• Laster aksjedata...

Bankene vil ha lov å gi videre fortrolige opplysninger. Nei, sier Forbrukerrådet. Lovforslag om særlig dekket obligasjoner (Felles funding) Forbrukerrådet har mottatt utkast til deler av lovforslag om særlig dekka obligasjoner (Felles funding) i høring. Forbrukerrådet har alene kommentarer til forslagets bestemmelse om en endring av kapittel 9 i lov om finansiell virksomhet om videregiving av fortrolige opplysninger. Lovforslaget skal gjøre det mulig for mindre finansinstitusjoner å gå sammen om å utstede særlig dekka obligasjoner, og til dette formålet anser finansinstitusjonene det for nødvendig å kunne gi videre fortrolige opplysninger om låntagerne. Dette er i dag av hensyn til låntageren bare lovlig, såfremt låntageren har gitt sitt samtykket til videregivingen av de personlige opplysningene. Med utkastet til lovforslag gitt finansinstitusjonene temmelig til å gi videre personlige opplysninger om låntagerne utenderes samtykket. En videresgiving av personlige opplysninger uten samtykke er bare i overensstemmelse med datasbeskyttelsedirektivet (Direktiv 95/46/EF av 24. oktober 1995), hvis finanssinstitusjonens interesse i videresgivingen er legitim og overstiger låntagerens interesse i at opplysningene er fortrolige. Generelle bemerkninger Forbrukerrådet er forundret over denne adgangen til å gi videre personlige opplysninger, som det er lagt opp til gjennom den nye §120 B, og finner ikke at det med det nåværende utkastet til en SDO-lovgivning, er tale om en berettiget videresgiving, og stiller derfor spørsmålstegn vet om det er i overensstemmelse med datasbeskyttelsedirektivet. Det er ikke en fordel i seg selv for forbrukerne, at det kommer flere spillere på et marked1. Et kikk på det danske finansinstitusjonmarkedet kan rask bekrefte at det ingen sammenheng er mellom antallet av spillere på et marked (Mange) og graden av konkurranse (Ringe), så Forbrukerrådet anser ikke dette for å være et tilstrekkelig argument til å legitimere forslaget for forbrukerne. Forslaget vil bety at personlige opplysninger om forbrukeren og denne økonomien fremover kan gis videre uten forbrukerens samtykke. Forbrukerrådet har vanskelig ved å se at forbrukerne har noen fordel ut av forslaget med mindre at det sikres, at lovgivningen om særlig dekka obligasjoner i all alminnelighet sikrer fordeler for forbrukerne. Forbrukerrådet har i vi tidligere høringsuttalelsen på særlig dekka obligasjoner pekt på, at det ikke forekommer særlig sannsynlig at lovforslaget i sin nåværende utformingen skaper fordeler for forbrukerne, og peket på tiltak, som skal sikre disse fordelene til forbrukerne. Det svinger seg bl.a. om sikring av reell konkurranse og skikkelig rådgivning til forbrukerne. Selv hvis disse tiltakene gjennomføres, finner Forbrukerrådet fortsatt forslaget om lempelse av videregivingen problematisk og finner at det er behov for – Avveiningen mellom virksomhetenes og forbrukernes (de registrerte) interesser skal tydeliggjøres i forslaget. – De opplysninger som må gis videre skal tydeliggjøres og begrenses i lovforslaget. Bemerkninger til forslaget Det må først slåss fast, at hovedregelen ved videregiving av fortrolige opplysninger er, at det avgis et samtykke før opplysninger kan gis videre. Det kan så gis lovhjemmel til at det ikke skal avgis samtykke, hvis videregivingen anses for berettiget (Direktiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 anvender ordvalget legitim interesse), og at hensynet til den registrert ikke overstiger denne interessen. Det vil si at Folketinget skal dra stilling til, hvorvidt 1. Det er tale om en berettiget interesse for virksomheten i å gi videre opplysninger, 2. og at hensynet til den registrert ikke overstiger denne berettiget interessen Forbrukerrådet finner ikke at det i lovforslaget i tilstrekkelig grad er redegjort for hvorvidt lempelsen av videregivingreglene i §120 B kan sies å være berettiget, og finner slett ikke at det er foretatt en avveining mellom det berettiget i videregivingen overfor hensynet til den registrert. Eneste bemerkning kastet ut til lovforslaget knytter til de registrerte er, at «Mer konkurranse mellom de utstedende instituttene vil være til gagn for forbrukerne». Bemerkningen kan neppe antas å gjøre å gjøre det ut for å berettige videregivingen eller for den saks skyld anta karakter av en avveining mellom virksomhetens og den registrerte interesser. Forbrukerrådet føler seg videre ikke overbevist ut fra bemerkningene i utkastet til lovforslaget om at de involverte virksomheter ikke kunne løsederes problemene med et samtykke, og finner at det er en skjerpende omstendighet i avveiningen mellom virksomhetenes berettiget interesse og de registrerte interesser. Av mer spesifikke kommentarer er Forbrukerrådet generelt mer bekymret over at utkastet til §120 B ikke inneholder noen form for begrensning på de opplysningene som må videregives2. Det er ikke i tråd med den inntil nå praksisen i videresgivingreglene, hvor opplysningsbegrepene i hovedregelen er begrenset til eksempelvis vanlige opplysninger (definert i en kungjøring som en uttømmende liste), som kan anvendes til varetakelse av administrative oppgaver eller opplysninger om rent private forhold, som ikke må gis videre uten kundens samtykke. Forbrukerrådet finner det bekymrende at det ikke er noen begrensning av de opplysningene som må gis videre. Hensynet til den registrert påbyr at de involverte finansielle virksomheter, som er de nærmeste til å vite det, på forhånd må redegjøre for, hvilke opplysninger som er nødvendige for videresgivingen, og at lovforslaget må tilpasses heretter. Forbrukerrådet skal for øvrig avslutningsvis gjøre oppmerksom på at Folketinget allerede har dratt stilling til de to forholdene, som de långivende instituttene skal bruke videregivingen til, nemlig administrative oppgaver og risikostyring. – Opplysninger til administrative oppgaver kan ifølge FIL §118, stk. 1 bare gis videre, hvis det er tale om vanlige opplysninger (definert i kungjøring) – Enda mer restriktivt er reglene for videregiving til risikostyring, hvor det i FIL §120, stk. 2 heter, at «Opplysninger om privatkunder kan ikke gis videre til bruk for risikostyring,.., bortsett fra de særlige tilfellene, hvor opplysningene om en privatkunde vedrører forpliktelser, som har eller vil kunne få en betydelig størrelse». Utkastet til lovforslaget tilsidesetter disse hovedreglene uten at det står klart hva den berettiget videregivingen består i, og hvor berettigelsen er større enn de generelle tilfellene, som Folketinget allerede har dratt stilling til.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.