Mange kvier seg nok litt for \u00e5 begynne med metalls\u00f8king, spesielt fordi de er redde for at inngangsterskelen rent prismessig er uforholdsmessig h\u00f8y, og fordi de tror man trenger et lass av verkt\u00f8y ved siden av. Dette er ikke helt riktig, og man kan fint komme i gang med selv rimelige modeller. Dessuten er det et stort bruktmarked, og henvender man seg enten til en forening eller lokal detektorklubb s\u00e5 er de ofte mer enn behjelpelige med \u00e5 b\u00e5de l\u00e5ne ut utstyr og gi r\u00e5d rundt hva man ellers kan ha bruk for som nybegynner.<\/p>\n
For eksempel kan man sikkert f\u00e5 l\u00e5nt en metalldetektor<\/a> et par ganger s\u00e5 man kan gj\u00f8re seg opp en mening om hva man liker rent personlig og om denne hobbyen faktisk er noe man har lyst til \u00e5 drive med. Mange av de som har holdt p\u00e5 en stund har gjerne to eller flere metalls\u00f8kere liggende, og er man heldig kan man som oftest f\u00e5 lov til \u00e5 kj\u00f8pe en av disse forholdsvis rimelig.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder ekstrautstyr som spader, gps<\/a>, pinpointer og lignende kan man igjen kontakte den lokale foreningen eller metalls\u00f8kerklubben<\/a> og bli med dem p\u00e5 en av de mange fellesturene de arrangerer, og s\u00e5 l\u00e5ne av de andre hvis det skulle bli n\u00f8dvendig. Ellers kan man bruke andre ting til \u00e5 begynne med, som erstatning for de finere spesialutstyret som finnes. Man beh\u00f8ver ikke begynne med spader spesielt laget til form\u00e5let, en helt alminnelig hagespade kan gj\u00f8re samme nytten, og gps har de fleste i dag ogs\u00e5 p\u00e5 mobiltelefonen sin. Dessuten fungerer kart og kompass minst like godt, og det l\u00f8per heller ikke t\u00f8rr for str\u00f8m ute i felten.<\/p>\n S\u00e5 kommer det selvf\u00f8lgelig en del reiseutgifter i tillegg, men de blir ikke st\u00f8rre enn hva man selv gj\u00f8r dem til. Reiser man sammen med andre kan man dele p\u00e5 utgiftene, eller man kan holde seg til n\u00e6romr\u00e5det og enten g\u00e5 eller sykle dit man har tenkt seg \u00e5 s\u00f8ke. Kort sagt, det blir akkurat s\u00e5 dyrt som man selv gj\u00f8r det til. P\u00e5 lik linje med andre hobbyer som for eksempel fiske, golf eller ski.<\/p>\n Dog kommer man ikke utenom at man trenger en eller annen form for grunnutrustning for i det hele tatt \u00e5 komme i gang, og det er begrenset hvor lenge man kan dyrke hobbyen sin p\u00e5 andres velvilje. Man f\u00e5r imidlertid gode metalls\u00f8kere til sv\u00e6rt rimelige priser, og den st\u00f8rste forskjellen p\u00e5 disse og de vesentlig dyrere modellene er ofte f\u00f8lsomheten og en del tekniske finesser man til en viss grad godt kan klare seg uten. F\u00f8lsomheten gj\u00f8r at man m\u00e5 bruke noe lenger tid n\u00e5r man s\u00f8ker, slik at detektoren f\u00e5r tid til \u00e5 bearbeide retursignalene fra jorden, og de g\u00e5r ofte heller ikke like dypt som de kraftigere modellene. Men skal man likevel bare gj\u00f8re overflates\u00f8k, og venner seg til \u00e5 jobbe sakte, kan man fint klare seg med en rimelig modell. S\u00e5 f\u00e5r man heller spare opp til en bedre modell senere, eller vente til \u00f8nskemodellen dukker opp p\u00e5 billigsalg.<\/p>\n Men ikke glem at finner du gull s\u00e5 er alle utgifter tjent inn \ud83d\ude09<\/p>\n