"Norske" priser?

[Nutz]

Bør beklage jeg også..
Men et edruelig prisnivå bør nok tilstrebes uansett.
Hvis man skal starte opp en ny tjeneste kan man ikke forvente at markedet skal omfavne produktet ukritisk uten å se på prisnivået man har lagt seg på, eller prøver seg med i første omgang for å melke mest mulig. De vil sammenligne med tilsvarende tjenester, snoke litt, og finne ut relativt fort at dette kan være en "døgnflue" som blir borte fort da de ikke finner noe historie på deg eller ditt nettsted.
Nyetablerte domener er ikke det som høster størst tillit.

 

[TerjeGranum]

Men så tilbake til topic -- du kan jo konkurrere med deg selv på pris? Ha et nettsted med en pris som viser du er seriøst. Og når du trenger / føler for så setter du opp et nytt med en billigere pris?

Jeg syns dette var en god og seriøs ide. Som ofte blir brukt av de store. F. eks. av Rema som i denne tråden blir brukt for å illustrere lavpris. Hvis vi løfter blikket og ser det store bildet ser det dog litt annerledes ut. For "Rema" kan jo også være synonymt med Reitan-gruppen. Og Reitan-gruppen eier Rema 1000 samt Narvesen, 7-Eleven og Shell/7-Eleven. Og de siste er ikke akkurat lavpris ...

Altså ... Reitan-gruppen konkurrerer med seg selv på pris. Og ikke minst tilgjengelighet (Place). For siden vi er inne på en undergruppe som omhandler markedsføring så må vi huske at markedsføring = de fire P'er (Price, Product, Place og Promotion) ... i korte trekk.

Så prisdifferensiering er en god strategi. Også på internett.

Syns nå jeg ... og klapper meg litt på skulderen for mitt første innlegg her inne

 

[peterandrej]

Altså ... Reitan-gruppen konkurrerer med seg selv på pris. Og ikke minst tilgjengelighet (Place). For siden vi er inne på en undergruppe som omhandler markedsføring så må vi huske at markedsføring = de fire P'er (Price, Product, Place og Promotion) ... i korte trekk.

Så prisdifferensiering er en god strategi. Også på internett.

Vel, nå har man jo også den femte P'en (var ikke Kotler inne på den?), nemlig People. Og jeg er helt enig i at prisdifferensiering er en god strategi - men, og det var mitt poeng, det er ikke den eneste strategien som finnes. 7-eleven konkurrer f.eks ikke på pris men på tilgjengelighet, og på nettet er det svært mange som konkurrer hovedsaklig på kompetanse - altså people. Eksempler på det siste er konsulentbyråer.

Hva picxx til syvende og sist velger er opp til ham, og det går jo an å differensiere en selv innenfor flere kategorier. Pris og people er f.eks en kategori som svært mange små hostingbyråer går for - der de er rimelige men likevel i stand til å tilby personlig service.

Syns nå jeg ... og klapper meg litt på skulderen for mitt første innlegg her inne

Jeg synes det er hyggelig at flere her inne har hørt om de grunnleggende P'ene. Av og til føler jeg meg så ensom her inne. Men nå er vi i alle fall tre. (Jeg tror Kenneth Dreyer også har hørt om dem.)

*sukk*

 

[tyr897]

Så ensomt er det vel ikke peterandrej? Jeg studerer ihvertfall økonomi, så har nok lest min Kotler og Keller

For å komme tilbake til det opprinnelige spørsmålet ditt picxx, så ser det igrunn ut som du har fått mange gode råd her.
Så vidt jeg kan skjønne tilbyr du i stor grad en personlig service, å da konkurrere mot One og annet skit blir meningsløst. Personlig service vet man koster her i landet, betalingsvilligheten blir dermed også på et annet nivå. Å konkurrere rent på pris i hosting-bransjen tror jeg også er vanskelig, da marginene er så lave at man må opp i store volum før det lønner seg skikkelig. De rene driftskostnadene for hosting blir jo rimelig standard uansett hvor i verden du bor.

Du ønsker vel også å tjene mest mulig? Når det da er mulig å ta en høyere pris i det norske markedet er det selvsagt helt riktig å prisdiskriminere mellom norske og thailandske kunder, men kjør det som nevnt som to separate tilbydere.

 

[TorsteinO]

Det er også en regel om at det eneste som er bedre enn EN sterk merkevare, er TO sterke merkevarer under samme eier. Ta f.ex. Toyota og Lexus. I bunn og grunn akkurat samme teknologi, men fordi det er to forskjellige merker, så kan man gi merkene to totalt seperate identiteter (image), og dermed rette markedsføringen spesifikt inn mot hvert sitt kunde/markedssegment. Noen eksempler er Lexus/Toyota, Bosch/Skil, Black & Decker/De Walt... I alle tre eksemplene har samme eier flere merker, og alle tre har relativt lik strategi: Det ene merket retter seg mot luksus/prestisje/profesjonelle/high-end-brukere osv, det andre er "mye for pengene"/hobby/billig et.c.