Det at det ikke fins noen velfungerende land som praktiserer rendyrket kapitalisme/liberalisme gir ingen pekepinn?
Jo, det gir pekepinner, men ikke på det du insinuerer.
- Har man mye individuell frihet, så må man sloss konstant for å holde på dem.
- Det finnes alltid noen som lover "gratisgoder" for å ta kontrollen over deg
I USA hadde man som tidligere nevnt frihet, men etter 1930-tallet eskalerte staten i vekst, og etter dette har det bare gått nedover.
Hvorfor skal ikke staten garantere sykehjelp til alle? Man velger ikke foreldrene sine.....
Fordi det er noen som må utføre jobben. Jobbene krever høy kompetanse, og de som har arbeidet må få lønn. Ved å garantere helsehjelp til alle vil det bli rasjonalisering. Idet myndighetene tar over helsevesnet blir alt mye dyrere. Det er fordi de ikke har konkurranse.
Se på lønningene til sykepleiere. De har stort sett en arbeidsgiver, staten. De hadde hatt mange flere muligheter i et privat helsevesen, da det ville vært flere potensielle arbeidsplasser. De kunne også startet opp egne foretak som leverte helsetjenester. Dette ville ført til konkurranse, og firmaene ville gjort sitt ytterste for å gi kundene det beste tilbudet.
Det vil også oppstå veledighetssykehus (se bare på leger uten grenser). I tillegg til store organisasjoner som gir hjelp til folk som trenger det. (Se hva Bill Gates driver med). Fredriksen har også donert store summer til helsevesnet.
I kapitalisme vil folk få mer å rutte med, og givergleden til folk må ikke undervurderes!
Og hvorfor ikke bare nøye oss med å redusere skatter og avgifter sterkt? Som f.eks. å fjerne inntekstskatten osv. Det at man jobber for staten gratis fram til august er ikke bra.
All reduksjon av skatter ønskes hjertlig velkommen. Det er ingenting som tyder på at vi vil se skatte- og avgiftsreduksjoner i Norge. Vi har en eldrebølge (som vil bli i flertall). Disse vil tvinge til seg mer av fellespotten gjennom flertallsdiktaturet vi praktiserer. Vi som er yrkesaktive vil måtte finansiere dette.
Selskapsskatt stjeler fra arbeiderne det også. Jo mer skatt staten krever av selskapene, desto mindre overskudd blir det igjen til lønnsøkninger. I prinsippet betaler ikke selskaper skatt, kun folk.
Ja, det er forferdelig at man jobber så lenge for staten. Det er like ille at de sløser med pengene de tar fra deg, og intet mindre bruker dem på å kjøpe stemmer fra andre for å få mer makt over deg.
Cæsar sa at soldater og skatt hang tett sammen. Ved å kreve skatt kunne man betale soldater for å kreve inn mer skatt av folket.
Jeg mener vi bør ha en sterk rettsstat. Denne skal sørge for at borgerne ikke utsettes for vold, de som utfører vold på andre skal kastes på hodet og ræva i fengsel, lenge. Den skal også opprettholde kontrakter som inngås mellom parter, samt. styre viktige oppgaver politiet og militæret. Dette krever skatt, men den er frivillig. De fleste som lever under et slikt system vil være meget fornøyde, og ha penger nok og vilje til å betale for disse essensielle tjenestene.
At velferdsstaten er for stor er jeg enig i. Det er kjipt at det er slik, men vi må trappe den ned. En gang tar oljepengene nemlig slutt, og med dagens system vil staten da gå med mange hundrede milliarder i underskudd.
Det spiller ingen rolle for staten at oljepengene tar slutt. De kan likevel fortsette å bruke penger. I motsetning til ikke-bærekraftige bedrifter som går konkurs, spiller ikke penger noen rolle for myndighetene om de ikke er bærekraftige. Staten kan finansiere seg selv på flere måter, feks
- Skattlegge
- Bøtelegge
- Trykke penger
- Selge statsobligasjoner
Skattleggingen ødelegger. I likhet med at høye skatter på tobakk begrenser folks tobakksvaner, gjør høyere skatter på arbeid, selskaper, investeringer o.l at folk jobber mindre, færre selskaper etableres og færre investeringer gjøres - mindre økonomisk aktivitet. Det betyr mindre næringsliv, færre arbeidsplasser og fattigere borgere.
Bøtlegging er en effektiv metode å inndrive penger på. I Norge har vi så mange lover, at hadde kontrollen vært bedre, kunne man helt sikkert drevet inn enorme summer via bøter.
Myndighetene kan sette igang seddelpressa for fullt. De nye pengene vanner ut verdien fra de allerede eksisterende pengene. Dermed vil alle som eier noe få vasket ut kjøpekraften i pengene sine. Etterhvert devaluerer de valutaen. Siste instans er hyperinflasjon, da mister pengene kjøpekraft i et sinnsykt tempo.
Det som kjennetegner hyperinflasjon er at hele middelklassen tilintetgjøres, og resultatet er enorm fattigdom. Dette vil skje med alle nasjoner som bruker fiatpenger. Her er ei liste over land som har hatt hyperinflasjon:
examples of hyperinflation
Merk at hyperinflasjon aldri kan skje i et fritt marked. Der har ikke staten monopol på penger. Vi kan bruke gull, sølv, eller andre commodities om vi ønsker. Det er fritt opp til oss.
Salg av statsobligasjoner. Myndighetene kan feks selge statsobligasjoner. Kjøper du en statsobligasjon, så låner du i prinsippet penger til staten. Staten lover igjen å betale deg tilbake med renter. Disse pengene må selvsagt komme fra et sted, og det er enten ved skattlegging eller trykking av penger.
---
I et kapitalistisk og liberalistisk system er rikdommen du har et bevis på hvor mye verdi du har gitt til andre. Det er fordi alle handelstransaksjoner innebærer frivillighet. Hvis du går på Rimi og kjøper en loff, så betaler du med penger. Rimi betaler deg med loffen.
Du betaler fordi loffen er verdt mer for deg enn pengene, og rimi betaler deg med loffen, fordi pengene er verdt mer for dem enn loffen.
Hadde en av partene i denne transaksjonen vært misfornøyd så ville ikke handelen funnet sted.
I vårt system får ikke Rimi beholde alt, mens du som konsumet får konsumere hele loffen alene. Vårt system straffer dermed produsenter, og oppfordrer mer til konsum enn produktivitet. Dette er irrasjonelt.
Det samme gjelder sparing. Her straffes sparing med formueskatt, kapitalskatt på avkastning o.l, mens opptak av gjeld premieres med skattefradrag. Ser man på gjeldsbyrden i Norge (og ellers i verden), så er det tydelig at det fungerer å premiere irrasjonelle handlinger.
Målet er å ikke la noen "få hodet over vann", men forbli kontrollert gjennom hele livet, fra vugge til grav.
