Det er alltid fornuftig å spare opp. Hvis ikke hensynet til inflasjon, skatt og velferdsytelser påbyr noe annen.
«Anser De det for fornuftig å spare opp i den nåværende økonomiske situasjonen?»
Sånn lyder den rask-talende stemmen i telefonen hvert måned hjemme hos 1500 dansker, typisk omkring spisetid, hvor det tradisjonelt er flest hjemme.
Spørsmålsstilleren er Danmarks Statistik, og spørsmålet er bare ett av 15, som inngår i den såkalte Forbruker-tillit-indikatoren – et omregnet tall, som kan si noe om danskenes syn på den økonomiske situasjonen.
Og ikke minst utviklingen, om forbrukerne endrer syn i positiv eller negativ retning.
Fornuft og følelse
Men hva skal man likevel svare på slik et bombardement av spørsmål – midt mellom matlagning og klesvask?
For det er da alltid fordelaktig å spare opp, er det ikke? Jeg mener, det er da bedre å ha en sparing enn ikke å ha en sparing?!
Bak det tilsynelatende absurde spørsmålet ligger det naturligvis en fornuftig forklaring: Økonomer bruker begrepet’ realrente etter skatt’, som er det, som er tilbake på en investering, når skatt og inflasjon er trukket fra.
Hvis dette utbyttet er negativt, er det i teorien ufornuftig å spare opp. Pengene blir mindre verdt med tiden, og det kan bedre betale seg å bruke pengene nå.
Eksempel: Er renten 3 %, skatten omkring halvdelen herav og inflasjonen på 2 % – ja, så er realrenten etter skatt negativ.
Men hvor mange når like å lage den kalkylen, mens potetene koker og det er ulvetime?
Og er det overhodet et relevant spørsmål å stille vanlige dansker? Regnestykket er lett for økonomer, så en god kalkulator vil lett kunne avløse telefonen.
Svaret hit er, at økonomene ønsker å peile danskenes holdninger og følelser snarere enn de vil kontrollere om vi kan regne.
Samspillsrammet sparing
Men hva nå, hvis en stor sparing går utover offentlige tilskudd?
Ja, det er velkjent, at har man en stor sparing, får man ikke de samme pensjonsytelsene og tilskudd som pensjonist – som hvis man ingen sparing har.
Sammenhengskraft, kaller politikere det, når de bredeste skuldrene skal bære de tyngste byrdene.
«Det kan ikke betale seg å spare opp», lyder det nå ofte borte over middagsborda. For hvorfor spare opp, hvis man kan la være og bli forsørget av det offentlige?
På det jevne…
Opp til årsskiftet fikk jeg det rituelle pensjon-magasinet fra banken. De anbefaler meg ikke å låne til pensjonssparingen, fordi de potensielt høyere utbetalingene vil påvirke folketrygden.
Med andre ord – det kan ikke betale seg å løpe en risiko, det går bare utover velferdinnsprøytingen.
Og det til tross for at flere økonomer har lagt fram regneeksempel på at boligeiere med friverdi med fordel kan ta opp billige lån med sikkerhet i huset, sette pengene på skattebegunstigede pensjonsordninger og investere pengene til et forventet utbytte, som overstiger lånerenten. Til og med kan man bringe sin samlet risiko, da formuen nå er fordelt på flere aktiva.
Et slik knefall for middelmådigheten skal man led lenge etter i den ellers utlånsivrige finanssektoren.
Fornuftig eller ikke – jeg sparer opp!
Hva kan vi bruke svaret på spørsmålet til – fornuftig eller ufornuftig?
I andre land er tillit-indikatorene viktige for prisdannelsen på aksjesmarkedene: Her kan alene forventninger til forventningstallene flytte kursene.
Men de færreste dansken beregner nok realrenten etter skatt når de står over valget mellom å kjøpe en vaskemaskin og å spare pengene opp.
Jeg velger å legge litt til side. Det er alltid vennlig å ha en klatt å falle tilbake på – med mindre man har de pene buksene på!
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.