Det kan n\u00e5 og da i mediene tegnes et bilde av at nordmenn i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad spiser hurtigmat og ferdigretter, lager mindre mat selv og i st\u00f8rre grad spiser utenfor hjemmet. Det bildet holder imidlertid ikke stikk hvis man ser p\u00e5 kostunders\u00f8kelsene, som man gjennomf\u00f8rer. Helhetsbildet er at de norske m\u00e5ltidsvanene er sv\u00e6rt stabile.<\/p>\n
Man gjennomf\u00f8rer jevnlig unders\u00f8kelser av nordmenns kostvaner. Unders\u00f8kelsene viser blant annet at over en periode fra 1995 til 2008 er m\u00e5ltidstradisjonene v\u00e5re preget av stabilitet. Det er i motsetning til f.eks. USA og England hvor det har v\u00e6rt en vekst i forbruket av ferdigretter og i utespising.<\/p>\n
Det er fortsatt kvinner som har hovedansvaret for matlagningen i husstanden (64 %), men litt flere menn er kommet p\u00e5 banen i l\u00f8pet av perioden. I unders\u00f8kelsen svarer 85 % at hele familien spiser kveldsmat sammen minst 5 dager i uken og tendensen er en stigende andel siden 1995.<\/p>\n
Ferdigretter<\/strong> Alder har stor betydning for forbruket av ferdigretter. 19-24-\u00e5ringer spiser oftest ferdigretter, mens de eldste (dvs. over 65 \u00e5r) spiser minst hyppig. Husstandens sammensetning har ogs\u00e5 betydning for forbruket av ferdigretter, blant de 25-34-\u00e5rige enslige, spiser 39 % ferdigretter minst en gang i uken.<\/p>\n Spise ute<\/strong> Aldersgrupper<\/strong> Det kan n\u00e5 og da i mediene tegnes et bilde av at nordmenn i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad spiser hurtigmat og ferdigretter, lager mindre mat selv og i st\u00f8rre grad spiser utenfor hjemmet. Det bildet holder imidlertid ikke stikk hvis man ser p\u00e5 kostunders\u00f8kelsene, som man gjennomf\u00f8rer. Helhetsbildet er at de norske m\u00e5ltidsvanene er sv\u00e6rt […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":5526,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[37],"tags":[],"class_list":["post-5522","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mat"],"yoast_head":"\n
\nI gjennomsnitt bruker norske husstander ca. 50 minutter p\u00e5 hverdager til \u00e5 lage mat. Nordmenns forbruk av ferdigretter er beskjedent og ogs\u00e5 her sees bare mindre endringer i perioden. Flere voksne nordmenn benytter ferdigretter en gang imellom, 17 % spiser ferdigretter minst en gang i uken. Samtidig svarer de fleste nordmenn at de prioriterer et hjemmelaget m\u00e5ltid med friske r\u00e5varer sv\u00e6rt h\u00f8yt. Cirka hver femte svarer at de aldri spiser ferdigretter. Delvis tilberedte retter er langt mer popul\u00e6re og benyttes av mer enn halvparten av husstandene minst en gang i uken.<\/p>\n
\nUtespising har ogs\u00e5 et begrenset omfang: \u00c5tte av ti husstander har spist deres siste aftensm\u00e5ltid hjemme, og bare 5 % har spise det ute (p\u00e5 restaurant, pizzeria, kaf\u00e9, burgerbar o.l.) 5 % sier de g\u00e5r p\u00e5 gatekj\u00f8kken eller veikro minst 5 ganger i m\u00e5neden, 3 % at de g\u00e5r p\u00e5 pizzeria og 2,5 % p\u00e5 restaurant minst 5 ganger i m\u00e5neden. Det er bare skjedd en liten stigning over tid. Selv om pizza er kommet inn blant nordmenns favorittretter s\u00e5 er det tilsynelatende ikke p\u00e5 pizzeriaen de spiser pizzaen deres, men hjemme i stuen. Det er 15-24-\u00e5ringer som hyppigst spiser pizza.<\/p>\n
\nResultatene viser at det er livsfaser, dvs. kombinasjon av alder og husstandens sammensetning \u2013 snarere enn generasjoner som betyr noe for m\u00e5ltidsvaner og holdninger. De unge er de mest foranderlige i vanene. De bruker mindre tid p\u00e5 matlagning, spiser flere ferdigretter og oftere ute. Det er uttrykk for en ung livsstil, hvor man bor alene og ikke har etablert familie. Med en slik livsstil er det ikke mye motivasjon for \u00e5 tilberede et hjemmelaget m\u00e5ltid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"