• Laster aksjedata...

Kollaps i Danmark
HOVEDPOENG
* Vanlige bankkunder trenger ikke å frykte konkurs.
* Men hvis banken lukker, kan det vare opp til tre måneder, før kundene har adgang til sine egne penger.
Slik er sparingen din sikret
* Garantifonden for Indskydere og Investorer sikrer danske bankkunder dekning for sparing opp til 300.000 kr. i et finansinstitusjon. I beløpet fraregnes evt. gjeld til finansinstitusjonen. Det planlegges akkurat nå å heve dekningen til 375.000 kr.
* Sparing på pensjonsordning, barnesparing m.v. er likevel fullt dekket uansett sparingens størrelse.
* Det samme gjelder deponering av kjøpesum og proveny av hypoteklån, hvis det er kjøpt bolig innenfor de siste ni månedene.
* Verdipapirer, som ikke stammer fra det kollapset instituttet, dekkes fullt ut. Kan den konkursrammede banken ikke utlevere verdipapirene, dekkes verdien opp til 20.000 euro beregnet ut fra markedsverdien.
To banksammenbrudd på åtte måneder har skremt nordmenn. Vi frykter at banken vår blir den nesten som går ned.
Risikoen for at havner midt i et bankkrakk har skapt travelhet hos Forbrukerrådet. Nervøse bankkunder kimer ned rådet for øyeblikket, etter at to banker er gått nedenom og hjem.
Det er angsten for å miste sparepengene, som har utløst henvendelsene.
Men kan man sikre sparepengene sine mot bankkrakk?
Ja, det kan man, men det kan være at man skal foreta seg noe aktivt her og nå, mener flere eksperter.
«Det er ikke så underlig at mange er bekymrete. Og ja, det er en risiko for at flere finansinstitusjoner går konkurs. Og ja, kanskje får den nesten med problemer lov til å lukke. Men det trenger private kunder ikke bekymre seg så mye om. De fleste er dekket av innskytergarantien», sier økonom Carsten Holdum, Forbrukerrådet.
Her har man intet gode råd om hvilke banker det bør bli unngått.
Hver annen avis har offentliggjort lister med navn på banksektorens redselskabinett, hvor skiftevis de raskest voksende finansinstitusjonene, dem med størst innskuddsunderskudd og dem med størst tap henges ut.
«Men reelt kan man ikke vite hvem som røyker neste gang. Og det skal man heller ikke vite som privat kunde. Som aksjonær er det en annen sak. Her er det altavgjørende å vite hva man gjør. Man investerer simpelthen ikke alle pengene sine i en aksje. Men som vanlig kunde med litt lån og litt sparing trenger man ikke spille tid på å prøve å analysere seg frem til problemene», sier Carsten Holdum.
Ingen kundetap
BankTrelleborg måtte i januar la seg selge til Sydbank for å redde livet og kundenes samlede innskudd.
Og Roskilde Bank er nettopp blitt Danmarks første delvis nasjonalisert bank med nasjonalbanken og det bankejede Det Privat Beredskap til Avvikling av Nødlidende Banker, Sparebanker og Andelskasser som eiere.
I ingen av de to tilfellene har innskyterne tapt penger.
Men det er ikke sikkert at det neste gang vil være noen, som hindrer banken i å lukke, poengterer bankenes organisasjon Finansrådet.
«Hvis det kommer et nytt nødlidende finansinstitusjon, vil det bli tatt konkret stilling til noe som skal skje. Om noen vil kjøpe det, eller om Det Privat Beredskap vil skyte penger inn. Det vil bl.a. avhenge av størrelsen og effekten på banksektorens omdømme. Man kan altså ikke regne med en redning», sier visedirektør i Finansrådet, Klaus Willerslev-Olsen, som også er styremedlem i Det Privat Beredskap til Avvikling av Nødlidende Banker, Sparebanker og Andelskasser.
Hvis en bank får lov til å lukke, trår innskytergarantifondet til. Den sikrer dekning for all pensjonssparing og alle danske verdipapirer samt barnesparing og deponering i forbindelse med hushandler.
Samtidig er hver kunde sikret alminnelig innskudd opp til 300.000 kr. – likevel fratrukket, det familien måtte ha av gjeld til banken.
Risiko: Nedfrysing
Men den store trusselen som vanlig familie er kanskje ikke så mye risikoen for ikke å få dekket vanlige innskudd over 300.000 kr.
Risikoen for å miste adgangen til pengene sine og ikke lengre å kunne betale regninger er langt mer håndgripelig.
«Hvis banken går konkurs, blir alt frosset, og så trår vi i aksjon. Kundene får en oversikt over mellomværendene sine med banken innenfor en måned. Når de har fått den, kan de gå til en ny bank og anmode om å få pengene overført, og det skjer så innenfor tre måneder etter bankens lukking. Men i den mellomliggende perioden har kunden ikke adgang til pengene sine, og det blir ikke gjennomført avtalt betalinger», forklarer prokurist Hans Chr. Knudsen fra innskytergarantifondets sekretariat i nasjonalbanken.
De øvrige finansinstitusjonene har ikke plikt til å hjelpe oss, hvis pengene våre er låst fast i et bankkrakk, men hittil har de fleste villet hjelpe, hvis en nødstedt kunde har kunnet bevise å ha penger til gode.
Siste konkurs i 1995
Siste riktige bankkonkurs, hvor den såkalte Garantifondet for Innskyterer og Investorer måtte i arbeid, var i 1995, da Samson Bankier gikk ned med et brak.
«Man kan selvfølgelig risikere å bli fanget i et bankkrakk uten adgang til kontoene sine, men sannsynligheten er ikke stor. Antallet nordmenn, som er blitt berørt av et bankkrakk, er forsvinnende lite. Det er nesten like usannsynlig som å få en takstein i hodet. Under alle omstendigheter tror jeg at man vil kunne få hjelp ved å forklare situasjonen for andre banker», vurderer Carsten Holdum.
Bankekspert Bjarne Jensen fra Bjarne Jensen Consult er enig med Forbrukerrådet i at risikoen for et bankkrakk er liten. Men han mener det er sunn fornuft, når vi forsøker å vurdere om finansinstitusjonen vårt er fundamentalt usunn.
«Det er en ny situasjon at vi skal kredittvurdere bankene våre. Det pleier å være dem som skal kredittvurdere oss. Men kort sagt skal man passe på seg selv. Se på bankens styrke og hele tiden være klar over det konsekvensen er for ens økonomi, hvis det går gal. Men det er ikke et spørsmål om å unngå små finansinstitusjoner. Problemet er ikke størrelsen, men gørelsen», sier Bjarne Jensen og legger til:
«Noe annet er så at nasjonalbanken vil få svært vanskelig ved å la en liten jysk sparebank gå ned etter å ha reddet alle innskudd i Roskilde Bank. Det må i hvert fall for de nærmeste årene være skapt en presedens, som staten ikke kan avvike fra, uten at det vil lyde et ramaskrik fra de kundene som opplever forskjellsbehandling.»