29. juli 2010
De fleste av oss har på ett eller annet tidspunkt drømt om en ny bolig. Bakgrunnen kan være ønsket om å bli herre i eget hus, familieforøkelse og derfor behov for mer plass, eller kanskje det motsatte, hvor barna er fløyet fra reden, man er blitt eldre og ønsker seg derfor mindre plass med knapp så mye vedlikehold. Fra drøm til handling er det imidlertid fremdeles et stykke vei, men vi ser nettopp nå en stigende aktivitet, hvor primært førstegangkjøperne, men også annengangskjøpere kommer på banen. Bak begrepet «annengangskjøper» finner vi boligeiere som ikke er helt nye på markedet, men som kjøper boligen deres nr. 2 eller kanskje 3 og altså i en litt større størrelse enn den typiske førstegangkjøperen.
Stigning i antallet handler
Overordnet viser tall for 2. kvartal 2010 at eneboligsalget steg med 1712 handler eller ca. 28 prosent i forhold til samme tidspunkt året før, mens selveierleiligheter kunne notere seg en stigning på 506 handler eller 27 prosent. Går man et spadestikk dypere, ser man at de største stigningene for eneboliger, målt på andelen av handler, skjer for eneboliger i størrelsen 75-99 m2er samt 100-124 m2er med 0,60 prosentpoeng sammenlikne figur 1, altså hus som er typiske for førstegangkjøpere, hvor plassbehovet enda ikke er så stort. For leiligheter gjelder det at det er de helt små leilighetene, det vil si dem i størrelsen 25-49 m2er og 50-74 m2er som handles. Begge intervaller stiger med 0,60 prosentpoeng og utgjør nå ca. 69 prosent av samtlige handla leiligheter sammenlikne figur 2.
Prosentvis fordeling av handler
Figur 1. Prosentvis fordeling av handler fordelt på størrelse i hele landet for eneboliger Figur 2. Prosentvis fordeling av handler fordelt på størrelse i hele landet for selveierleiligheter
Det er imidlertid ikke bare førstegangkjøperne som har funnet vei til boligmarkedet. For ser vi på andelen av handler for eneboliger i størrelsen 150-174 m2er, hvilken ikke normalt ses som det typiske førstegangkjøpet, stiger andelen av handler fra 19,8 prosent til 20,3 prosent.
Markant fall i boligbyrden
Når såvel første- som annengangskjøperne i stigende grad finner vei til boligmarkedet skyldes det i høy grad at boligbyrden er falt markant sammenlikne figur 3. Boligbyrdeindeksen forteller hvor mye boligutgiftene dvs. renter og skatter fyller i husholdningenes disponible inntekt, når man bor i en gjennomsnittlig bolig og tar utgangspunkt i et med fastrente lån. Det forutsettes at det er snakk om en gjennomsnittlig enebolig på 140 kvadratmeter og en selveierleilighet på 75 kvadratmeter.
De lave rentene, reallønnsframgang og skatteletter kombinert med priskorreksjonen på boliger de siste parene år betyr at boligbyrden nettopp nå ligger på omtrent det laveste nivået for eneboliger siden 1995, hvor Realkreditrådets prisstatistikk startet, mens vi ligger på 1998-nivå for leiligheter.
Boligbyrdeindeksen for eneboliger samt selveierleiligheter
Ser vi litt fremover, forventer vi at de lave rentene også i den nærmeste framtiden vil medvirke til å holde boligbyrden nede. Det samme gjør seg ikke gjeldende for reallønnen og skattelettene. For ser man på de siste avtalene, er det lagt opp til en begrenset lønnsøkning, samtidig med at regjeringen med gjenopprettingsplanen signaliserer at det ikke er ytterligere skatteletter i vente den kommende tiden. Ser vi på boligprisene, forventer vi at de på landsplan når året er forbi, samlet sett vil være steget med opp til 5 prosent, noe som samlet sett betyr at boligbyrden over året vil flate ut.