Terje E.

Alvorlig kromosomfeil oppdaget i halvparten av menneskeheten

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

Omtrent halvparten av alle mennesker mangler en stor del av det ene kjønnskromosomet. «Y-syndromet» kaller forskerne den alvorlige tilstanden som blant annet medfører økt risiko for dårlig situasjonsfornemmelse og utvendige kjønnsorganer.

Geir Johansen har i mange år hatt mistanke om at det var noe i veien med ham. Han synes ikke at kroppen hans ligner normale menneskers kropper, og han har ofte opplevd at andre kritiserer atferden hans uten at han selv forstår hvorfor.

Inntil nylig har Geir ikke kunnet bekrefte at noe var galt. Men et oppsiktsvekkende forskningsresultat bekrefter nå mistanken hans.

y-x-kromosom

Det finnes ingen kur mot y-syndromet

Defekte X-kromosomer
Svart skal finnes i en defekt i kjønnskromosomene, også kjent som X-kromosomer. Normalt har mennesker to av disse kromosomene, men en omfattende undersøkelse utført av forskere på Massachusetts General Sykehus Senter for Human Genetic Research viser at halvparten av alle mennesker bare har et enkelt intakt X-kromosom.

Det andre kromosomet er hos disse menneskene sterkt misdannet. Faktisk mangler en så stor del av det at forskerne har døpt det «Y-kromosomet». Seniorforsker Matthew Stoltzfuss som selv er rammet av kromosomfeilen, forklarer:

«Det gir mening å kalle kromosomet og det medfølgende syndromet for ‘Y’, for y`en er jo en slags amputert x.»

En lettelse at det bare er genetisk
Ifølge Matthew Stoltzfuss er det relativt lett å gjenkjenne mennesker med defekte X-kromosomer. Y-syndromet medfører nemlig ofte fysiske misdannelser som utvendige kjønnsorganer og hårvekst på absurde steder. Dessuten er det en sterkt økte risiko for dårlig situasjonsfornemmelse, dårlige vaner og en usunn interesse for biler og sport.

Men tross de ubehagelige konsekvensene er det en stor lettelse for Geir Johansen at problemene hans er genetiske.

«Jeg har lenge vært redd for at den dårlige hygienen min og den overdrevne interessen for sport skyldtes en karakterbrist som krevde at jeg måtte arbeide med meg selv for å bli kvitt det. Men når det bare er genetisk kan jeg jo ikke gjøre for det», uttaler Geir Johansen med den ene fingeren langt oppe i høyre nesebor.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *