Nå bortfaller krav til at revisor skal bekrefte åpningsbalanse ved stiftelse av AS
- Trådstarter Bjrl
- Startdato
Hvorfor ikke bare holde kjeft hvis du ikke har noe saklig å komme med? TorsteinO bidrar ikke med noe som helst i forhold til trådens tema, som ikke nevnes med så mye som ett ord. I stedet kommer han med sine sedvanlige personangrep, skittkasting og spam, og forumet evner ikke å rydde opp.
hansson
Langveisfarende
Skal vi ikke være enige om at alle forenklingstiltak er positivt for samfunnet?
Og samtidig gi NilsF rett i at de omtalte forenklingstiltakene er ganske uvesentlige i det store og hele. Styresmaktene risikerer nær null og niks i forhold til hva de ville risikert hvis de f.eks. hadde innført rettferdige ordninger for enkeltpersonforetak.
Forenklingstiltakene gir ikke staten noen reduserte inntekter (bortsett fra redusert selskapsskatt fra revisorer og konsulentselskaper), og koster derfor svært lite å gjennomføre, samtidig som de styrende selvfølgelig bruker det for alt det er verdt for å slå politisk gevinst på det. Men siden tiltaket føyer seg inn i en rekke andre tiltak for å gjøre AS til en mer attraktiv selskapsform, så kan vi ikke si at regjeringen ikke gjør noe for næringslivet, og vi kan heller ikke se på tiltaket som en isolert hendelse som i bunn og grunn er et spill for galleriet med mye politisk åtgaum men lite reell virkning. Vi må som quicktech være skvære å gi dem cred for tiltakene som innføres.
Samtidig, nå det gjelder ENK har regjeringen konsekvent stemt ned forbedringstiltak i mange, mange år. Det er et tiltak i denne sektoren som krever baller, og det mangler tydeligvis helt. Hvorfor regjeringen velger å kutte revisor (kostnad: kr 0 for staten) osv. i stedet for å faktisk gi bedre sykepenge- og likere skattevilkår o.l. til de flere hundre tusen selvstendige næringsdrivende i landet er åpenbar. De har ikke baller til å gjøre systemet likt for ellers like individer. Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre het det i Animal Farm. Klassiske lønnsarbeidere skal ha alle godene, og alle de andre må få litt færre goder, selv om det står i programmet at alle skal ha like rettigheter osv. I mine øyne har derfor de sittende misligholdt mandatet velgerne har gitt dem, og som de har pålagt seg sjøl gjennom programmet sitt. Og i lys av disse realitetene mister de siste utspillene ang. aksjeloven litt av glansen.
Og samtidig gi NilsF rett i at de omtalte forenklingstiltakene er ganske uvesentlige i det store og hele. Styresmaktene risikerer nær null og niks i forhold til hva de ville risikert hvis de f.eks. hadde innført rettferdige ordninger for enkeltpersonforetak.
Forenklingstiltakene gir ikke staten noen reduserte inntekter (bortsett fra redusert selskapsskatt fra revisorer og konsulentselskaper), og koster derfor svært lite å gjennomføre, samtidig som de styrende selvfølgelig bruker det for alt det er verdt for å slå politisk gevinst på det. Men siden tiltaket føyer seg inn i en rekke andre tiltak for å gjøre AS til en mer attraktiv selskapsform, så kan vi ikke si at regjeringen ikke gjør noe for næringslivet, og vi kan heller ikke se på tiltaket som en isolert hendelse som i bunn og grunn er et spill for galleriet med mye politisk åtgaum men lite reell virkning. Vi må som quicktech være skvære å gi dem cred for tiltakene som innføres.
Samtidig, nå det gjelder ENK har regjeringen konsekvent stemt ned forbedringstiltak i mange, mange år. Det er et tiltak i denne sektoren som krever baller, og det mangler tydeligvis helt. Hvorfor regjeringen velger å kutte revisor (kostnad: kr 0 for staten) osv. i stedet for å faktisk gi bedre sykepenge- og likere skattevilkår o.l. til de flere hundre tusen selvstendige næringsdrivende i landet er åpenbar. De har ikke baller til å gjøre systemet likt for ellers like individer. Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre het det i Animal Farm. Klassiske lønnsarbeidere skal ha alle godene, og alle de andre må få litt færre goder, selv om det står i programmet at alle skal ha like rettigheter osv. I mine øyne har derfor de sittende misligholdt mandatet velgerne har gitt dem, og som de har pålagt seg sjøl gjennom programmet sitt. Og i lys av disse realitetene mister de siste utspillene ang. aksjeloven litt av glansen.
Sist redigert:
A
aabbcc
Guest
Veldig godt oppsummert av Hansson. Det er bra med alt som fører til mindre unødvendig styr for bedrifter, selv om dette isolert sett er ganske minimalt i denne saken - en engangsutgift på et par tusen til en revisor er jo ikke mye i det store og det hele.
Dette er jo dårlig nytt for alle som har kopiert starte-as.no, nå må de vente på at dere har gjort endringer for så å stjæle resultatet...
Dette er jo dårlig nytt for alle som har kopiert starte-as.no, nå må de vente på at dere har gjort endringer for så å stjæle resultatet...
Santo
Active Member
Personlig synes jeg NilsF er et svært godt tilskudd her på Webforumet.
Han presenterer som regel reflekterte innspill med korrekte fakta og tør også å si imot i saker der mange andre ofte går i ett felles ledtog.
hansson
Langveisfarende
Hehe ja du kan så si
Men det er også dårlig nytt for oss som tilbyr revisorbekreftelsene som nå skal falle bort. Nøyaktig hvor dårlig nytt det blir totalt sett avhenger av hvor forenklet staten kommer til å gjøre det. Uansett så bør vi som skal leve av å hjelpe gründere med å gjøre hverdagen enklere stå på deres side og hilse forenklingstiltak velkommen, selv om det på kort sikt kan slå beina under en inntektskilde. Vi skal alltids finne på noe annet å leve av.
Tore Andre Rosander
Highroller
Jeg er ganske enig med det første innlegget til NilsF.
Det er bra at det blir enklere å etablere bedrifter, men har egentlig denne endringen så veldig stor betydning? Uten om noen små besparelser?
Og selvfølgelig kommer dette akkurat i år av en eller annen grunn, samme med hastevedtaket om større lastebilder til tre industrien.
Det er bra at det blir enklere å etablere bedrifter, men har egentlig denne endringen så veldig stor betydning? Uten om noen små besparelser?
Og selvfølgelig kommer dette akkurat i år av en eller annen grunn, samme med hastevedtaket om større lastebilder til tre industrien.
Hehe ja du kan så si
Men det er også dårlig nytt for oss som tilbyr revisorbekreftelsene som nå skal falle bort. Nøyaktig hvor dårlig nytt det blir totalt sett avhenger av hvor forenklet staten kommer til å gjøre det. Uansett så bør vi som skal leve av å hjelpe gründere med å gjøre hverdagen enklere stå på deres side og hilse forenklingstiltak velkommen, selv om det på kort sikt kan slå beina under en inntektskilde. Vi skal alltids finne på noe annet å leve av.
Helt enig - enklere å komme i gang med sitt foretak er noe som absolutt er ønskelig. Ikke det at det er så vanskelig i dag heller men...Kanskje ikke så mye å tjene på å hjelpe til med å starte AS fremover, men disse nye selskapene skal jo drives også, med alt det innebærer av tjenester de har behov for.
Nå er det jo endel av de som driver i bransjen som allerede nå har ødelagt for seg selv med priser for etablering av AS som er omtrent halvparten av det de var bare ved nyttårstider. Lurer på hvorfor så mange ble med på "sålavprissommulig"-konkurransen forresten ? Når man sier man skal ha ca 2000 for en enkel revisorbekreftelse, og man kanskje tar 2200 for et opprettelse av et nytt AS, totalt med alle skjemaer, innsending i altinn osv - ja da blir nok levebrødet borte når man tar bort kravet til revisorbekreftelse.
Men at mange av de som skal starte opp AS fremdeles vil ha behov for hjelp er jeg også sikker på. Opplysninger skal på en eller annen måte inn til myndighetene i fremtiden også, og det føler mange seg utrygge på. Er naturlig at tjenesten man kommer til å tilby i fremtiden prises omtrent : Dagens pris - den kostand vi har til revisorgodkjenning ?
Noen som driver kun med hjelp til dokumenter kan kanskje få mindre å gjøre, andre som hjelper firmaer med andre tjenenester også vil få mer å gjøre - det tror jeg ..... og er litt spent på om det stemmer
Sist redigert:
Takk til hansson for å ha fått debatten inn på riktig spor igjen, og til Santo for gode ord.
Jeg er litt betenkt over noen av de regelendringene som har skjedd og som planlegges innført for aksjeselskaper i nær fremtid. For samtidig som forenklinger og redusert minstekrav til aksjekapital gjør det lettere å etablere nye aksjeselskaper, så fører de samme endringene til at aksjeselskapet som ”institusjon” svekkes.
For ca 10 år siden ble minstekravet til aksjekapital økt fra 50.000 til 100.000 kroner. Men så etter 10 år med generell prisstigning, ble minstekravet til aksjekapital redusert til 30.000 kroner, samtidig som det ble bestemt at aksjekapital kan anvendes til stiftelsesomkostninger, slik at man i praksis sitter igjen med bare rundt 20.000 kroner i kapital for et nystiftet aksjeselskap. Hvor er logikken?
Tidligere kunne man normalt gå ut i fra at et nyetablert aksjeselskap, som oppfylte minstekravet til aksjekapital, hadde nok kapital til ikke å havne på felgen de første månedene etter oppstart. Nå er dette langt mer usikkert, og som vare- eller tjenesteleverandør bør man i utgangspunktet nesten ta for gitt at et nytt selskap er et selskap uten likviditet. Den generelle kredittverdigheten og troverdigheten til nye aksjeselskaper er svekket, og konsekvensen vil bli at nye selskaper oftere vil bli avkrevd forskuddsbetaling eller kontant betaling før tjenester utføres eller varer utleveres.
Med bare 30.000 kroner i kapital kan du stifte et nytt aksjeselskap, og oppnå mulighet for å påta selskapet langt større forpliktelser, uten at det nødvendigvis medføre større ansvar for deg om ting går galt, da aksjeselskapsformen begrenser ansvaret i forhold til eierne. Men hvis du derimot er en vare- eller tjenesteleverandør som finner det nødvendig å begjære konkurs for et aksjeselskap, så kan du bli ansvarliggjort for 50 ganger rettsgebyret, tilsvarende 43.000 kroner (50 x 860). Det kan med andre ord koste deg mer å kreve et selskap konkurs, enn det kostet eierne å stifte selskapet. Det er et paradoks!
Og når Regjeringen skal gjøre mer for selskapene, blir det foreslått å fjerne kravet om revisorbekreftelse av åpningsbalanse, et forslag som ikke koster staten en krone, samtidig som det kanskje ytterligere reduserer kredittverdigheten til nye aksjeselskaper. Jeg vil sannsynligvis stifte minst ett aksjekapital i fremtiden, og vil da spare penger hvis kravet til revisorbekreftelse er bortfalt. Men jeg ville foretrukket at staten i stedet fjernet gebyret på rundt 6.000 kroner for registrering av et nytt aksjeselskap, et gebyr som oppleves som tyngende for mange små nyetablerere. Og først hvis Regjeringen kommer med et slikt forslag, viser den reell vilje til å gjøre noe uten bare å velte kostnadene over på andre.
Jeg er litt betenkt over noen av de regelendringene som har skjedd og som planlegges innført for aksjeselskaper i nær fremtid. For samtidig som forenklinger og redusert minstekrav til aksjekapital gjør det lettere å etablere nye aksjeselskaper, så fører de samme endringene til at aksjeselskapet som ”institusjon” svekkes.
For ca 10 år siden ble minstekravet til aksjekapital økt fra 50.000 til 100.000 kroner. Men så etter 10 år med generell prisstigning, ble minstekravet til aksjekapital redusert til 30.000 kroner, samtidig som det ble bestemt at aksjekapital kan anvendes til stiftelsesomkostninger, slik at man i praksis sitter igjen med bare rundt 20.000 kroner i kapital for et nystiftet aksjeselskap. Hvor er logikken?
Tidligere kunne man normalt gå ut i fra at et nyetablert aksjeselskap, som oppfylte minstekravet til aksjekapital, hadde nok kapital til ikke å havne på felgen de første månedene etter oppstart. Nå er dette langt mer usikkert, og som vare- eller tjenesteleverandør bør man i utgangspunktet nesten ta for gitt at et nytt selskap er et selskap uten likviditet. Den generelle kredittverdigheten og troverdigheten til nye aksjeselskaper er svekket, og konsekvensen vil bli at nye selskaper oftere vil bli avkrevd forskuddsbetaling eller kontant betaling før tjenester utføres eller varer utleveres.
Med bare 30.000 kroner i kapital kan du stifte et nytt aksjeselskap, og oppnå mulighet for å påta selskapet langt større forpliktelser, uten at det nødvendigvis medføre større ansvar for deg om ting går galt, da aksjeselskapsformen begrenser ansvaret i forhold til eierne. Men hvis du derimot er en vare- eller tjenesteleverandør som finner det nødvendig å begjære konkurs for et aksjeselskap, så kan du bli ansvarliggjort for 50 ganger rettsgebyret, tilsvarende 43.000 kroner (50 x 860). Det kan med andre ord koste deg mer å kreve et selskap konkurs, enn det kostet eierne å stifte selskapet. Det er et paradoks!
Og når Regjeringen skal gjøre mer for selskapene, blir det foreslått å fjerne kravet om revisorbekreftelse av åpningsbalanse, et forslag som ikke koster staten en krone, samtidig som det kanskje ytterligere reduserer kredittverdigheten til nye aksjeselskaper. Jeg vil sannsynligvis stifte minst ett aksjekapital i fremtiden, og vil da spare penger hvis kravet til revisorbekreftelse er bortfalt. Men jeg ville foretrukket at staten i stedet fjernet gebyret på rundt 6.000 kroner for registrering av et nytt aksjeselskap, et gebyr som oppleves som tyngende for mange små nyetablerere. Og først hvis Regjeringen kommer med et slikt forslag, viser den reell vilje til å gjøre noe uten bare å velte kostnadene over på andre.
Tonny Kluften
Administrator
Det er ikke sikkert at troverdigheten svekkes noe særlig. Dette fordi man tidligere ikke trengte 100.000 i banken, men kunne bruke div. driftsmidler eller annet for å dekke opp de 100.000. Husker ikke akkurat hva man kunne bruke, så korriger meg den som husker hva man kunne bruke for å dekke opp 100.000.
Logikken ligger i at det skal være billigere å starte AS nå enn før. Altså en forbedring, en utvikling, et fremskritt om du vil.
Det er ikke et paradoks, fordi de to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. Hvorfor lage problemer ut av ingenting Nils?
Logikken ligger i at det skal være billigere å starte AS nå enn før. Altså en forbedring, en utvikling, et fremskritt om du vil.
Det er ikke et paradoks, fordi de to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. Hvorfor lage problemer ut av ingenting Nils?
Sist redigert:
Steve Cash
Medlem
En viktig årsak til at kravet til aksjekapital er senket til kr 30 000, er at norske myndigheter ønsker at næringsdrivende i Norge skal velge norsk selskap, og ikke norsk avdeling av utenlandsk selskap (NUF). Andre forenklinger i loven er ment å trekke i samme retning. I de utenlandske selskapene som er brukt i forbindelse med NUF, typisk engelsk ltd. er som kjent kravet til innskutt kapital 0, eller tilnærmet 0.
Hvis en tar seg tid til å lese forarbeidene til endringene i aksjeloven finner en mer om begrunnelsene for de forskjellige endringene. Det går også fram at kravet til askjekapital har vist seg å ikke ha så stor betydning for beskyttelse av kreditorene. Samtidig ønskes det at det skal være en viss terskel for å starte AS, for å unngå lite gjennomtenkte stiftelser, som det står i forarbeidene. Akkurat hva de mener med det går ikke fram, men vi vet jo at mange har stiftet et enkeltpersonforetak bare for å få organisasjonsnummer, slik at f.eks. kan få .no-domene. Det vil ikke være heldig om det gikk an å stifte AS helt gratis, noen ville antakelig gå i fella og lage et fortak med full regnskapsplikt uten at det skjønner hva de gjør.
Hvis en tar seg tid til å lese forarbeidene til endringene i aksjeloven finner en mer om begrunnelsene for de forskjellige endringene. Det går også fram at kravet til askjekapital har vist seg å ikke ha så stor betydning for beskyttelse av kreditorene. Samtidig ønskes det at det skal være en viss terskel for å starte AS, for å unngå lite gjennomtenkte stiftelser, som det står i forarbeidene. Akkurat hva de mener med det går ikke fram, men vi vet jo at mange har stiftet et enkeltpersonforetak bare for å få organisasjonsnummer, slik at f.eks. kan få .no-domene. Det vil ikke være heldig om det gikk an å stifte AS helt gratis, noen ville antakelig gå i fella og lage et fortak med full regnskapsplikt uten at det skjønner hva de gjør.