• Laster aksjedata...

* Utbyttesmuligheter
* Begrenset risiko
* Skatt
* Deltagelsesgrad og innfrielseskurs
* Rådgivning
Sett over en lengre periode anses utbyttet på aksjer å være bedre enn på obligasjoner, selv om historiske utbytter ikke er en pålitelig indikator for framtiden. Omvendt er risikoen ved en investering i aksjer større enn ved investering i obligasjoner, idet obligasjoner under normale omstendigheter utløper til kurs 100.
Aksjeindekserte obligasjoner kan benyttes til å kombinere mulighetene i aksjemarkedet med sikkerheten i en obligasjon. Hovedstolen på obligasjonen garanteres av utsteder – ofte en større virksomhet, som har behov for å låne penger. Utstederne har normalt en meget høy kredittverdighet og/eller en offentlig garanti bak seg.
Utbyttemuligheter
En aksjeindekserte obligasjon skal sees som en mellomting mellom en aksje og en obligasjon. Utbyttemulighetene er større enn for obligasjoner, mens risikoen er mindre enn for aksjer. Figuren viser utbyttemulighetene fram til utløp på hhv. aksjer, obligasjoner og aksjeindekserte obligasjoner.
En investering i aksjer kan gi store både positive og negative utbytter. En obligasjon kjennetegnes ved et mer sikkert utbytte, mens aksjesindekserte obligasjoner både kan gi pent store utbytter og samtidig ha en begrenset tapsrisiko.
Utbyttet på en aksjeindekserte obligasjon følger utviklingen på ett eller flere aksjeindekser, som typisk vil være internasjonale indekser fra USA, Europa og Asia. Stigningene i indeksene beregnes ofte som et gjennomsnitt, f.eks. av kurser målt de siste 2 årene av obligasjonens løpetid. Ved å måle utløpsverdien som et gjennomsnitt fremfor bare å måle indeksen ved utløp fjernes risikoen for at en ekstrem utløpsverdi påvirker det endelige utbyttet.
Utbyttet avhenger så av hvor mye aksjesindeksene er steget, samt hvor stor en andel (se Deltagelsesgrad) investor får av denne stigningen.
En aksjeindekserte obligasjon betaler normalt ikke renter. Rentebetalingene anvendes i stedet til å kjøpe en andel i eventuelle kursstigninger på aksjemarkedene.
Begrenset risiko
Investor får del i stigninger i f.eks. amerikanske, europeiske og japanske aksjemarked uten å løpe risikoen på aksjemarkedet. Bare hvis obligasjonen selges før utløp, kan det være risiko for at obligasjonen ligger under kurs 100.
Nordea stiller løpende priser i obligasjonens løpetid på de utstedelsene som Nordea har formidlet, så det er praktisk å selge, før obligasjonen utløper. Men den lave omsetteligheten på denne typen obligasjoner betyr at forskjellen mellom kjøp- og salgskurser er større enn på de mer omsatte papirene, så kostnadene ved et salg vil normalt være større.
Hvis investors investeringshorisont minimum svarer til den aksjesindekserte obligasjonens løpetid (typisk 4-5 år), og obligasjonen derfor beholdes til utløp, begrenser tapsrisikoen seg til forskjellen mellom kurs 100 (utløp) og utstedelseskursen, samt «mistet» inntekt ved en alternativ plassering av pengene.
Skatt
Indekserte obligasjoner beskattes som finansielle kontrakter, med mindre de følger et valutaskryss eller et inflasjonsindeks. Beskatningen skjer som lagerbeskatning, dvs. løpende beskatning uansett om gevinster og tap er realiserte eller ikke.
Reglene for tapsfradrag på finansielle kontrakter er, at fradrag kan foretas i følgende rekkefølge:
* hvis det tidlger er konstatert en gevinst på samme eller andre kontrakter ellers
* motregning i senere gevinster på samme eller andre kontrakter
Ved investering for private midler beskattes kursgevinster og renteinntekter som kapitalinntekt etter lagerbeskatningsprincip.
For pensjonmidler beskattes kursgevinster og renteinntekter med 15 prosent. Et eventuelt kurstap motregnes i andre kursgevinster. Indekserte obligasjoner inngår derfor på like vilkår med andre aktiva.
Erhvervsvirksomheter beskattes med selskapsskatt av kursgevinster og renteinntekter og har fradrag for kurstap. Indekserte obligasjoner (seX bort fra fra valutasindekserte og inflasjonsindekserte) må gjerne erverves for midler i bedriftsskattesordningen.
tapet motregnes i kapitalinntekten i det inntektsåret tapet vedrører. Man kan gå 5 år tilbake i tiden for å finne en gevinst
tapet reduserer gevinsten
Gamle skatteregler ( for utstedelser før 4. mai 2005):
Ved investering for private midler beskattes kursgevinster og renteinntekter som kapitalinntekt, mens det ikke er fradrag for tap. Det er realisasjonsbeskatning. Hvis man investerer i en indekserte obligasjon, hvor det underliggende indeksen er et aksjesindeks, vil beskatningen derfor generell være hardt på den indekserte obligasjonen enn ved direkte investering i aksjer. Kunder med negativ kapitalinntekt blir likevel reelt bare beskattet med 32 prosent av kursgevinster og renteinntekter på den indekserte obligasjonen.
Deltagelsesgrad og innfrielseskurs
Den andel investor får av kursstigningen i aksjesmarkedet kalles deltakelsesgraden. Den ligger typisk i nivået 90-100 % og avhenger av hvor dyrt det er å få del i eventuelle stigninger på de forskjellige aksjesmarkedene.
Den endelige innfrielseskursen beregnes som: 100
s (deltakelsesgrad & gn. indeksstigning)
Utbyttet på en aksjeindekserte obligasjon vil derfor ikke være nøyaktig det samme, som en investering direkte i de forskjellige indeksene.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.