Kjapp og trygg hosting for Wordpress

Et nytt firma patenterer noe som har vært lagd lenge?

n0stra

Medlem
Vi har jo et firma som også jobber innen skiltbransjen. Der jobber man stort sett med matrialene akryl og aluminium/stål.

Det har i flere tiår vært frest ut og lagd kvadratiske akryltavler som benyttes som alt fra dørskilt, oversiktstavler, planleggere, reklameplakater, salgsfremmere osv hvor man enten trykker på folie eller skjærer ut logoer og tekst i folie.

Hos spesielt restauranter, barer og enkelte andre steder brukes overflaten gjerne til å notere og skrive tilbud og annen informasjon.

Dette er noe flere hundre bedrifter leverer og har levert i mange år som sagt. Derfor blir jeg lettere sjokkert over å lese en artikkel hvor et firma som ikke har noen som helst bakgrunn eller erfaring med produksjon har klart å patentere noe så generelt som:

"skrivetavle med påtrykket kalender".

Dette medfører jo da slik jeg ser det at vi bryter lovverk og patentrettigheter om vi fortsetter å produsere de samme varene fremover. Og dette er patentert fra et firma som ikke engang produserer disse selv men bare sender trykk til skiltfirma og får de ferdigprodusert tilbake. Firmaet har på toppen av dette ikke eksistert i mer enn 2 år.

En ting er at hun da ikke kjenner til at dette er en produksjonsmetode og helt vanlige komponenter satt sammen som er benyttet i mange varianter og kombinasjoner i lang tid. Og en ting er å ønske å sette stopper for enhver potensiell konkurrent. Men jeg må si jeg er noe skuffet hvis kravene ikke er større for å få patentert noe her til lands.

Hva om jeg skulle patentert "papiroverflate med påtrykket kalender hvor man kan notere informasjon" - og dermed forbudt enhver produksjon av vanlige kalendere?

Jeg har stilt spørsmål på mail til patentstyret og spurt om detaljer hva dette patentet dekker, om de har tatt hensyn til at dette har vært produsert før i andre former og hvilken prosess som har vært gjennomført. Jeg vil jo tro at det mer korrekte vil være å patentere det grafiske utrykket man har laget. Ekstra snodig blir det når motivene hun trykker på folien og fester på platene er eid av kundene - altså har hun ikke rettigheter til disse heller.

Er jeg helt på bærtur når jeg synes dette blir "litt" for generelt?

Produktet er altså enhver form for plate som er gjennomsiktig, og som har folie med trykk som viser en kalenderform (rutenett med dager/tall). Enhver slik overflate (glass, akryl, lexan osv) vil kunne skrives på med whiteboardtusj eller annen vannbasert fargetusj. Dette er heller ikke noe nytt.
 
Du kan ikke patentere et bestemt design eller grafisk uttrykk. Det er det opphavsrett er ment å brukes til. Patenter er langt løsere i fisken, men skal i prinsippet beskytte en bestemt "oppfinnelse" (dvs. en praktisk løsning av et teknisk problem, i form av en innretning, metode eller framgangsmåte) i mot at andre benytter samme type innretning, metode eller framgangsmåte.

Etter min mening har patentsystemet for lengst brudd sammen, og langt mer enn det som fortjener patent blir tildelt patent. Patentkontorenes verden ser ut til å være andre patenter. Finner de ikke et patent på ideen får "først til mølla" patent - selv om det er snakk om noe så velkjent som hjulet.

I Australia klarte John Keogh i alle fall å få patent på - nettopp - hjulet.

En femåring i USA har fått patent på a method of swing on a swing (en metode for å svinge på en huske - men det låter jo bedre på engelsk).

Min favoritt er imidlertid US Patent 5,533,051 - Compression of Random Data - der det dreier seg om en metode for å redusere lengden på enhver sekvens av bit med minst en bit - og likevel kunne gjenskape den opprinnelige bitsekvens uten informasjonstap.

Fra Norge kjenner vi det såkate Bellboy-patentet, som ifølge mediene den gangen skulle være et patent på "all netthandel".

I praksis har disse patentene lite med oppfinnelser å gjøre. De tre første (hjulet, husken og bitkompresjon) er sannsynligvis skøyerstreker som er sendt inn i "systemet" for å demonstrere at det er brutt sammen.

Bellboy-patentet er i en litt annen klasse. Det er etter alt å dømme en bløff der man forsøker å utnytte den omstendighet at mange gründere ikke skjønner knotespråket i patentskrift, og man kan derfor skape inntrykk av patentet er langt, langt bredere enn det i realiteten er. Dette kalles i USA for "patent-trolling", og strategien er å tjene penger ved å saksøke uerfarne og nyskapende virksomheter for patentinngrep. Mange gründere betaler heller litt for å slippe å bruke tid og penger på advokater og rettsak. Men de som setter seg til motverge vinner ofte mot patenttrollene: I dette konkrete tilfellet kostet bløffen Bellboy International godt over en million kroner.
 
Sist redigert:

n0stra

Medlem
Gisle: ja det er det jeg har litt problemer med i dette tilfellet. Akrylen kjøpes fra produsent (prosessene for produksjon av akryl er jo selvsagt regulert med egne patenter og rettigheter), disse freses deretter til tavler/plater på en stor CNC-fres (som er et verktøy selvsagt også kjøpt og med egne rettigheter/patenter). Folien kjøpes også ferdig, og trykkemetodene er helt standardisert og ofte produsert av Roland og HP. Med andre ord er det ingenting i produksjonsmetoden av disse som hverken er spesielle, har vært noe firmaet selv har utviklet eller som skiller seg fra vanlig status quo i skiltproduksjon.

Det hele gjør meg likevel skeptisk da jeg ikke har lyst til å få et saksmål dumpende ned i postkassa med de utgifter og tidsforbruk dette innebærer. Hadde vært greit å ha noen referanser/eksempler og lovtekst å støtte seg til evt.
 

TorsteinO

Art Director & grunder
Har de levert inn søknad, eller har de faktisk fått patent på det? For det der er såvidt jeg forstår i strid med kravene til hva som kan patenteres:

http://patentstyret.no/no/Patent/Krav-til-et-patent/ skrev:
Oppfinnelsen må være ny

Oppfinnelsen må ikke gjøres kjent for andre før du har levert inn en patentsøknad.
Her er den jo kjent for **alle**
I noen tilfeller er det en fordel om den ikke gjøres kjent før etter at du har mottatt en uttalelse om patenterbarheten til oppfinnelsen. Grunnen til dette er at det kan være mangler ved søknaden som gjør at du må sende inn en ny søknad. Da er det viktig at oppfinnelsen ikke har blitt gjort kjent i løpet av tiden som har gått siden innlevering av søknaden.

Hvis du vil vise oppfinnelsen din til en potensiell produsent, er det viktig at du presiserer at opplysningene skal holdes hemmelige. Vedkommende bør undertegne en taushetserklæring slik at du ikke risikerer at ideen blir kjent.

Hvis din oppfinnelse har vært omtalt i tidligere patenter, tidsskrifter eller annen litteratur (gjelder hele verden), vil det være til hinder for å få patent. Det samme gjelder dersom du har vist frem oppfinnelsen på en utstilling eller under et foredrag, eller det er blitt omtalt i en avis, en brosjyre eller enhver muntlige måte.

Et produkt som har vært vist på en messe, vil ikke lenger anses som nytt, og kan derfor ikke patenteres i Norge. Har du sett et interessant produkt på en messe i utlandet, og produktet ikke er patentsøkt i Norge, kan du produsere og selge produktet i Norge, med mindre produktet ikke strider mot annet regelverk, for eksempel markedsføringsloven.

Oppfinnelsen må ha oppfinnelseshøyde

Oppfinnelseshøyde betyr at oppfinnelsen skal skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området.
Den skiller seg jo ikke fra eksisterende teknikk i det hele tatt, siden det er den eksisterende teknikken de prøver å patentere
Den kan ikke bare være en logisk videreføring av tidligere kjent teknikk. Det vil si en fagperson innen området skal ikke direkte eller logisk kunne utlede oppfinnelsen fra den kjente teknikken.

Såvidt jeg kan forstå skal det da ikke mer til for å sparke beina under dette patentet enn å bevise at det er slik hele bransjen har gjort dette i årevis. Er det bare en søknad bør det tilogmed holde å sende inn et brev der dere beskriver prosessen.
 
Sist redigert:

n0stra

Medlem
De har faktisk fått patent på det:

http://www.ukeplan.no/picture/designbeskyttelse-1.jpg?pictureId=8992753

Men om det er slik at det norske patentstyret er så amatør at de ikke engang gidder undersøke om dette finnes i markedet og hva som faktisk ligger bak ("oppfinneren" her har jo null med produksjonen å gjøre og har mest sannsynligvis aldri operert en cnc-fres samt har nok ikke fagkunnskap om materialene brukt i det hun selger. Jeg vil sammenligne det med en klesdesigner som tegner en jakke og sender tegningen til en fabrikk i kina og får et produkt tilbake), så er det jo helt på trynet egentlig. For ifølge den artikkelen virker det som om hun tror hun har trukket vinnerloddet og kan selge slike produkter nasjonalt og internasjonalt uten noe som helst konkurranse.

For all del, hun har vært flink, benyttet sosiale medier og selger fine produkter. Men igjen - det blir som å patentere "jakke med farger og trykk" og forvente at ingen andre skal få lov å lage andre jakker. Spesielt når jakker har vært i produksjon i mange år tidligere.
 

Speca

Medlem
For ifølge den artikkelen virker det som om hun tror hun har trukket vinnerloddet og kan selge slike produkter nasjonalt og internasjonalt uten noe som helst konkurranse.

Hun har kun søkt om designbeskyttelse nasjonalt. Når jeg søker i WIPO, så kommer det ikke noe frem på henne.

EDIT: Joda, hun har designbeskyttet i hele europa. Men det er altså henne design som er beskyttet, ikke alle som ligner.
 
Sist redigert:
Ser ut som det er snakk om en misforståelse, ja. Her er det snakk om designbeskyttelse etter Designloven, og ikke patent. Designbeskyttelse er noe som beskytter en konkret utforming/design, men ikke en bestemt teknisk løsning som f.eks. å trykke en kalender på akryl el.l., jf. Patentstyret: Hva kan designbeskyttes.

Den andre tråden din illustrerer vel ganske godt hvorfor der kan være en god idé å sikre seg designbeskyttelse.
 

n0stra

Medlem
Okei, med andre ord har hun noe annet enn det hun virker å gi inntrykk av. Det er litt snodig også siden Patentstyret sa til meg forrige uke at det er lite hensiktsmessig å designbeskytte noe som er bygd på vanlige fonter og vanlige ord.

Jeg så bare at hun hadde skrevet at hun hadde patent, søkte det opp og fant "patentsøknad" is papirene hos patentstyret.no og trodde derfor dette stemte.

Så med andre ord har hun fått en designbeskyttelse basert på akkurat det bildet hun sendte inn? At den kombinasjonen med de bildene (som jo er en privatpersons bilder igrunn), akkurat den plasseringen og utformingen av "mandag-fredag" og rutenett som ligger på samme vis er "hennes"?

Hvis overnevnte så tror jeg nok hun blir rimelig skuffa - da det ifølge teksten ser ut til at hun tror ingen kan lage noe i nærheten av det hun holder på med. I tillegg er det jo ingen som ville lagd noe helt likt det bildet hun har sendt inn heller - siden bildene tilhører kunden som sagt. Snodige greier. Tror vi snakker om en enorm missforståeles her isåfall - og nå har hun betalt 20 000 for å få samme beskyttelse i hele europa....
 

Speca

Medlem
Så med andre ord har hun fått en designbeskyttelse basert på akkurat det bildet hun sendte inn? At den kombinasjonen med de bildene (som jo er en privatpersons bilder igrunn), akkurat den plasseringen og utformingen av "mandag-fredag" og rutenett som ligger på samme vis er "hennes"?

Jeg antar at det er designbeskyttet som ett interiørmessig arrangement. Det er ihvertfall det eneste som lyder naturlig for meg mtp. denne designbeskyttelsen.
 

TorsteinO

Art Director & grunder
Jeg antar at det er designbeskyttet som ett interiørmessig arrangement. Det er ihvertfall det eneste som lyder naturlig for meg mtp. denne designbeskyttelsen.

Syns den der høres snodig ut. Et "interiørmessig arrangement" høres ut som en helhet, altså ikke enkeltmøbler, ut fra "arrangement".

se Hva er en design? - Patentstyret

Hva kan designbeskyttes?


  1. Form og utseende på et produkt, for eksempel utformingen av en tannbørste, bil, skip, telefon eller et møbel
  2. Deler av produktet, for eksempel tannbørstehode, stolben, tastatur til telefon
  3. Utseende på ikke-fysiske gjenstander slik som skjermbilder for web, bevegelig design, typografiske skrifttyper og grafiske symboler. (Du kan ikke registrere dataprogrammer.)
  4. Et ornament, for eksempel dekoren på et servise eller figureringen på tekstiler og tapet.
  5. Et interiørmessig arrangement, som for eksempel et kafé- eller butikkinteriør

Etter all sannsynlighet er det vel heller enten noe ala punkt 1 eller 4

Men fremdeles er det problemet med at dette ikke er nytt. Akkurat hennes helt spesifikke utføring er jo "ny", men skal det være så spesifikt vil det jo holde å skrive teksten med en litt annen font og ha litt annen størrelse på rutenettet.
 
Topp