olafmoriarty
Medlem
Svært interessant brev, takk for linken. Godt å lese WMI omtalt av folk som faktisk kan å formulere hva det egentlig inneholder.
Pyramide? Wealth Masters International WMI
- Trådstarter Mortenxx
- Startdato
Beslutning om å bestride vedtaket kom ihvertfall kjapt:
WMI nekter for pyramidevirksomhet| TV 2 Underholdning
4 utdrag fra artikkelen:
Jeg er enig med ham i 2 ting:
1. WMI Scandinavia AS er ikke en pyramide.
Selskapet ble først stiftet i september eller oktober 2010, mens anklager om pyramidevirksomhet kom for over et år siden - retter mot selve konseptene til WMI og CCPro og mot deltakernes virksomhet.
2. Medlemstallet oppgitt i media er overdrevet
Jeg er fullstendig enig, tallene ER overdrevne - inkludert mitt eget anslag på "max 100-200 aktive". Jeg var veldig "snill" i dette anslaget og regnet også med folk som ikke har solgt noe - som er "midlertidig innom" i inntil 3-4 måneder.
Jeg lurer ellers på hvorfor i allverden folk ikke klarer å uttrykke ting konkret - fortelle nøyaktig HVA de mener er feil istedenfor AT de mener noe er feil - f.eks. de delene jeg satt i kursiv i sitatene fra artikkelen:
- "provisjonssystemet vårt" er veldig dårlig avgrenset til konkrete områder.
- "feiltolket hele virksomheten". Fyren trenger virkelig hjelp til å formidle ting konkret.
- "og vi kan plukke den negative omtalen fra hverandre". GJØR det istedenfor å fortelle verden hva du KAN gjøre?
De ulike trådene i denne saken har hatt enkelte innspill om
- "dere skjønner jo ikke forskjell på seriøs MLM/NWM og pyramider"
- "folk forstår ikke nye forretningsformer de ikke er vant med"
Samtlige mangler å fortelle HVA folk ikke forstår, eller HVA de selv mener er en riktig tolkning. Saken blir ikke enklere å forstå når de konstruerer opp teorier om "jobber for et rivaliserende selskap" eller andre teorier om folks motiver - diffuse teorier erstatter ikke en saklig forklaring.
Morten
WMI nekter for pyramidevirksomhet| TV 2 Underholdning
4 utdrag fra artikkelen:
Jeg er enig med ham i 2 ting:
1. WMI Scandinavia AS er ikke en pyramide.
Selskapet ble først stiftet i september eller oktober 2010, mens anklager om pyramidevirksomhet kom for over et år siden - retter mot selve konseptene til WMI og CCPro og mot deltakernes virksomhet.
2. Medlemstallet oppgitt i media er overdrevet
Jeg er fullstendig enig, tallene ER overdrevne - inkludert mitt eget anslag på "max 100-200 aktive". Jeg var veldig "snill" i dette anslaget og regnet også med folk som ikke har solgt noe - som er "midlertidig innom" i inntil 3-4 måneder.
Jeg lurer ellers på hvorfor i allverden folk ikke klarer å uttrykke ting konkret - fortelle nøyaktig HVA de mener er feil istedenfor AT de mener noe er feil - f.eks. de delene jeg satt i kursiv i sitatene fra artikkelen:
Hvordan i allverden kan han forvente at noen skal kunne tolke ting annerledes hvis han selv ikke er istand til å formidle hvordan han mener at ting bør tolkes?
- "provisjonssystemet vårt" er veldig dårlig avgrenset til konkrete områder.
- "feiltolket hele virksomheten". Fyren trenger virkelig hjelp til å formidle ting konkret.
- "og vi kan plukke den negative omtalen fra hverandre". GJØR det istedenfor å fortelle verden hva du KAN gjøre?
De ulike trådene i denne saken har hatt enkelte innspill om
- "dere skjønner jo ikke forskjell på seriøs MLM/NWM og pyramider"
- "folk forstår ikke nye forretningsformer de ikke er vant med"
Samtlige mangler å fortelle HVA folk ikke forstår, eller HVA de selv mener er en riktig tolkning. Saken blir ikke enklere å forstå når de konstruerer opp teorier om "jobber for et rivaliserende selskap" eller andre teorier om folks motiver - diffuse teorier erstatter ikke en saklig forklaring.
Morten
1 "feil" i brevet fra Lotteritilsynet?
Kriterium 1 i vurderingen virker litt "villedende" på meg, men jeg vurderer ting forretningsteknisk og ikke juridisk. Beskrivelsen deres er ihvertfall temmelig diffus.
Vurderingsmåten de bruker kan "frikjenne" konsepter som er opplagte pyramider, f.eks. diverse "matrix" som betaler ut et beløp når man har fullført et "board" - at det er rekruttert tilstrekkelig mange deltakere under deg til å fylle et board. Metoden kan også "dømme" en virksomhet som driver lovlig - de aller fleste lovlige MLM-selskaper har provisjon i flere ledd. Uttrykkene "frikjenne" og "dømme" er ikke bokstavelig ment.
Kriterium 1 er det minst viktige av kriteriene. Mest sannsynlig er dette kriteriet rettet mot å avgjøre om en sak er innenfor Lotteritilsynets ansvarsområde - som en pyramide - eller utenfor deres ansvarsområde som f.eks. en Ponzi-svindel (uten pyramidestruktur). WMI har både verving i flere ledd og provisjoner i flere ledd, så de er innenfor ansvarsområdet uansett om beskrivelsen var diffus.
Blant de mest typiske kjennetegnene på pyramider er at både selskapet og konsulentene primært tjener penger på at nye deltakere verves inn i systemet, og på internt salg TIL medlemmer i systemet - "kjøpe seg oppover". Den eneste tilgangen på friske penger utenfra er gjennom å verve nye deltakere inn i systemet - i en voksende strøm av nye deltakere inntil det hele kollapser.
Lovlige virksomheter tjener vanligvis penger på salg til kunder utenfor systemet, eller systemet har mange flere "forbrukere" enn "distributører" blant deltakerne (folk som primært kjøper til eget forbruk).
Kriterium 1 i vurderingen virker litt "villedende" på meg, men jeg vurderer ting forretningsteknisk og ikke juridisk. Beskrivelsen deres er ihvertfall temmelig diffus.
Lotteritilsynet har mest fokus på at de får PROVISJON i flere ledd under seg. Dette er vel strengt tatt ikke et typisk kjennetegn på en pyramide, siden dette også kan være normalt i lovlig MLM? Hovedfokuset burde vel være rettet mot at deltakerne må VERVE nye deltakere under seg for å få betalt, ikke mot hvordan provisjoner er organisert? Siden de omtaler verving og provisjon i samme slengen er ikke vurderingen "feil", men den kan virke litt villedende.
Vurderingsmåten de bruker kan "frikjenne" konsepter som er opplagte pyramider, f.eks. diverse "matrix" som betaler ut et beløp når man har fullført et "board" - at det er rekruttert tilstrekkelig mange deltakere under deg til å fylle et board. Metoden kan også "dømme" en virksomhet som driver lovlig - de aller fleste lovlige MLM-selskaper har provisjon i flere ledd. Uttrykkene "frikjenne" og "dømme" er ikke bokstavelig ment.
Kriterium 1 er det minst viktige av kriteriene. Mest sannsynlig er dette kriteriet rettet mot å avgjøre om en sak er innenfor Lotteritilsynets ansvarsområde - som en pyramide - eller utenfor deres ansvarsområde som f.eks. en Ponzi-svindel (uten pyramidestruktur). WMI har både verving i flere ledd og provisjoner i flere ledd, så de er innenfor ansvarsområdet uansett om beskrivelsen var diffus.
Blant de mest typiske kjennetegnene på pyramider er at både selskapet og konsulentene primært tjener penger på at nye deltakere verves inn i systemet, og på internt salg TIL medlemmer i systemet - "kjøpe seg oppover". Den eneste tilgangen på friske penger utenfra er gjennom å verve nye deltakere inn i systemet - i en voksende strøm av nye deltakere inntil det hele kollapser.
Lovlige virksomheter tjener vanligvis penger på salg til kunder utenfor systemet, eller systemet har mange flere "forbrukere" enn "distributører" blant deltakerne (folk som primært kjøper til eget forbruk).
Dra ut saken litt i tid?
WMI mener Lotteritilsynet tok feil | Næringsliv | E24
Feil i fakta?
Jeg finner noen få "feil", men der er kildehenvisningen i orden. Det henvises til tredjeparts kilder og til "beregninger" istedenfor "fakta" - dvs. at det heller ikke blir påstått å være korrekte og ugjendrivelige fakta. "Feilene" er heller ikke innenfor de sentrale områdene i saken.
Feil lovanvendelse?
Dette betyr vanligvis at man mener at loven er tolket feil, eller at feil lov er anvendt.
Jeg lurer oppriktig talt på hvilken strategi de egentlig følger. Det virker som om de "overkjører" forretningsmessige hensyn på bekostning av det juridiske - forsøker å "vinne" på feil område? En god strategi bør være rettet mot et hovedformål - man prioriterer vanligvis forretningsmessige hensyn fremfor juridiske. "Feil i fakta" og "feil lovanvendelse" tar ner hensyn til juss enn til forretningsmessige prinsipper - deltakerne risikerer å TAPE økonomisk på en slik strategi (uansett utfall av det juridiske).
Med "forretningsmessige prinsipper" mener jeg at konseptet først og fremst er avhengig av TILLIT i markedet, dvs. å ha evnen til å få folk til å TRO på at dette kan drives lønnsomt, være villige til å kjøpe og slike ting. Man "vinner" lite forretningsmessig ved å påpeke juridiske detaljer, det bør ihvertfall ikke være en hovedstrategi.
Morten
WMI mener Lotteritilsynet tok feil | Næringsliv | E24
Feil i fakta?
Jeg finner noen få "feil", men der er kildehenvisningen i orden. Det henvises til tredjeparts kilder og til "beregninger" istedenfor "fakta" - dvs. at det heller ikke blir påstått å være korrekte og ugjendrivelige fakta. "Feilene" er heller ikke innenfor de sentrale områdene i saken.
Feil lovanvendelse?
Dette betyr vanligvis at man mener at loven er tolket feil, eller at feil lov er anvendt.
Jeg lurer oppriktig talt på hvilken strategi de egentlig følger. Det virker som om de "overkjører" forretningsmessige hensyn på bekostning av det juridiske - forsøker å "vinne" på feil område? En god strategi bør være rettet mot et hovedformål - man prioriterer vanligvis forretningsmessige hensyn fremfor juridiske. "Feil i fakta" og "feil lovanvendelse" tar ner hensyn til juss enn til forretningsmessige prinsipper - deltakerne risikerer å TAPE økonomisk på en slik strategi (uansett utfall av det juridiske).
Med "forretningsmessige prinsipper" mener jeg at konseptet først og fremst er avhengig av TILLIT i markedet, dvs. å ha evnen til å få folk til å TRO på at dette kan drives lønnsomt, være villige til å kjøpe og slike ting. Man "vinner" lite forretningsmessig ved å påpeke juridiske detaljer, det bør ihvertfall ikke være en hovedstrategi.
Morten
Rangordning mellom lover/direktiver?
Dette temaet er litt for spesialisert for meg, men temaet kan være relevant for denne saken - hvis man er jurist.
Forvaltningsloven:
Regler for offentlig saksbehandling finnes stort sett i denne loven, f.eks. formelle krav til saksbehandling, hvordan vedtak skal varsles og utferdiges, partenes rettigheter, tidsfrister osv. - dvs. at jeg gjetter på at det finnes der uten å sjekke nøyere. Jeg gjetter på at loven har en relativt høy rangordning i forhold til andre lover.
EU-direktivet for urimelig handelspraksis:
Markedsføringsloven og Lotteriloven er endret for å tilpasses EU-direktivet. Jeg gjetter på at EU-direktivet teknisk sett er overordnet Markedsføringsloven og Lotteriloven §16 - DE er basert på direktivet mens direktivet ikke er basert på dem. I praksis skal Markedsføringsloven og Lotteriloven §16 "gjenspeile" direktivet.
EU-direktivets "svarteliste":
§ 1. Former for handelspraksis som under alle omstendigheter anses som urimelige
Denne ramser opp 31 punkter som under enhver omstendighet er ulovlig. Hensikten er trolig å tillate en forenklet behandling av slike saker, deriblant punkt 14 om pyramidevirksomhet.
Svartelisten er et tillegg til Markedsføringsloven - <dato>FOR-2009-06-01-565</dato> Forskrift om urimelig handelspraksis - men den er ikke et tillegg til Lotteriloven §16. Svartelisten er riktignok nevnt i forarbeidene til loven, dvs. at Stortinget har vedtatt at reglene i EU-direktivet skal gjelde også for endringene i Lotterilovens §16.
Pointet med dette?
Rangordning mellom ulike lover kan ha betydning for f.eks. kravene til saksbehandling. Det er mulig at EU-direktivet åpner for en enklere saksbehandling for de punktene som finnes på svartelisten. Det virker ihvertfall som om direktivet åpner for enklere behandling av alle andre forhold enn pyramidesaker - alle de andre 30 punktene i svartelisten.
I "vanlig" offentlig saksbehandling er det temmelig omfattende regler som skal sikre partenes rettigheter (tidsfrister, adgang til å påklage ting, osv.). Det er også formelle krav til selve saksbehandlingen. Jeg er dypt nysgjerrig på om EU-direktivet opphever noen av disse kravene, eller om Forvaltningsloven har en spesiell rangordning som gjelder uansett?
Spørsmålet kan ha betydning hvis Hellerøy velger å klage på "Feil i fakta" og "Feil lovanvendelse" på vegne av WMI Scandinavia AS - det kan hende at han bommer på disse punktene hvis han ensidig forholder seg til det norske lovverket (uten å forholde seg til EU-direktivet).
Spørsmålet kan også ha betydning for om WMI i USA skal regnes som en selvstendig part som har krav på selvstendig behandling - eller om de nye reglene tillater å forby en praksis direkte uten å varsle partene - når praksisen i seg selv er ulovlig.
Spørsmålet har også betydning for senere saker. Det ville vært til stor fordel om saker kan avgjøres med mindre saksbehandling enn denne saken har fått.
Morten
Dette temaet er litt for spesialisert for meg, men temaet kan være relevant for denne saken - hvis man er jurist.
Forvaltningsloven:
Regler for offentlig saksbehandling finnes stort sett i denne loven, f.eks. formelle krav til saksbehandling, hvordan vedtak skal varsles og utferdiges, partenes rettigheter, tidsfrister osv. - dvs. at jeg gjetter på at det finnes der uten å sjekke nøyere. Jeg gjetter på at loven har en relativt høy rangordning i forhold til andre lover.
EU-direktivet for urimelig handelspraksis:
Markedsføringsloven og Lotteriloven er endret for å tilpasses EU-direktivet. Jeg gjetter på at EU-direktivet teknisk sett er overordnet Markedsføringsloven og Lotteriloven §16 - DE er basert på direktivet mens direktivet ikke er basert på dem. I praksis skal Markedsføringsloven og Lotteriloven §16 "gjenspeile" direktivet.
EU-direktivets "svarteliste":
§ 1. Former for handelspraksis som under alle omstendigheter anses som urimelige
Denne ramser opp 31 punkter som under enhver omstendighet er ulovlig. Hensikten er trolig å tillate en forenklet behandling av slike saker, deriblant punkt 14 om pyramidevirksomhet.
Svartelisten er et tillegg til Markedsføringsloven - <dato>FOR-2009-06-01-565</dato> Forskrift om urimelig handelspraksis - men den er ikke et tillegg til Lotteriloven §16. Svartelisten er riktignok nevnt i forarbeidene til loven, dvs. at Stortinget har vedtatt at reglene i EU-direktivet skal gjelde også for endringene i Lotterilovens §16.
Pointet med dette?
Rangordning mellom ulike lover kan ha betydning for f.eks. kravene til saksbehandling. Det er mulig at EU-direktivet åpner for en enklere saksbehandling for de punktene som finnes på svartelisten. Det virker ihvertfall som om direktivet åpner for enklere behandling av alle andre forhold enn pyramidesaker - alle de andre 30 punktene i svartelisten.
I "vanlig" offentlig saksbehandling er det temmelig omfattende regler som skal sikre partenes rettigheter (tidsfrister, adgang til å påklage ting, osv.). Det er også formelle krav til selve saksbehandlingen. Jeg er dypt nysgjerrig på om EU-direktivet opphever noen av disse kravene, eller om Forvaltningsloven har en spesiell rangordning som gjelder uansett?
Spørsmålet kan ha betydning hvis Hellerøy velger å klage på "Feil i fakta" og "Feil lovanvendelse" på vegne av WMI Scandinavia AS - det kan hende at han bommer på disse punktene hvis han ensidig forholder seg til det norske lovverket (uten å forholde seg til EU-direktivet).
Spørsmålet kan også ha betydning for om WMI i USA skal regnes som en selvstendig part som har krav på selvstendig behandling - eller om de nye reglene tillater å forby en praksis direkte uten å varsle partene - når praksisen i seg selv er ulovlig.
Spørsmålet har også betydning for senere saker. Det ville vært til stor fordel om saker kan avgjøres med mindre saksbehandling enn denne saken har fått.
Morten
Frist til 25. januar 2011
Ifølge opplysninger i en tråd på HO har advokat Hellerøy søkt om 14 dager ekstra og fått innvilget dette.
Kilde 14.1.2011: HegnarOnline - Debattforum
(de 3 siste postene i tråden (14.1.2011) omtaler fremgangsmåte for å sjekke status, osv.).
Behov for ekstra tid er temmelig normalt i saker, det er ikke noe "merkelig" om en part ber om mer tid. Det eneste merkelige er at de "annonserte" hva de skulle klage på allerede 23. desember 2010, bare 2 dager etter å ha mottatt varselet (... og deretter ble det helt stille).
Jeg måtte gi opp å spekulere på hva de egentlig har tenkt å klage på. Jeg "går meg bort" hvis jeg kommer for dypt inn på juridiske temaer (som i forrige post).
Forretningsmessig er dette en dårlig taktikk - å "annonsere" en bestemt strategi på forhånd, men deretter unnlate å følge opp strategien videre. Da er det bedre å være litt diffus om hvilken strategi man har tenkt å velge - ikke "forhånds-annonsere" en bestemt strategi. Utsettelser er ikke særlig tillitsvekkende overfor potensielle kunder. Det er mulig at de har en bedre strategi juridisk, men strategien "suger" fra en forretningsmessig synsvinkel.
Jeg steilet tidlig på at de gir det juridiske en høyere rangordning enn det forretningsmessige, at de ikke tar hensyn til BEGGE disse områdene. Klage på "feil i fakta" er f.eks. av svært liten betydning hvis det bare går på uvesentlige detaljer og ikke på hovedsak (pyramidespørsmålet). Folk bryr seg ikke så veldig mye om medlemstall er beregnet feil eller slike ting - hvis saken egentlig handler om helt andre spørsmål. Klage på slike ting formidler bare at man ikke har perspektiv på saken (fokuserer på detaljer og ikke på hovedsak).
Morten
Ifølge opplysninger i en tråd på HO har advokat Hellerøy søkt om 14 dager ekstra og fått innvilget dette.
Kilde 14.1.2011: HegnarOnline - Debattforum
(de 3 siste postene i tråden (14.1.2011) omtaler fremgangsmåte for å sjekke status, osv.).
Behov for ekstra tid er temmelig normalt i saker, det er ikke noe "merkelig" om en part ber om mer tid. Det eneste merkelige er at de "annonserte" hva de skulle klage på allerede 23. desember 2010, bare 2 dager etter å ha mottatt varselet (... og deretter ble det helt stille).
Jeg måtte gi opp å spekulere på hva de egentlig har tenkt å klage på. Jeg "går meg bort" hvis jeg kommer for dypt inn på juridiske temaer (som i forrige post).
Forretningsmessig er dette en dårlig taktikk - å "annonsere" en bestemt strategi på forhånd, men deretter unnlate å følge opp strategien videre. Da er det bedre å være litt diffus om hvilken strategi man har tenkt å velge - ikke "forhånds-annonsere" en bestemt strategi. Utsettelser er ikke særlig tillitsvekkende overfor potensielle kunder. Det er mulig at de har en bedre strategi juridisk, men strategien "suger" fra en forretningsmessig synsvinkel.
Jeg steilet tidlig på at de gir det juridiske en høyere rangordning enn det forretningsmessige, at de ikke tar hensyn til BEGGE disse områdene. Klage på "feil i fakta" er f.eks. av svært liten betydning hvis det bare går på uvesentlige detaljer og ikke på hovedsak (pyramidespørsmålet). Folk bryr seg ikke så veldig mye om medlemstall er beregnet feil eller slike ting - hvis saken egentlig handler om helt andre spørsmål. Klage på slike ting formidler bare at man ikke har perspektiv på saken (fokuserer på detaljer og ikke på hovedsak).
Morten
Eksportere det til Danmark isteden?
Trøbbel for WMI i Norge ser ut til å bli løst ved å eksportere det videre til Danmark, ifølge en tråd på Hegnar Online - "Per Gunnar Hoem prøver å svindle dansker".
HegnarOnline - Debattforum
Jeg har ikke sjekket dette selv, altså om Per Gunnar Hoem står bak noen av nettsidene eller annonsene. Denne typen opplysninger hvor andre har sjekket ting pleier å være relativt pålitelige, dvs. at jeg ikke bruker tid på å sjekke detaljer nå.
I et tidligere innlegg mente jeg at advokat Hellerøy risikerte å gjøre en tabbe hvis han kun tolket Lotteriloven - uten samtidig å se på EU's Unfair Commercial Practice Directive. Dette var i forbindelse med at han "annonserte" at de skulle klage på varsel om vedtak, og begrunnet med feil lovanvendelse og feil i fakta (23. desember).
Lotterilovens §§16 og 17 er en tilpasning til EU-direktivet, dvs. at overordnet regelverk er direktivet og ikke Lotteriloven. Direktivets tillegg inneholder uttrykk som "innenfor fellesskapets område", "samarbeidende myndigheter" og andre uttrykk som har klar fokus på at regelverket skal tolkes likt innenfor hele området.
Lotteritilsynet kan mest sannsynlig forfølge en sak hvor
* Det er fattet et vedtak som forbyr en bestemt type virksomhet i Norge (det mangler riktignok et vedtak i denne saken fortsatt).
* Hvor personer som rammes av vedtaket i Norge fortsetter samme type drift i andre EU-land, altså at de tror vedtaket kun gjelder for Norge og ikke gjelder for resten av EU-området.
Det vil si at hvis Per Gunnar Hoem satser i Danmark med samme konsept som er blitt forbudt i Norge kan han mest sannsynlig rammes av norske myndigheter - lokalt i Norge. EU-direktivet gjelder for HELE området av samarbeidende land. Det vil si at varsel om tvangsmessige tiltak hvis virksomheten ikke opphører også gjelder for virksomhet som utøves i Danmark eller andre EU-land.
"Lojalt oppfylle direktivet"
I forarbeidet til endringer i Lotteriloven ble det vurdert et "handlingsrom", altså hva man kunne tillate av avvik i forhold til EU-direktivet. Det ble vurdert at man handlingsrommet var "å oppfylle direktivet lojalt" - altså ingen vesentlige avvik i forhold til direktivet. Dette betyr at de deler av direktivet som "har blitt borte" i Lotteriloven sannsynligvis gjelder. Lovteksten er en forenklet fremstilling, mens lovgiverne egentlig har vedtatt et langt mer omfattende regelverk da de behandlet lovforslaget.
EU-direktivet har fokus på at forbud som fattes i et land skal kunne gjøres gjeldende innenfor hele området - en slags oppfordring til myndigheter om å ikke tenke for lokalt når de behandler saker som gjelder urimelig handelspraksis. Det har også tillegg som definerer hvordan myndigheter i ulike land skal kunne samarbeide i slike saker. Disse tilleggene finnes som tillegg til Markedsføringsloven, men de er vedtatt av lovgiverne også da Lotteriloven ble endret.
Rangordningen mellom Lotteriloven og EU-direktivet:
* Lotterilovens §§16 og 17 er en lokal norsk tilpasning til EU-direktivet, som skal "oppfylle direktivet lojalt". Lotteriloven har ingen fullmakter til å overkjøre EU-direktivet hvis det er konflikt mellom disse 2 regelverkene.[
* UCP Directive har betydelig høyere rang enn Lotteriloven. Ved konflikter mellom disse 2 regelverkene har EU-direktivet fullmakt til å overkjøre Lotteriloven, f.eks. hvis man klager til EU-domstol på vedtak fattet med hjemmel i Lotteriloven. Direktivet vil også ha høyere rangordning i norsk rettsvesen hvis man kommer høyt nok opp i rettssystemet (det er ikke alltid lavere rettsinstanser vurderer EU-regler).
NB.
Jeg er ikke jurist, dvs. at jeg ikke kan garantere at jeg har tolket ting korrekt i denne vurderingen. Jeg har isteden fordelen av bare å ha overfladisk innsikt i slike temaer - at jeg ikke ser meg blind på et enkelt regelverk som jeg regner som "eget fagområde".
Kilde til lovtolkning (handlingsrom i forhold til EU-direktivet):
7.5 Handlingsrommet innenfor... - regjeringen.no
Mesteparten ble tatt etter hukommelsen, men jeg sjekket disse reglene høsten 2009 for å få et omtrentlig bilde av regelverket.
Trøbbel for WMI i Norge ser ut til å bli løst ved å eksportere det videre til Danmark, ifølge en tråd på Hegnar Online - "Per Gunnar Hoem prøver å svindle dansker".
HegnarOnline - Debattforum
Jeg har ikke sjekket dette selv, altså om Per Gunnar Hoem står bak noen av nettsidene eller annonsene. Denne typen opplysninger hvor andre har sjekket ting pleier å være relativt pålitelige, dvs. at jeg ikke bruker tid på å sjekke detaljer nå.
I et tidligere innlegg mente jeg at advokat Hellerøy risikerte å gjøre en tabbe hvis han kun tolket Lotteriloven - uten samtidig å se på EU's Unfair Commercial Practice Directive. Dette var i forbindelse med at han "annonserte" at de skulle klage på varsel om vedtak, og begrunnet med feil lovanvendelse og feil i fakta (23. desember).
Lotterilovens §§16 og 17 er en tilpasning til EU-direktivet, dvs. at overordnet regelverk er direktivet og ikke Lotteriloven. Direktivets tillegg inneholder uttrykk som "innenfor fellesskapets område", "samarbeidende myndigheter" og andre uttrykk som har klar fokus på at regelverket skal tolkes likt innenfor hele området.
Lotteritilsynet kan mest sannsynlig forfølge en sak hvor
* Det er fattet et vedtak som forbyr en bestemt type virksomhet i Norge (det mangler riktignok et vedtak i denne saken fortsatt).
* Hvor personer som rammes av vedtaket i Norge fortsetter samme type drift i andre EU-land, altså at de tror vedtaket kun gjelder for Norge og ikke gjelder for resten av EU-området.
Det vil si at hvis Per Gunnar Hoem satser i Danmark med samme konsept som er blitt forbudt i Norge kan han mest sannsynlig rammes av norske myndigheter - lokalt i Norge. EU-direktivet gjelder for HELE området av samarbeidende land. Det vil si at varsel om tvangsmessige tiltak hvis virksomheten ikke opphører også gjelder for virksomhet som utøves i Danmark eller andre EU-land.
"Lojalt oppfylle direktivet"
I forarbeidet til endringer i Lotteriloven ble det vurdert et "handlingsrom", altså hva man kunne tillate av avvik i forhold til EU-direktivet. Det ble vurdert at man handlingsrommet var "å oppfylle direktivet lojalt" - altså ingen vesentlige avvik i forhold til direktivet. Dette betyr at de deler av direktivet som "har blitt borte" i Lotteriloven sannsynligvis gjelder. Lovteksten er en forenklet fremstilling, mens lovgiverne egentlig har vedtatt et langt mer omfattende regelverk da de behandlet lovforslaget.
EU-direktivet har fokus på at forbud som fattes i et land skal kunne gjøres gjeldende innenfor hele området - en slags oppfordring til myndigheter om å ikke tenke for lokalt når de behandler saker som gjelder urimelig handelspraksis. Det har også tillegg som definerer hvordan myndigheter i ulike land skal kunne samarbeide i slike saker. Disse tilleggene finnes som tillegg til Markedsføringsloven, men de er vedtatt av lovgiverne også da Lotteriloven ble endret.
Rangordningen mellom Lotteriloven og EU-direktivet:
* Lotterilovens §§16 og 17 er en lokal norsk tilpasning til EU-direktivet, som skal "oppfylle direktivet lojalt". Lotteriloven har ingen fullmakter til å overkjøre EU-direktivet hvis det er konflikt mellom disse 2 regelverkene.[
* UCP Directive har betydelig høyere rang enn Lotteriloven. Ved konflikter mellom disse 2 regelverkene har EU-direktivet fullmakt til å overkjøre Lotteriloven, f.eks. hvis man klager til EU-domstol på vedtak fattet med hjemmel i Lotteriloven. Direktivet vil også ha høyere rangordning i norsk rettsvesen hvis man kommer høyt nok opp i rettssystemet (det er ikke alltid lavere rettsinstanser vurderer EU-regler).
NB.
Jeg er ikke jurist, dvs. at jeg ikke kan garantere at jeg har tolket ting korrekt i denne vurderingen. Jeg har isteden fordelen av bare å ha overfladisk innsikt i slike temaer - at jeg ikke ser meg blind på et enkelt regelverk som jeg regner som "eget fagområde".
Kilde til lovtolkning (handlingsrom i forhold til EU-direktivet):
7.5 Handlingsrommet innenfor... - regjeringen.no
Mesteparten ble tatt etter hukommelsen, men jeg sjekket disse reglene høsten 2009 for å få et omtrentlig bilde av regelverket.
De har fortsatt klagefrist på 3 uker. Det er litt tidlig med "Case closed", men saken har ihvertfall kommet så langt at man ser en ende på den.
Link til vedtaket finnes her (27 sider PDF):
http://www.lottstift.no/dav/6d8d83917b.pdf
Ved kjapp skum-lesing ser det ut som om mye av innholdet er det samme som i "Varsel om vedtak" fra desember 2010, men det er også føyd til mange nye vurderinger om M2 og M3. Det nye vedtaket inneholder også litt om hvilke innsigelser Hellerøy har kommet med. Det virker som om Hellerøy/Krystad har hektet seg veldig opp i anslaget på 1100 medlemmer. Deres egne anslag er på omtrent 200 aktive medlemmer.
Vedtaket er begrunnet i Lotteriloven, dvs. at vedtaket gjelder for omsetning i Norge. Det er imidlertid tatt forbehold om at også andre lover kan gjøres gjeldende:
Såvidt jeg kan skjønne betyr dette at vedtaket ikke rammer de norske deltakerne som markedsfører WMI mot Danmark eller andre EU-land - ihvertfall ikke enda. Vedtaket er temmelig spesifikt på at forbudet gjelder omsetning i Norge (i motsetning til fra Norge).
NB. Dette betyr ikke at det er lovlig for norske deltakere å omsette dette i andre EU-land, men det betyr trolig at slik virksomhet ikke rammes av akkurat dette vedtaket.
Link til vedtaket finnes her (27 sider PDF):
http://www.lottstift.no/dav/6d8d83917b.pdf
Ved kjapp skum-lesing ser det ut som om mye av innholdet er det samme som i "Varsel om vedtak" fra desember 2010, men det er også føyd til mange nye vurderinger om M2 og M3. Det nye vedtaket inneholder også litt om hvilke innsigelser Hellerøy har kommet med. Det virker som om Hellerøy/Krystad har hektet seg veldig opp i anslaget på 1100 medlemmer. Deres egne anslag er på omtrent 200 aktive medlemmer.
Vedtaket er begrunnet i Lotteriloven, dvs. at vedtaket gjelder for omsetning i Norge. Det er imidlertid tatt forbehold om at også andre lover kan gjøres gjeldende:
Såvidt jeg kan skjønne betyr dette at vedtaket ikke rammer de norske deltakerne som markedsfører WMI mot Danmark eller andre EU-land - ihvertfall ikke enda. Vedtaket er temmelig spesifikt på at forbudet gjelder omsetning i Norge (i motsetning til fra Norge).
NB. Dette betyr ikke at det er lovlig for norske deltakere å omsette dette i andre EU-land, men det betyr trolig at slik virksomhet ikke rammes av akkurat dette vedtaket.
kongen
kongemedlem
Nå har personene som drev WMI i Norge startet med å promotere et nytt pyramideprosjekt:
Pyramide-topp flyttet til nytt «pyramidelignende» konsept - Lov og rett - E24
Pyramide-topp flyttet til nytt «pyramidelignende» konsept - Lov og rett - E24
Nutz
Med lem
Ja, kan bekrefte dette, omtrent hele gjengen har hoppet over fra WMI til dette.. Har fått tilbud fra mine faste WMI-tilbydere.
Er jeg i dårlig humør, så hjelper det å titte på disse mailene som inneholder hvor de har lært å utheve de riktige ordene.
bla bla bla DIN bla bla bla ØKONOMISK UAVHENGIG bla bla bla DU
Det at det ikke er noen produkter som er egnet for oss i Norge er visst ikke vesentlig, så ser ikke helt fordelene.Utdrag fra mailen skrev:
Jeg var klar over at mange deltakere satser på That Free Thing, jeg skulle akkurat linke til samme artikkel.
Her er en vurdering av konseptet fra behindmlm.com:
That Free Thing Review – Free stuff as a product line? | BehindMLM
That Free Thing er trolig en pyramide som har gjenoppstått etter kollaps i Freebie Force, en pyramide som kollapset i 2010 og hadde samme grunnlegger. Hver deltaker må ha 6561 deltakere i downline for å få max provisjon (8 levels i matrixen). Du må verve 3 medlemmer selv, som verver 3 medlemmer hver, osv. i 8 nivåer. 3*3*3*3*3*3*3*3=6561 i downline.
Dette er en ren pyramide uten produkter (gratistilbudene gjelder kun i USA). Jeg tviler på at Lotteritilsynet kommer til å bry seg noe særlig, siden konseptet er kortlivet og beløpene er lave.
Her er en vurdering av konseptet fra behindmlm.com:
That Free Thing Review – Free stuff as a product line? | BehindMLM
That Free Thing er trolig en pyramide som har gjenoppstått etter kollaps i Freebie Force, en pyramide som kollapset i 2010 og hadde samme grunnlegger. Hver deltaker må ha 6561 deltakere i downline for å få max provisjon (8 levels i matrixen). Du må verve 3 medlemmer selv, som verver 3 medlemmer hver, osv. i 8 nivåer. 3*3*3*3*3*3*3*3=6561 i downline.
Dette er en ren pyramide uten produkter (gratistilbudene gjelder kun i USA). Jeg tviler på at Lotteritilsynet kommer til å bry seg noe særlig, siden konseptet er kortlivet og beløpene er lave.
Tonny Kluften
Administrator
En korreksjon
EU-direktivet er en "avtale mellom land", ikke et lovverk som brukes i det enkelte lands rettsvesen. Det vil si at det er de nasjonale lovene som gjelder i hvert enkelt land. EU-direktivet har litt andre fullmakter enn lovverket, f.eks. om samarbeid over landegrenser.
En oppdatering
WMI Scandinavia påklaget innenfor fristen 19. april. WMI i USA har også sendt et par henvendelser i saken. Kilde: Offentlig Elektronisk Postjournal (oep.no/nettsted/fad).
WMI i USA har endelig kommet på banen. De har vært utrolig passive i denne saken, sett i forhold til hva som står på spill for dem.
EU-direktivet er en "avtale mellom land", ikke et lovverk som brukes i det enkelte lands rettsvesen. Det vil si at det er de nasjonale lovene som gjelder i hvert enkelt land. EU-direktivet har litt andre fullmakter enn lovverket, f.eks. om samarbeid over landegrenser.
En oppdatering
WMI Scandinavia påklaget innenfor fristen 19. april. WMI i USA har også sendt et par henvendelser i saken. Kilde: Offentlig Elektronisk Postjournal (oep.no/nettsted/fad).
Det vil si at jeg bare har sjekket LISTE over dokumenter, ikke sjekket noen detaljer. Detaljene blir sikkert offentlige kjent i løpet av noen uker, f.eks. via nettaviser. De aller fleste dokumenter er offentlig tilgjengelige (på forespørsel).
WMI i USA har endelig kommet på banen. De har vært utrolig passive i denne saken, sett i forhold til hva som står på spill for dem.
En kjapp oppdatering
Status i saken er at gjenværende del av den administrative behandlingen er en avgjørelse fra Lotteriklagenemnda. De bruker vel omtrent 2-3 måneder.
Jeg tviler på at det blir noen rettslig behandling av denne saken. Saken er altfor liten til at den kan regnes som prioritert av Økokrim. De etterforsker ikke "småsaker" eller saker av liten betydning.
Dokument 73 og 77 - "Wealth Masters International vs Norway Gaming Board - U.S legal":
Dette er samme dokument i 2 ulike formater. 73 er vedlegg til en epost fra 19. april 2011, mens 77 er brevet sendt pr post. De inneholder stort sett ikke noen juridiske argumenter, det dreier seg mer om en part som føler seg urettferdig behandlet og vurderer å få saken opp for retten - pga. "sverting, ærekrenkelse og diskreditering" foretatt av "en konspirasjon mellom en norsk blogger og Lotteritilsynet".
Brevet er kommentert på engelsk på behindmlm.com, en kilde jeg har brukt flere ganger i denne tråden:
http://behindmlm.com/companies/weal...s-norway-gaming-board-of-collusion-and-libel/
http://behindmlm.com/companies/weal...-going-on-with-wmis-leadership/#comment-25658
I praksis kan man lese omtrent hele brevet ut fra 4 sitater i kommentarene og sitater i artikkelen, det er bare snudd om litt på rekkefølgen.
Kort sammendrag av dokument 73
* WMI i USA er misfornøyd med behandlingen de har fått av Lotteritilsynet, f.eks. at de ikke har tatt imot tilbud om møte/presentasjon hos WMI i USA eller i Norge.
* LT har også vist liten vilje til å revurdere avgjørelsen, eller til å samarbeide med WMI i USA om tiltak som kan lovliggjøre virksomheten. De savner altså tilbakemeldinger på sine egne henvendelser - å bli behandlet som part og ikke bare som "informasjonskilde".
* De mener at saksbehandlingen har vært partisk, og i hovedsak er basert på materiale fra en norsk blogger som ikke har vært i kontakt med WMI selv. De vil velge å innhente materiale i saken (dokumenter, telefonlogger) for å påvise ulovlig samarbeid mellom LT og den omtalte norske bloggeren, for å kunne ta saken til retten (svartmaling, ærekrenkelse og diskreditering av WMI).
* De har avsluttet forholdet til advokat Hellerøy, dvs. at de ikke lenger er villige til å betale dyre advokatregninger.
Brevet inneholder ikke "juridiske momenter", det er mer et brev fra en part som føler seg urettferdig behandlet, og som mistenker at noe urettmessig har skjedd. De mistenker at Lotteritilsynet ikke har forstått konseptet, og at de har forholdt seg til negativ informasjon fra en norsk blogger.
"Holde downline på kroken lengst mulig"
Stort sett betyr dette at de har gitt opp det norske markedet, siden de ikke lenger er villige til å koste på nødvendig juridisk hjelp overfor distributørene. De overlater oppgaven og kostnadene til distributørene. Brevet er mest ment for at upline kan sende beroligende signaler til downline i enda en lang periode, og holde medlemmene på kroken lengst mulig.
Grunner til at jeg tror at dette bare er bløff
WMI har fjernet den økonomiske støtten til advokat, hvis de i det hele tatt har bidratt med slik støtte. Det betyr at medlemmene selv fungerer som sine egne jurister hvis de ikke velger å koste på en advokat. Folk som planlegger søksmål er enda mer avhengig av juridisk hjelp enn folk som bare skal forsvare et konsept.
Både WMI i USA og upline i Norge har hatt rikelig med argumenter og "forklaringer" som har vært rettet mot å berolige medlemmer, men ingen av disse har til nå holdt vann. De har rett og slett diktet opp forklaringer underveis for å holde downline på kroken. Denne gangen foregriper de rekkefølgen på saken og går direkte til "vinne et søksmål". Normalt burde "vinne i Lotteriklagenemnda" komme før "vinne et søksmål", hvis man ikke allerede regner saen som tapt i klagenemnda.
Logisk rekkefølge burde være omtrent slik:
* "vinne saken hos Lotteritilsynet"
* "vinne saken i Lotteriklagenemnda". Akkurat nå er det her de har best sjanse til å "vinne noe", men jeg tviler på at de klarer å vinne noen stor seier.
* eventuelt "vinne en klage på saksbehandlingen til Kulturdepartementet". Her bør du helst ha konkrete ting å klage på.
* eventuelt "vinne en klage til Sivilombudsmannen, pga. kritikkverddige forhold i det offentliges fremferd eller i selve vedtaket". Sivilombudsmannen fungerer fullstendig uavhengig av statlige instanser, men de har heller ikke formell myndighet i saker. Vurderinger fra Sivilombudsmannen blir likevel vanligvis respektert.
* eventuelt "vinne en klage til rett instans i EU, pga. feil i implementeringen av EU-direktivet i det norske lovverket". Her skal du ha tunga rett i munnen og fordømt god tid.
* "vinne et søksmål mot Lotteritilsynet og enkeltpersoner pga. ærekrenkelse"
De hopper altså rett til siste punkt, det som de har svært liten sjanse til å vinne frem med. Det er også det punktet som er best egnet til å holde medlemmer i uvisse i lang tid, og som inneholder "et løfte om stor belønning" for de som trofast fortsetter som medlem. Dette er også stort sett det eneste punktet hvor man selv kan dikte opp fremdrift, uten at brysomme personer kan sjekke om det er sant eller usant.
Hvilken norsk blogger?
Det dreier seg høyst sannsynlig om Faraosgravkammer. Dette har vært den mest aktive bloggen som klart og tydelig har vært imot WMI og CCPro i Norge, og som tidligere har mottatt trusler fra advokat Hellerøy.
Fyren har høyst sannsynlig påskyndet en avgjørelse fra Lotteritilsynet med kanskje inntil et par måneder, ved at han har fremskaffet og analysert materiale og sendt dette som "anonyme tips" til Lotteritilsynet. De har imidlertid valgt å foreta egne undersøkelser på alle punkter som er sentrale i vedtaket, f.eks. om produkter, priser og forretningsmodell. Jeg sjekket samtlige av de sentrale punktene rett etter at vedtaket ble fattet, og de er faktisk basert på materiale som de har innhentet fra WMI Scandinavia eller fått tilsendt fra WMI i USA. Vedtaket refererer klart og tydelig til hvilke kilder som er brukt på samtlige sentrale punkter.
Man bør altså være litt "reservert" når det gjelder sin egen rolle i en sak. Offentlige instanser plikter å ha en nøytral, upartisk og forsvarlig saksbehandling. Tips fra publikum kan brukes for å peile inn en sak i grove trekk, mens etaten bør selv innhente informasjon fra korrekte kilder når det gjelder hovedpunkter i et vedtak. Såvidt jeg kan bedømme er det opptrådt korrekt i denne saken (men jeg er hverken jurist eller saksbehandler).
Morten
Status i saken er at gjenværende del av den administrative behandlingen er en avgjørelse fra Lotteriklagenemnda. De bruker vel omtrent 2-3 måneder.
Jeg tviler på at det blir noen rettslig behandling av denne saken. Saken er altfor liten til at den kan regnes som prioritert av Økokrim. De etterforsker ikke "småsaker" eller saker av liten betydning.
Dokument 73 og 77 - "Wealth Masters International vs Norway Gaming Board - U.S legal":
Dette er samme dokument i 2 ulike formater. 73 er vedlegg til en epost fra 19. april 2011, mens 77 er brevet sendt pr post. De inneholder stort sett ikke noen juridiske argumenter, det dreier seg mer om en part som føler seg urettferdig behandlet og vurderer å få saken opp for retten - pga. "sverting, ærekrenkelse og diskreditering" foretatt av "en konspirasjon mellom en norsk blogger og Lotteritilsynet".
Brevet er kommentert på engelsk på behindmlm.com, en kilde jeg har brukt flere ganger i denne tråden:
http://behindmlm.com/companies/weal...s-norway-gaming-board-of-collusion-and-libel/
http://behindmlm.com/companies/weal...-going-on-with-wmis-leadership/#comment-25658
I praksis kan man lese omtrent hele brevet ut fra 4 sitater i kommentarene og sitater i artikkelen, det er bare snudd om litt på rekkefølgen.
Kort sammendrag av dokument 73
* WMI i USA er misfornøyd med behandlingen de har fått av Lotteritilsynet, f.eks. at de ikke har tatt imot tilbud om møte/presentasjon hos WMI i USA eller i Norge.
* LT har også vist liten vilje til å revurdere avgjørelsen, eller til å samarbeide med WMI i USA om tiltak som kan lovliggjøre virksomheten. De savner altså tilbakemeldinger på sine egne henvendelser - å bli behandlet som part og ikke bare som "informasjonskilde".
* De mener at saksbehandlingen har vært partisk, og i hovedsak er basert på materiale fra en norsk blogger som ikke har vært i kontakt med WMI selv. De vil velge å innhente materiale i saken (dokumenter, telefonlogger) for å påvise ulovlig samarbeid mellom LT og den omtalte norske bloggeren, for å kunne ta saken til retten (svartmaling, ærekrenkelse og diskreditering av WMI).
* De har avsluttet forholdet til advokat Hellerøy, dvs. at de ikke lenger er villige til å betale dyre advokatregninger.
Brevet inneholder ikke "juridiske momenter", det er mer et brev fra en part som føler seg urettferdig behandlet, og som mistenker at noe urettmessig har skjedd. De mistenker at Lotteritilsynet ikke har forstått konseptet, og at de har forholdt seg til negativ informasjon fra en norsk blogger.
"Holde downline på kroken lengst mulig"
Stort sett betyr dette at de har gitt opp det norske markedet, siden de ikke lenger er villige til å koste på nødvendig juridisk hjelp overfor distributørene. De overlater oppgaven og kostnadene til distributørene. Brevet er mest ment for at upline kan sende beroligende signaler til downline i enda en lang periode, og holde medlemmene på kroken lengst mulig.
Slike beroligende meldinger kan holde enkelte på kroken i mange måneder, kanskje til og med år. Høyst sannsynlig snakker de også om konkrete beløp på hva man kan forvente i erstatning - tallet "15 millioner til fordeling blant medlemmene" ble nevnt i en forumtråd i mars.
Grunner til at jeg tror at dette bare er bløff
WMI har fjernet den økonomiske støtten til advokat, hvis de i det hele tatt har bidratt med slik støtte. Det betyr at medlemmene selv fungerer som sine egne jurister hvis de ikke velger å koste på en advokat. Folk som planlegger søksmål er enda mer avhengig av juridisk hjelp enn folk som bare skal forsvare et konsept.
Både WMI i USA og upline i Norge har hatt rikelig med argumenter og "forklaringer" som har vært rettet mot å berolige medlemmer, men ingen av disse har til nå holdt vann. De har rett og slett diktet opp forklaringer underveis for å holde downline på kroken. Denne gangen foregriper de rekkefølgen på saken og går direkte til "vinne et søksmål". Normalt burde "vinne i Lotteriklagenemnda" komme før "vinne et søksmål", hvis man ikke allerede regner saen som tapt i klagenemnda.
Logisk rekkefølge burde være omtrent slik:
* "vinne saken hos Lotteritilsynet"
* "vinne saken i Lotteriklagenemnda". Akkurat nå er det her de har best sjanse til å "vinne noe", men jeg tviler på at de klarer å vinne noen stor seier.
* eventuelt "vinne en klage på saksbehandlingen til Kulturdepartementet". Her bør du helst ha konkrete ting å klage på.
* eventuelt "vinne en klage til Sivilombudsmannen, pga. kritikkverddige forhold i det offentliges fremferd eller i selve vedtaket". Sivilombudsmannen fungerer fullstendig uavhengig av statlige instanser, men de har heller ikke formell myndighet i saker. Vurderinger fra Sivilombudsmannen blir likevel vanligvis respektert.
* eventuelt "vinne en klage til rett instans i EU, pga. feil i implementeringen av EU-direktivet i det norske lovverket". Her skal du ha tunga rett i munnen og fordømt god tid.
* "vinne et søksmål mot Lotteritilsynet og enkeltpersoner pga. ærekrenkelse"
De hopper altså rett til siste punkt, det som de har svært liten sjanse til å vinne frem med. Det er også det punktet som er best egnet til å holde medlemmer i uvisse i lang tid, og som inneholder "et løfte om stor belønning" for de som trofast fortsetter som medlem. Dette er også stort sett det eneste punktet hvor man selv kan dikte opp fremdrift, uten at brysomme personer kan sjekke om det er sant eller usant.
Hvilken norsk blogger?
Det dreier seg høyst sannsynlig om Faraosgravkammer. Dette har vært den mest aktive bloggen som klart og tydelig har vært imot WMI og CCPro i Norge, og som tidligere har mottatt trusler fra advokat Hellerøy.
Fyren har høyst sannsynlig påskyndet en avgjørelse fra Lotteritilsynet med kanskje inntil et par måneder, ved at han har fremskaffet og analysert materiale og sendt dette som "anonyme tips" til Lotteritilsynet. De har imidlertid valgt å foreta egne undersøkelser på alle punkter som er sentrale i vedtaket, f.eks. om produkter, priser og forretningsmodell. Jeg sjekket samtlige av de sentrale punktene rett etter at vedtaket ble fattet, og de er faktisk basert på materiale som de har innhentet fra WMI Scandinavia eller fått tilsendt fra WMI i USA. Vedtaket refererer klart og tydelig til hvilke kilder som er brukt på samtlige sentrale punkter.
Man bør altså være litt "reservert" når det gjelder sin egen rolle i en sak. Offentlige instanser plikter å ha en nøytral, upartisk og forsvarlig saksbehandling. Tips fra publikum kan brukes for å peile inn en sak i grove trekk, mens etaten bør selv innhente informasjon fra korrekte kilder når det gjelder hovedpunkter i et vedtak. Såvidt jeg kan bedømme er det opptrådt korrekt i denne saken (men jeg er hverken jurist eller saksbehandler).
Morten