peterandrej
pensjonert moderator
Det er mange tråder på WF der kundene får komme med sin versjon av en sak, uten at tilbyder svarer. Det kan man forstå, vanligvis vil jo ikke tilbyder svare i et forum - man tar jo gjerne slike saker internt.
(men jeg hadde nok tatt debatten hvis en kunde braste ut med usannheter på et forum om meg eller noe vi hadde samarbeidet om..)
Som et eksempel på at kunden ikke har rett hver eneste gang, slik mange tror, kan jeg jo nevne en sak med en kunde jeg hadde.
Kunden hadde altså en blogg som han ville ha programmert, som jo er greit nok. Problemet var at kunden ikke hadde peiling på noe som helst - som jo er greit - men det var verre; kunden ville heller ikke høre på meg når jeg gav råd eller satte retningslinjer for bruk av eksempelvis wordpress. Som et eksempel var kunden inne å slettet alle kategoriene i wordpress, fordi kunden tenkte at "dette har vi jo ikke bruk for..".
Bloggens forside ramlet så sammen, fordi kategoriene bestemte hvilke poster som skulle hvor (magazine-layout). Dette ringte kunden og kjeftet på meg for. Og da mener jeg sånn skikkelig "reis-til-helvete-og-pul-deg-i-rævva" språkbruk. Over sånn ca 3 kvarter.
Det var i det hele tatt svært mye rart. Ting skulle plutselig ikke være sånn vi hadde blitt enig om, ting vi ikke hadde snakket om var plutselig ikke bra nok, osv. Det var et rent helvete. Kunden ringte meg en gang klokken 2230 på en lørdagskveld for å skjelle meg ut fordi et ord inne i en av bloggens artikler av eller annen grunn ikke var satt i kursiv..
Men OK, vi ble da til slutt - etter mye vas og tull - endelig ferdige. Men neida, her om dagen fikk jeg en mail om at en page i wordpress var borte. Siden jeg ikke sletter ting (hvorfor skulle jeg gjøre det og risikere enda mer kontakt med denne kunden..?) antok jeg at kunden hadde slettet pagen. Siden kunden jo beviselig hadde slettet ting før, og jeg ikke hadde gjort det og ting ikke bare forsvinner av seg selv.
Vel, kunden ringte meg og var F-L-Y F-O-R-B-A-N-N-E-T av en annen verden og krevde at dette skulle jeg fikse og jeg hadde antagelig gått inn og slettet dette. Og jatta jatta jatta. Og skjellsord.
I et håp om at kunden skulle betale regningen jeg sendte for en måned siden, så godtok jeg å opprette pagen igjen. Det er jo snakk om 30 sekunder. Greit. Page opprettet jeg så, sendte mail om at dette er gjort - og sa at dett var dett.
Sjekket så siden etter 5 minutter. Pagen var borte igjen!! Hum..
Det var da jeg skjønte hva som hadde skjedd. Kunden hadde slettet meg som administrator i wordpress, men kunden hadde visst IKKE valgt å "overføre poster og linker" til en annen bruker. Derfor ble jo selvsagt alt jeg hadde opprettet av pages og poster og linker slettet.
Igjen.
Så den som sier at "kunden har alltid rett" tar feil. Ok, så burde jeg vel kanskje fortalt kunden at "når du sletter en bruker i wordpress, så må du huke av for å overføre poster og linker til en eksisterende bruker - hvis ikke blir det slettet". Men det var 2 grunner til at jeg ikke gjorde dette:
1. Jeg hadde ikke tenkt på det.
2. Jeg antok at kunden klarte å lese norsk
3. Jeg antok at hvis noe var uklart, så ville kunden spørre.
Men så feil kan man altså ta.. Ok. Kanskje feilen var min likevel? Hva synes du? Burde jeg ha en "kjøtthue"-klausul i kontraktene mine - som fraskriver meg alt ansvar for kunders handlinger? Type "er du et kjøtthue, så må du fikse feil du gjør selv.. eller så kan jeg gjøre det mot et klekkelig honorar.."
(men jeg hadde nok tatt debatten hvis en kunde braste ut med usannheter på et forum om meg eller noe vi hadde samarbeidet om..)
Som et eksempel på at kunden ikke har rett hver eneste gang, slik mange tror, kan jeg jo nevne en sak med en kunde jeg hadde.
Kunden hadde altså en blogg som han ville ha programmert, som jo er greit nok. Problemet var at kunden ikke hadde peiling på noe som helst - som jo er greit - men det var verre; kunden ville heller ikke høre på meg når jeg gav råd eller satte retningslinjer for bruk av eksempelvis wordpress. Som et eksempel var kunden inne å slettet alle kategoriene i wordpress, fordi kunden tenkte at "dette har vi jo ikke bruk for..".
Bloggens forside ramlet så sammen, fordi kategoriene bestemte hvilke poster som skulle hvor (magazine-layout). Dette ringte kunden og kjeftet på meg for. Og da mener jeg sånn skikkelig "reis-til-helvete-og-pul-deg-i-rævva" språkbruk. Over sånn ca 3 kvarter.
Det var i det hele tatt svært mye rart. Ting skulle plutselig ikke være sånn vi hadde blitt enig om, ting vi ikke hadde snakket om var plutselig ikke bra nok, osv. Det var et rent helvete. Kunden ringte meg en gang klokken 2230 på en lørdagskveld for å skjelle meg ut fordi et ord inne i en av bloggens artikler av eller annen grunn ikke var satt i kursiv..
Men OK, vi ble da til slutt - etter mye vas og tull - endelig ferdige. Men neida, her om dagen fikk jeg en mail om at en page i wordpress var borte. Siden jeg ikke sletter ting (hvorfor skulle jeg gjøre det og risikere enda mer kontakt med denne kunden..?) antok jeg at kunden hadde slettet pagen. Siden kunden jo beviselig hadde slettet ting før, og jeg ikke hadde gjort det og ting ikke bare forsvinner av seg selv.
Vel, kunden ringte meg og var F-L-Y F-O-R-B-A-N-N-E-T av en annen verden og krevde at dette skulle jeg fikse og jeg hadde antagelig gått inn og slettet dette. Og jatta jatta jatta. Og skjellsord.
I et håp om at kunden skulle betale regningen jeg sendte for en måned siden, så godtok jeg å opprette pagen igjen. Det er jo snakk om 30 sekunder. Greit. Page opprettet jeg så, sendte mail om at dette er gjort - og sa at dett var dett.
Sjekket så siden etter 5 minutter. Pagen var borte igjen!! Hum..
Det var da jeg skjønte hva som hadde skjedd. Kunden hadde slettet meg som administrator i wordpress, men kunden hadde visst IKKE valgt å "overføre poster og linker" til en annen bruker. Derfor ble jo selvsagt alt jeg hadde opprettet av pages og poster og linker slettet.
Igjen.
Så den som sier at "kunden har alltid rett" tar feil. Ok, så burde jeg vel kanskje fortalt kunden at "når du sletter en bruker i wordpress, så må du huke av for å overføre poster og linker til en eksisterende bruker - hvis ikke blir det slettet". Men det var 2 grunner til at jeg ikke gjorde dette:
1. Jeg hadde ikke tenkt på det.
2. Jeg antok at kunden klarte å lese norsk
3. Jeg antok at hvis noe var uklart, så ville kunden spørre.
Men så feil kan man altså ta.. Ok. Kanskje feilen var min likevel? Hva synes du? Burde jeg ha en "kjøtthue"-klausul i kontraktene mine - som fraskriver meg alt ansvar for kunders handlinger? Type "er du et kjøtthue, så må du fikse feil du gjør selv.. eller så kan jeg gjøre det mot et klekkelig honorar.."
Sist redigert: