eller se tv, s\u00e5 fokuserer kroppen din p\u00e5 disse oppgavene og kan ikke brukes til hvile eller til \u00e5 regenerere seg selv.<\/p>\n

Mange mennesker har en oppfatning av at s\u00f8vn er sl\u00f8sing av verdifull tid og at «man kan vente med \u00e5 sove til man blir gammel». Men ALLE mennesker har bruk for \u00e5 g\u00e5 i seng i skikkelig tid for \u00e5 f\u00e5 en kvalitetss\u00f8vn p\u00e5 8-9 timer og gi kroppen lov til \u00e5 utnytte den komplekse fysiske og mentale reparasjonen hver eneste natt.<\/p>\n

Dermed vil du f\u00f8le deg frisk og uthvilt n\u00e5r du v\u00e5kner, slik det vil forminske risikoen for \u00e5 f\u00e5 un\u00f8dige sportsskader eller for \u00e5 bli syk i tide og tid. La v\u00e6re med \u00e5 innbille deg selv at du ikke har tid til \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig med s\u00f8vn.<\/p>\n

Det er ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mye tid du har til r\u00e5dighet. Det viktige er det du kan oppn\u00e5 ved \u00e5 utnytte tiden riktig. Hvis du er uthvilt kan du klare mer p\u00e5 kortere tid. F\u00f8lg r\u00e5dene i denne artikkelen og tilbring mer tid i sengen.<\/p>\n

Dette vil \u00f8ke energiniv\u00e5et ditt, det vil hjelpe deg med \u00e5 holde vekten din, det vil holde deg yngre, gi deg bedre sportsprestasjoner, holde deg mer fokusert p\u00e5 arbeidet ditt og studier, s\u00f8rge for at du er mer frisk, og gi deg hovedingrediensen til en livslang, god helse. Det er da ikke noen d\u00e5rlig business, vel?<\/p>\n

La oss til slutt \u00f8nske deg «god natt og sov godt».<\/p>\n

Referanser<\/strong>
\nThe Lancet October 23, 1999;354:1435-1439.
\nChris Maund Chekinstitute.com Sleep; biological rhythms and Electromagnetic fields
\nHealthexcel.com Considerations In Combatting INSOMNIA
\nVan Cauter E, Leproult R, Plat L. Age-related changes in slow wave sleep and REM sleep and relationship with growth hormone and cortisol levels in healthy men. JAMA. 2000;284:861-868.
\nSpiegel K, Leproult R, Van Cauter E. Impact of sleep debt on metabolic and endocrine function. Lancet. 1999;354:1435-1439.
\nAnnals of Internal Medicine, December 7, 2004.
\nT.S. Wiley & Bent Formby, Lights Out<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sov godt – s\u00e5 viktig er det \u00e5 sove godt og slik oppn\u00e5r du den gode s\u00f8vnen. Vekkerklokken ringer – god morgen, klokken er sju, og det er tid til \u00e5 starte en ny dag. Hvordan har du det? V\u00e5kner du om morgenen og f\u00f8ler deg frisk og uthvilt, full av energi til \u00e5 komme […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4880,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[24],"tags":[],"class_list":["post-4878","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-helse"],"yoast_head":"\n>> Sov godt - Guide til en god nattes\u00f8vn <<<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\">> Sov godt - Guide til en god nattes\u00f8vn <<\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Sov godt – s\u00e5 viktig er det \u00e5 sove godt og slik oppn\u00e5r du den gode s\u00f8vnen. Vekkerklokken ringer – god morgen, klokken er sju, og det er tid til \u00e5 starte en ny dag. Hvordan har du det? V\u00e5kner du om morgenen og f\u00f8ler deg frisk og uthvilt, full av energi til \u00e5 komme […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Webforumet.no\/nytte\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2014-06-09T21:21:09+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-02-05T13:20:48+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/sove-godt-problemer.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1024\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"681\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Terje E.\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Terje E.\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"29 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Terje E.\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"headline\":\"Sov godt – Guide til en god nattes\u00f8vn\",\"datePublished\":\"2014-06-09T21:21:09+00:00\",\"dateModified\":\"2026-02-05T13:20:48+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/\"},\"wordCount\":5442,\"commentCount\":0,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/06\\\/sove-godt-problemer.jpg\",\"articleSection\":[\"Helse og kropp\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/\",\"name\":\">> Sov godt - Guide til en god nattes\u00f8vn <<\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/06\\\/sove-godt-problemer.jpg\",\"datePublished\":\"2014-06-09T21:21:09+00:00\",\"dateModified\":\"2026-02-05T13:20:48+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/06\\\/sove-godt-problemer.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/06\\\/sove-godt-problemer.jpg\",\"width\":1024,\"height\":681},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Sov godt – Guide til en god nattes\u00f8vn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\",\"name\":\"Webforumet.no\\\/nytte\",\"description\":\"Nyttige artikler\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\",\"name\":\"Terje E.\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":">> Sov godt - Guide til en god nattes\u00f8vn <<","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":">> Sov godt - Guide til en god nattes\u00f8vn <<","og_description":"Sov godt – s\u00e5 viktig er det \u00e5 sove godt og slik oppn\u00e5r du den gode s\u00f8vnen. Vekkerklokken ringer – god morgen, klokken er sju, og det er tid til \u00e5 starte en ny dag. Hvordan har du det? V\u00e5kner du om morgenen og f\u00f8ler deg frisk og uthvilt, full av energi til \u00e5 komme […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/","og_site_name":"Webforumet.no\/nytte","article_published_time":"2014-06-09T21:21:09+00:00","article_modified_time":"2026-02-05T13:20:48+00:00","og_image":[{"width":1024,"height":681,"url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/sove-godt-problemer.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Terje E.","twitter_misc":{"Skrevet av":"Terje E.","Ansl. lesetid":"29 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/"},"author":{"name":"Terje E.","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"headline":"Sov godt – Guide til en god nattes\u00f8vn","datePublished":"2014-06-09T21:21:09+00:00","dateModified":"2026-02-05T13:20:48+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/"},"wordCount":5442,"commentCount":0,"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/sove-godt-problemer.jpg","articleSection":["Helse og kropp"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/","name":">> Sov godt - Guide til en god nattes\u00f8vn <<","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/sove-godt-problemer.jpg","datePublished":"2014-06-09T21:21:09+00:00","dateModified":"2026-02-05T13:20:48+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/#primaryimage","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/sove-godt-problemer.jpg","contentUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/sove-godt-problemer.jpg","width":1024,"height":681},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/sov-godt-guide-til-en-god-nattesovn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Sov godt – Guide til en god nattes\u00f8vn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/","name":"Webforumet.no\/nytte","description":"Nyttige artikler","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a","name":"Terje E."}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4878","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4878"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4878\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7819,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4878\/revisions\/7819"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4880"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4878"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4878"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4878"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}