Kvitteringsgebyr?
- Trådstarter Nutz
- Startdato
Msites Ltd
Livsnyter
Tror du har kjørt deg fast i et spor du ikke kommer ut av nå.
Forsøk selv å se forskjellen, så kanskje du ser den....
Jeg for min del takker for diskusjonen her og nå. Dette blir for dumt for meg....
picxx
Well-Known Member
Forskjellen er at fakturagebyr er et reelt gebyr mange faktisk benytter seg av, mens lønnsgebyr til rema1000 ansatte er et oppkonstruert gebyr for å trekke fram ett eller annet poeng her i denne tråden.
Tonny Kluften
Administrator
Jeg mener at det beste er å bake gebyret inn i prisen. Ta eksemplet til msites der linker koster 1000 kr. Linken koster ikke tusen kroner fordi han må ha tusen for å dekke inn utgifter og samtidig ha profit. Linken koster 1000 kr fordi 1000 er et rundt tall og lettvint tall å bruke, slik kan man si at 1000 et et tilfeldig tall. Hvis msites hadde regnet nøye på alt så kanskje han hadde kommet frem til at 960 kr var det han måtte ha for å dekke utgifter og samtidig ha nok profit. Da kunne han i det stille ha lagt på 40 kr og prisen ville blitt 1000.
Nutz
Med lem
Nei, tror fakturagebyret var oppgitt for å symbolisere litt status.
Her er det ikke en vanlig "guttevalp" på barnerommet som gir et tilbud, men en SERIØS som har sansen for business med kostnader å hele pakka, og derfor må man jo ta fakturagebyr selv om han driver "dumping" på lik linje med et loppemarked i Tana.
Her er det ikke en vanlig "guttevalp" på barnerommet som gir et tilbud, men en SERIØS som har sansen for business med kostnader å hele pakka, og derfor må man jo ta fakturagebyr selv om han driver "dumping" på lik linje med et loppemarked i Tana.
Tonny Kluften
Administrator
Nei, tror fakturagebyret var oppgitt for å symbolisere litt status.
Her er det ikke en vanlig "guttevalp" på barnerommet som gir et tilbud, men en SERIØS som har sansen for business med kostnader å hele pakka, og derfor må man jo ta fakturagebyr selv om han driver "dumping" på lik linje med et loppemarked i Tana.
Vi kommer ikke så mye lengre i diskusjonen med spydigheter.
TorsteinO
Art Director & grunder
Den eneste helt reelle forskjellen er at det ene gebyret er relativt vanlig, og det andre ikke er det. DET er selvsagt en faktor - nettopp det at folk er litt mer vant til noe gjør jo at flere vil godta det, men begge er egentlig bare en måte å tjene bittelitt ekstra på.
Jeg er overbevist om at det ville ha lønt seg bedre å droppe det ekstra gebyret, og kanskje heller selge EN ekstra tjeneste/vare, ihvertfall når det dreier seg om en link, som det var i tilfellet som ga denne diskusjonen. Da har man såpass god fortjeneste på den ene linken at ETT salg uten noe gebyr vil tilsvare 25 fakturagebyrer, syns det høres ut som et veldig enkelt valg.
Saken er den at du ikke kommer med noen saklige motargumenter. Dine eneste argumenter er at "dette blir for dumt", "dette gidder du ikke bruke tid på" og "Tenk deg om så skjønner du det".
Jeg er nok både dum, har ikke tenkt meg om og spiller din tid, men jeg ser faktisk ikke den prinsipielle forskjellen på et fakturagebyr og et lønnsgebyr. Det er begge gebyrer som er ment å dekke bedriftens kostnader ifbm. utøvelse av sin virksomhet. Kanskje du kunne bruke en liten del av din dyrbare tid til å forklare oss mindre smarte hvorfor det er så stor prinsipiell forskjell på disse gebyrene?
Sant nok, men hvis vi nå kaller det et betalingsgebyr og ikke et lønnsgebyr, så finnes dette jo i f.eks. Danmark, der mange butikker tar et ekstra gebyr hvis kunden ønsker å betale med utenlandske betalingskort. Dette er et gebyr som mange reagerer negativt på og som det har vært mye skriverier om i bla. norsk presse.
Jeg vil også påstå at konsekvensene ved bruk av det danske betalingsgebyret og et fakturagebyr er den samme; Isolert set får du et ekstra dekningsbidrag på den enkelte transaksjonen, men i det store og hele taper du på ordningen fordi noen kunder vil velge å handle andre steder som ikke ilegger gebyr.
Jeg mener dette må være opp til hver enkel bedrift å vurdere. Kanskje har bedriften en kundetype som ikke reagerer negativt på slike gebyrer, og da er det jo greit. Poenget er bare at det er lett å stire seg blind på kostnader forbundet med hver enkel transaksjon og ikke se på de overordnede bedriftsøkonomiske konsekvensene ved bruk av slike gebyrer.
peterandrej
pensjonert moderator
Dette er jo en tullediskusjon. Msites tar de gebyrene og de prisene han ønsker og som han finner fornuftige for sin virksomhet. Det er udiskutabelt hans rett som forretningsdrivende.
Dog skal det nevnes at det også er udiskutabelt tullete å ta 40 kr i fakturagebyr for å "dekke kostnader" all den tid kostnadene antagelig langt overstiger 40 kr, og dessuten fordi ordet "gebyr" vekker negative assosiasjoner hos kundene. Det er langt, langt, bedre - etter hva jeg kan fatte i denne saken - å bake inn gebyrene i prisen. Vil man ha et rundt tall er det jo bare å ta 100 kr i steden for 40, slik at man får en pris på 1100,-
At store aktører tar fakturagebyr er ikke så rart. Som oftest prøver de å "lære opp" kunden til å f.eks velge e-faktura (ofte gebyrfritt) framfor postfaktura (oftest gebyrlagt), men samtidig tjener de jo selvsagt masse penger på gebyrene. Netcom har 1 million kunder i Norge, og det sier seg selv at 10 kr i fakturagebyr betyr 10 millioner "ekstra gratis penger", samtidig som de fremdeles kan markedsføre prisene UTEN gebyr og gjennom det framstå som billigere enn det de i realiteten er.
Personlig har jeg tenkt å innføre fakturagebyr på de kundene som på død og liv MÅ ha en faktura tilsendt i posten (gjelder ofte kunder i det offentlige), rett og slett fordi det er annoying å måtte kjøre til posten bare for å poste en faktura.
Dog skal det nevnes at det også er udiskutabelt tullete å ta 40 kr i fakturagebyr for å "dekke kostnader" all den tid kostnadene antagelig langt overstiger 40 kr, og dessuten fordi ordet "gebyr" vekker negative assosiasjoner hos kundene. Det er langt, langt, bedre - etter hva jeg kan fatte i denne saken - å bake inn gebyrene i prisen. Vil man ha et rundt tall er det jo bare å ta 100 kr i steden for 40, slik at man får en pris på 1100,-
At store aktører tar fakturagebyr er ikke så rart. Som oftest prøver de å "lære opp" kunden til å f.eks velge e-faktura (ofte gebyrfritt) framfor postfaktura (oftest gebyrlagt), men samtidig tjener de jo selvsagt masse penger på gebyrene. Netcom har 1 million kunder i Norge, og det sier seg selv at 10 kr i fakturagebyr betyr 10 millioner "ekstra gratis penger", samtidig som de fremdeles kan markedsføre prisene UTEN gebyr og gjennom det framstå som billigere enn det de i realiteten er.
Personlig har jeg tenkt å innføre fakturagebyr på de kundene som på død og liv MÅ ha en faktura tilsendt i posten (gjelder ofte kunder i det offentlige), rett og slett fordi det er annoying å måtte kjøre til posten bare for å poste en faktura.
Jeg er helt enig i at det er opp til hver enkel å bestemme om man vil bruke fakturagebyr, men nå var det jo det prinsipielle som ble diskutert her og ikke den konkrete saken. Den prinsipielle diskusjonen rundt fakturagebyr engasjerer tydeligvis mange og jeg syntes ikke det er tullete å diskutere dette.
Lønn, husleie, strøm, profitt....alle disse er momenter man må betale og som settes opp i et budsjett når man planlegger drift og beregner omsetning og inntjening.
Utgifter som kommer utenpå dette, som dyrere/raskere frakt, at kunden nekter å betale før eller når varen leveres og heller ønsker kreditt (en måte å handle på som er veldig ny i verdenssammenheng og som tidligere kostet langt mer enn et lite gebyr) er ekstrautgifter som kunden selv ønsker, utifra måten man ønsker å betale på (eller rettere sagt ikke betale).
Utifra dette blir det bare dumt og usaklig å blande overnevnte med undernevnte. Selvsagt kan man sy dette inn i prisen man selger til kunden, men av erfaring vil dette innebære at tjenesten totalt sett blir dyrere for de fleste og alle må betale for noe enkelte trenger og andre ikke, i kjent sosialistisk stil forsåvidt.
SAS skryter jo av "ingen gebyrer" og snakker da om tjenester ikke alle har behov for. Når jeg er ute og reiser så har jeg lite baggasje med meg og jeg er opptatt av pris da det ikke tyter penger utav ørene mine. Det hjelper lite når SAS er 30 prosent dyrere enn konkurrenten når det eneste de tilbyr meg er at utgiftene jeg kan velge å benytte/betale og ikke har bruk for er "inkludert".
Slik jeg ser det er det kun frakt som er av interesse når jeg handler noe på nett. Det må man betale for uansett og det er da kjekt å vite hva totalen blir for å sammenligne og vite hvem man skal gå for siden fraktprisene her i norge kan utgjøre en stor del av totalsummen.
Utgifter som kommer utenpå dette, som dyrere/raskere frakt, at kunden nekter å betale før eller når varen leveres og heller ønsker kreditt (en måte å handle på som er veldig ny i verdenssammenheng og som tidligere kostet langt mer enn et lite gebyr) er ekstrautgifter som kunden selv ønsker, utifra måten man ønsker å betale på (eller rettere sagt ikke betale).
Utifra dette blir det bare dumt og usaklig å blande overnevnte med undernevnte. Selvsagt kan man sy dette inn i prisen man selger til kunden, men av erfaring vil dette innebære at tjenesten totalt sett blir dyrere for de fleste og alle må betale for noe enkelte trenger og andre ikke, i kjent sosialistisk stil forsåvidt.
SAS skryter jo av "ingen gebyrer" og snakker da om tjenester ikke alle har behov for. Når jeg er ute og reiser så har jeg lite baggasje med meg og jeg er opptatt av pris da det ikke tyter penger utav ørene mine. Det hjelper lite når SAS er 30 prosent dyrere enn konkurrenten når det eneste de tilbyr meg er at utgiftene jeg kan velge å benytte/betale og ikke har bruk for er "inkludert".
Slik jeg ser det er det kun frakt som er av interesse når jeg handler noe på nett. Det må man betale for uansett og det er da kjekt å vite hva totalen blir for å sammenligne og vite hvem man skal gå for siden fraktprisene her i norge kan utgjøre en stor del av totalsummen.
Sist redigert:
TorsteinO
Art Director & grunder
@PA - det er vel ingen som har sagt noe om at han ikke har rett til det? Derimot ser det ut som du er mer eller mindre enig med de fleste, som syns det virker tullete/smålig/gnient/dumt, og at slike gebyrer absolutt kan være en negativ faktor for en (potensiell) kunde.