Åndsverkloven

[gjedda63]

Å kopiere fra en opphavsmann/kvinne er som kjent ikke lov når det gjelder til egen vinning, men når opphavsmannen IKKE er kjent, vil kopiering for salg fortsatt være ulovlig?
Eksempel; en person eier et maleri eller et gammelt smykke uten kjent opphavsmann, vil det da være et fett om eieren ikke er kunstneren som lagde bildet/smykket opprinnelig? Må kopiering for salg da fortsatt avtales med eieren?

 

[Kassimaja]

Kopiering må nok avtales med eieren, men har du først kopien kan du nok nye kopier. Dette gjelder kun omdet ikke finnes opphavsrett på verket og du ikke har avtale om av videre distribusjon ikke er lov. Se for eksempel på Skrik av Munch. Nasjonalgalleriet har ikke noe kontroll på hvordan dette brukes selv om de eier bildet.

 

[Gisle Hannemyr]

Bare for å presisere. Nasjonalgalleriet (som eier Skrik) har ikke noe med hvordan det brukes, men arvingene etter Munch (som har arvet opphavsretten) har full styring på bruken.

Årlig bringer ulike reproduksjoner av verkene til Munch inn ca. 2 millioner norske kroner i form av lisensinntekster for postere, postkort, oppblåsbar "Skrik" osv.

Munch døde i 1944, og verkene hans vil falle i det fri i 2015. Da vil disse inntektene til familien opphøre.

 

[Gisle Hannemyr]

Å kopiere fra en opphavsmann/kvinne er som kjent ikke lov når det gjelder til egen vinning, men når opphavsmannen IKKE er kjent, vil kopiering for salg fortsatt være ulovlig?
Eksempel; en person eier et maleri eller et gammelt smykke uten kjent opphavsmann, vil det da være et fett om eieren ikke er kunstneren som lagde bildet/smykket opprinnelig? Må kopiering for salg da fortsatt avtales med eieren?

Det er ikke eieren som disponerer opphavsretten, men arvingene til den som skapte verket (noen ganger er dette selvsagt samme person). Det er disse du må gjøre avtale med. Eieren kan imidlertid nekte deg tilgang verket slik at du ikke vår laget de nødvendige reporo-masker eller klisjeer, o.l. for å kunne framstille reproduksjoner.

Når det gjelder verk av utkjent opphavsmann, så kan det bli komplisert - se også: foreldreløse verk

Mulig også dette er av interesse: vernetid

 

[zapotek]

Bra info Gisle!

 

[hansson]

Dette har jeg lurt litt på. Hvis arvingene etter Munch hadde funnet ut at de ikke ville at noen av verkene hans skal brukes noen steder, så kan de vel nekte å godta forespørsler om slik bruk. I tillegg kan de, slik Gisle nevner, nekte tilgang til verket slik at det blir umulig å ta bilder av det, hvis det er stilt ut på et sted familien har kontroll over. Men for et verk som er å anse for en "nasjonalskatt", er det ikke naturlig at det er lov å bruke bilder av verket i lærebøker, norsk-eksamener, på TV, osv.? Hvis det finnes bilder av det, har familien fremdeles lov til å nekte publisering?

Det finnes kanskje ingen slike saker i rettshistorien, men det hadde vært interessant å vite om det finnes noe teori på hvordan man avgjør hva som skal gjelde hvis nasjonale interesser og en families ville påfunn kolliderer.

 

[Kassimaja]

Bare for å presisere. Nasjonalgalleriet (som eier Skrik) har ikke noe med hvordan det brukes, men arvingene etter Munch (som har arvet opphavsretten) har full styring på bruken.

Årlig bringer ulike reproduksjoner av verkene til Munch inn ca. 2 millioner norske kroner i form av lisensinntekster for postere, postkort, oppblåsbar "Skrik" osv.

Munch døde i 1944, og verkene hans vil falle i det fri i 2015. Da vil disse inntektene til familien opphøre.

Beklager, min feil. Jeg brukte Munch som et eksempel der jeg TRODDE opphavsretten var utgått, men som Gisle helt rett sier, så stemmer ikke dette. Ennå...

 

[Gisle Hannemyr]

Det finnes kanskje ingen slike saker i rettshistorien, men det hadde vært interessant å vite om det finnes noe teori på hvordan man avgjør hva som skal gjelde hvis nasjonale interesser og en families ville påfunn kolliderer.

Åndsverksloven gir hjemmel for at verk kan kopieres til bruk i offentlig eksamen, og til fremstilling av eksemplarer som er tilpasset funksjonshemmede. Loven gir også i visse tilfelle rett til å gjenbruke illustrasjoner benyttes i kritisk og vitenskapelig fremstilling. I slike tilfelle er det ikke nødvendig å klarere bruken med rettighetshavere på forhånd. Dette kalles "Tvangslisens", og vil kunne brukes i en slik situasjon du beskriver.

I tillegg kommer noe som heter "Avtalelisens", som bl.a. gir kringkasting rett til å benytte musikk uten å inngå avtale med hver enkelt rettighetshaver (det rekker at de har avtale med TONO).

Mer om dette her: Hannemyr.com: Lommejuss omkring digitale medier