Offentliggjort 16.06.11 kl. 15:30
Mens Hellas for øyeblikket kjemper med nebb og klør for å unngå en statsbankerott, er de aller fleste økonomene ikke i tvil om at gjeldskrisen vil ende med en økonomisk kollaps.
Å gå bankerott er imidlertid ikke nødvendigvis verdens undergang for Hellas. Det viser erfaringer fra for eksempel Argentina og Russland, som i de senere årene har vært gjennom en statlig konkurs.
«I begge land har det vært positive erfaringer», sier Finn Østrup, som er professor ved Senter for kredittrett og kapitalmarkedsrett på Copenhagen Business School.
«Argentina er likefrem et eksempel på at det er gått veldig godt etterfølgende, og at det faktisk ikke har vært de store kostnadene ved det», konstaterer han.
Da Argentina i desember 2001 valgte å stoppe betalingene på sin 140 milliarder dollar store utenlandsgjeld, ble det ellers betegnet som verdenshistoriens største statsbankerott.
Argentinerne valgte imidlertid samtidig å devaluere valutaen svært kraftig, og de nektet også å betale gjelden til kreditorene, noe som fikk flere av dem til å anlegge sak mot den argentinske staten.
Det varte imidlertid ikke lenge, før man gjenfant takten i tangoens hjemland. Etter lange forhandlinger ble Argentina enig med kreditorene sine om å nøye seg med å betale 45 prosent av den samlede gjelden tilbake. Få år etter var landet på vei opp igjen.
Jacob Graven som er sjeføkonom i Sydbank, bekrefter at både Russland og Argentina er «blomstrete voldsom opp» etter statsbankerotten deres. Men det betyr ikke at Hellas bare kan trå i samme fotspor.
«Den helt store forskjellen er at både Argentina og Russland hadde deres egen valuta, som var bundet fast til dollaren. Da de to landene så gikk bankerott, valgte de å devaluere mye, svært voldsomt», forklarer Jacob Graven.
Problemet er ifølge Jacob Graven at en statsbankerott i verste fall kan utløse en ny finansiell krise i hele Europa. Samtidig risikerer man en dominoeffekt, hvor andre svake EU-land som Portugal, Irland og Spania også røyker ut av eurosamarbeidet.