Aksjemarkedets autopiloter ruinerer glupske investorer med falsk trygghet.
Gir investeringer med lån og forsikre deg med et effektivt «stopp utløp-verktøy», som automatisk selger aksjene, når de faller under et visst nivå.
Det lyder som oppskriften på en sikker investering. Og det er det da også – for banken.
Sympatisk verktøy
Stopp utløp (stopp tap) markedsføres som investors sikkerhet mot store tap, men kan lett ende med å bli en falsk trygghetsfornemmelse i et grådig spill, som bare har en sikker vinner.
Stopp utløp er et verktøy i bankenes handelssystem, som gir mulighet for å minimere risikoene på aksjesmarkedet. Faller dine aksjer til under et nivå, du selv setter, selger systemet automatisk aksjene.
Det lyder enkelt og sympatisk, men er ikke uten praktiske og prinsipielle problemer.
Tapte 250.000 på fem sekunder 2007
har likevel allerede budt på to historier om uheldige private investorer, som trodde de kunne være trygge ved stop gaupes.
I Norge hadde en privat investor satt sparepengene på den mindre energiaksjen CanArgo på Oslo-børsen og etablert en stopp utløp, som skulle selge aksjene, hvis de falt under et visst nivå.
Det skjedde bare ikke, rapporterer den norske Finan-avisen.
Det var ganske enkelt ikke de nødvendige kjøpsordrene i den ilslikvide aksjen på det vedkommende kursnivået hvoretter salgskursen av systemet automatisk senket.
Den uheldige investoren fikk slik først solgt aksjene etter fall på 40 prosent. Det hele toget bare fem sekunder. Investor tapte 250.000 norske kroner.
Uegnet for barn og volatile aksjer
Og fra Danmark kom i siste uke historien om en uheldig investor, som hadde etablert en gira investering via en såkalt differansekontrakt.
Et midlertidig kursfall i den sterkt volatile Vesta-aksje betydde at systemet automatisk tvangsolgte aksjene. Resultat: 227.000 kr. tapt på en time.
Prinsipielle problemer
Utover disse bedrøvelige hverdagshistoriene rommer stop utløp en rekke grunnleggende problemer og potensielle interessekonflikter mellom bank og kunde:
* Stopp utløp filosofien bygger grunnleggende på den mentale bristen, hvor man forutsetter at en egen kjøpspris er av betydning for hele markedets utvikling.
* Stopp utløp gir mulighet for altfor høy risiko. Långiver kan tillate for høy gearing – bare kunden med «sikkerhet» kan nå å selge – før tapene treffer långiver selv.
* Långiver har i et synkende marked 180 grader motsatt interesse av investor. Långiver har jo fordringen – hvor investor har «opsjonen».
* Det engelske finanstilsynet FSA har i en undersøkelse påvist, at jo større fall på aksjemarkedet, jo større er sannsynligheten for kursstigninger etterfølgende – stikk mot stop utløp filosofien.
* Sist men ikke minst er stop utløp begrepet enda en omsetningsskapende hyllesvare og dermed sikker inntektskilde for bankene, som vinner hvert gang.
Hva skal man gjøre?
Hva gjør den forstandige private investoren da? Jo, hun holder seg grunnleggende langt fra aksjespillehallenes inciterende lampeblink.
Søk i stedet profesjonell rådgivning om etablering av en bredt sammensatt verdipapirportefølje – og la den så for øvrig passe seg selv i mange år.
Til den grådige investoren, som går etter de raske, gira gevinster fristes man til å si: Stopp, kloss.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
