peterandrej
pensjonert moderator
Jeg er selvsagt imot de økte tollsatsene på noen få spesielt utvalgte produkter, men jeg føler at noen elementer må påpekes straks i debatten:
1. Vi har aldri hatt så mye penger mellom hendene som nå - kanskje med unntak av noen få år før finanskrisen. Vi har - jevnt over - grisemye penger alle mann. Selv jeg som krøpling og uførepensjonist har mer enn nok penger til å eie en egen bolig til flere millioner kroner, en så og si ny bil, samt ferieturer til en av verdens dyreste byer der jeg selvfølgelig kun bor på de beste hotellene. Så og si alle jeg kjenner har nye biler - gjerne to av dem - egen bolig og hytte på fjellet. Det er ingen grunn til å tro at økte priser på biff fra Belgia vil føre oss ut i noen hungersnød.
2. Vi har aldri brukt så en så liten del av vår inntekt på mat som det vi gjør nå. For førti år siden brukte vi over 40% av egen inntekt på mat. For tyve år siden brukte vi rundt 20%. Nå bruker vi 11% av egen inntekt på mat. (Tall fritt etter hukommelsen. De ivrigste kan sjekke hos SSB. De eldste tallene er sånn circa. Nyere tall er sikrere.) Vi har riktignok begynt å bruke større deler av inntekten på restauranter og på ferieturer - men det er ingen grunn til å ile over grensen til Sverige. Det at alt er så innmari dyrt i Norge er sant, men la oss ikke overdramatisere bildet heller. Vi bruker egentlig pengene våre på alt ANNET enn mat, så det er ingen grunn til panikk.
3. En del av argumentasjonen går på at vi må opprettholde egen matproduksjon for å ikke bli avhengige av import. Hadde man imidlertid regnet fisk som mat, noe Senterpartiet helt tydelig ikke gjør, ville man oppdaget at vi er selvforsynte med mat til en befolkning langt, langt større enn vår. Vi er dårlige på bananer og oster, ok, men mat har vi da vitterlig nok av allerede.
4. Det som er problematisk med tollsatsene er at vi er helt AVHENGIGE av at andre land ikke følger vårt eksempel. Våre tollsatser er smålige og tullete, og sier mer om partiet som fronter dem - nemlig Bondepartiet (nå Senterpartiet) - enn tollsatsene sier selv. Vi får jo bare håpe at EU ikke legger tollsatser på fisken vår, oljen eller gassen vår, eller noen av de andre produktene vi eksporterer i stort monn hver bidige dag - og som strengt tatt er grunnen til at vi sitter på den grønne gren her oppe. Bekymringen er reell. EU sliter tungt økonomisk allerede. Er det utenkelig at de sørlige landene kanskje ønsker seg litt mindre import fra Norge til fordel for eksport av egne produkter til resten av EU? Både Spania og Portugal og Frankrike har da kystlinjer. Spansk fisk i steden for norsk fisk? Utenkelig? Og hva med norsk gass? Kan man ikke heller bygge noen flere vindmøller? Det vil jo i tillegg skape arbeidsplasser og økonomisk vekst. Senterpartiet spiller russisk rulett med norske interesser i utlandet for å "beskytte" noen få tusen bønder som egentlig ikke lager så veldig mange produktet vi vil ha. Mange tror at norsk landbruk er sånn som i reklamen til Tine eller Freia. Det er det ikke. Norsk landbruk er hovedsaklig industrikylling, industrife og industrigris.
Og en og annen morsom ost.
1. Vi har aldri hatt så mye penger mellom hendene som nå - kanskje med unntak av noen få år før finanskrisen. Vi har - jevnt over - grisemye penger alle mann. Selv jeg som krøpling og uførepensjonist har mer enn nok penger til å eie en egen bolig til flere millioner kroner, en så og si ny bil, samt ferieturer til en av verdens dyreste byer der jeg selvfølgelig kun bor på de beste hotellene. Så og si alle jeg kjenner har nye biler - gjerne to av dem - egen bolig og hytte på fjellet. Det er ingen grunn til å tro at økte priser på biff fra Belgia vil føre oss ut i noen hungersnød.
2. Vi har aldri brukt så en så liten del av vår inntekt på mat som det vi gjør nå. For førti år siden brukte vi over 40% av egen inntekt på mat. For tyve år siden brukte vi rundt 20%. Nå bruker vi 11% av egen inntekt på mat. (Tall fritt etter hukommelsen. De ivrigste kan sjekke hos SSB. De eldste tallene er sånn circa. Nyere tall er sikrere.) Vi har riktignok begynt å bruke større deler av inntekten på restauranter og på ferieturer - men det er ingen grunn til å ile over grensen til Sverige. Det at alt er så innmari dyrt i Norge er sant, men la oss ikke overdramatisere bildet heller. Vi bruker egentlig pengene våre på alt ANNET enn mat, så det er ingen grunn til panikk.
3. En del av argumentasjonen går på at vi må opprettholde egen matproduksjon for å ikke bli avhengige av import. Hadde man imidlertid regnet fisk som mat, noe Senterpartiet helt tydelig ikke gjør, ville man oppdaget at vi er selvforsynte med mat til en befolkning langt, langt større enn vår. Vi er dårlige på bananer og oster, ok, men mat har vi da vitterlig nok av allerede.
4. Det som er problematisk med tollsatsene er at vi er helt AVHENGIGE av at andre land ikke følger vårt eksempel. Våre tollsatser er smålige og tullete, og sier mer om partiet som fronter dem - nemlig Bondepartiet (nå Senterpartiet) - enn tollsatsene sier selv. Vi får jo bare håpe at EU ikke legger tollsatser på fisken vår, oljen eller gassen vår, eller noen av de andre produktene vi eksporterer i stort monn hver bidige dag - og som strengt tatt er grunnen til at vi sitter på den grønne gren her oppe. Bekymringen er reell. EU sliter tungt økonomisk allerede. Er det utenkelig at de sørlige landene kanskje ønsker seg litt mindre import fra Norge til fordel for eksport av egne produkter til resten av EU? Både Spania og Portugal og Frankrike har da kystlinjer. Spansk fisk i steden for norsk fisk? Utenkelig? Og hva med norsk gass? Kan man ikke heller bygge noen flere vindmøller? Det vil jo i tillegg skape arbeidsplasser og økonomisk vekst. Senterpartiet spiller russisk rulett med norske interesser i utlandet for å "beskytte" noen få tusen bønder som egentlig ikke lager så veldig mange produktet vi vil ha. Mange tror at norsk landbruk er sånn som i reklamen til Tine eller Freia. Det er det ikke. Norsk landbruk er hovedsaklig industrikylling, industrife og industrigris.
Og en og annen morsom ost.
Men klage på prisen skal vi, ikke noe vits i det når vi omformer den til en grålig trist masse.