Terje E.

Bhutan sikter mot å bli 100 prosent økologisk

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden
Himalayastaten Bhutan vil slå bærekraftsparadigmet sitt fast ved utelukkende å benytte økologiske landbruksmetoder. Bhutan har tidligere lagt fram et forslag om en ny global verdensøkonomi i balanse med naturen. Nå planlegger landets regjering å legge om hele landbrugsbrugsproduktionet til økologisk drift.

Bhutan planlegger å bli det første landet i verden som gjennomfører en total omstilling til økologi i landbruket, forbyr salg av plantevernmidler og herbicid og utelukkende bruker egenprodusert dyre- og plantegjødsel.

Men mer enn å forberede seg på at en slik omstilling vil bety lavere produksjon fra landets 1,2 millioner innbyggere, forventer regjeringen at landet produserer mer – og vil være i stand til å eksportere nichematvareprodukter av høy kvalitet til naboland som India og Kina.

Beslutningen om økologi er både pragmatisk og filosofisk sa Pema Gyamtsho, landbruks- og skogsstatsråd i Bhutan, da han deltok i den årlige konferansen for bærekraftig utvikling i Delhi nylig.

«Landet vårt er bygget av fjell. Når vi bruker kjemiske stoffer blir de ikke innen samme område – de påvirker vann- og planteliv generelt. Det er holdningen vår at vi må ta hele miljøet i betraktning. Og de aller fleste av landbruksmetodene våre er tradisjonelle slik at vi allerede primært er økologiske. Dessuten er vi buddhister og tror på at vi bør leve i harmoni med naturen. Dyr har rett til å leve. Vi ønsker at planter og insekter skal være lykkelige», sa Pema Gyamtsho.

Gyamtsho er som de fleste medlemmene av regjeringen selv bonde og kommer fra Bumthang i det sentrale Bhutan, men han har studert vestlige landbruksmetoder på New Zealand og Sveits.

«Det vil ta tid å omstille til økologi», sa han på konferansen i Delhi. «Vi har ikke satt på noen tidsfrist. Vi kan ikke gjøre det i morgen. Men vi vil nå vårt mål, region for region, avling for avling.»

Den overveiende landbruksnasjonen åpnet først for 30 år siden for alvor for impulser utenfra og står nå med mange av de samme utfordringene som andre utviklingsland i rask vekst. De unge vegrer seg mot å bli bønder og migrerer i stedet til blant annet India, folketallet stiger voldsomt, og etterspørselen på forbruk og kulturell utveksling stiger.

Produktiv økologi

bhutan-okologisk-matIkke desto mindre mener Gyamtsho at Bhutans framtid i høy grad avhenger av hvordan landet reagerer på innbyrdes utviklingsproblemer som klimaforandringer og matvare- og energisikkerhet.

«Vi ville ha vært selvforsynte på nåværende tidspunkt hvis vi bare levde av det vi selv produserer. I stedet importerer vi ris. Det har blitt vanlig å spise ris, noe som tradisjonelt har vært svært vanskelig å få tak i. Noe bare eliten og de rike hadde adgang til. Ris var likt med status. Men den trenden er i ferd med å endre seg. Folk blir mer helsebevisste og begynner å spise andre kornsorter som hvete og bokhvete», sa han.

I vesten er det en utbredt oppfatning at økologi fører til lavere produksjon fordi avlingene blir mer sårbare overfor skadedyr. Men i Bhutan og andre deler av Asia blir den oppfattningen utfordret fordi småbønder utvikler nye dyrkingsteknikker som gir større utbytte og som ikke utpiner jorden.

Systemer som for eksempel ‘bærekraftig rotstyrking’ (Sustainable root intensification, red.) som nøye regulerer hvor mye vann avlingene har bruk for og når nytt såkorn bør legges ut har vist at utbyttet av avlinger kan fordobles uten bruk av kjemiske stoffer.

«Vi eksperimenterer med forskjellige metoder som for eksempel’ bærekraftig rotstyrking’, men vi kommer også til å utvide mengden av kunstvannede landbruksområder og bruken av tradisjonelle avlinger som ikke har bruk for kunstig tilsetning, og som naturlig er motstandsdyktige overfor skadedyr», sier Gyamtsho.

Alvorlige problemer

Ikke desto mindre har flere år med usedvanlig varmt og omskiftelig vær fått mange bønder til å tvile på at de kan greie seg uten kjemiske stoffer.

I Paro, et landbruksdistrikt i det sørvestlige Bhutan, har bøndene allerede problemer med å produsere mat nok til eget forbruk, og de lokale myndighetene sier at de er nødt til å dele ut gjødsel og plantevernmidler i stadig større mengder for at folk kan produsere mer.

«Jeg har hørt om den økologiske omstillingsplanen. Men vi har alvorlige problemer med i det hele tatt å produsere nok til oss selv», sier Rinzen Wangchuk, en lokal landbruksembetsmann.

«De fleste her i området er småbønder. Over de siste par årene har vi hatt problemer med avlingene. Været har vært ekstremt ustabilt. Det er varmere enn det pleier å være og chiliplantene er fulle av skadedyr. Vi er mer avhengige av gjødsel enn noensinne før selv det ikke har samme effekt som tidligere.»

Dawa Tshering, som er avhengig av utbyttet fra sine to hektar rismarker og en urtehage forteller at landbruket hans i tiår har vært fri for kjemiske stoffer.

«Men det blir vanskeligere og vanskeligere, fordi barna våre enten har reist til hovedstaden eller studerer. Ingen ønsker å bli her, og det betyr at vi må arbeide hardere. Det er bare meg og min kone igjen her. Vi kan ikke dyrke nok til både oss selv og markedet, slik at vi er for første gang nødt til å bruke kjemiske stoffer. Vi ville ønske at vi kunne gå tilbake til vårt tradisjonelle landbruk hvor vi bare brukte det som naturen stiller til rådighet», sier han.

I en verden på jakt etter nye idéer har Bhutan imidlertid allerede blitt framhevet som et mønstereksempel på bærekraftig utvikling. Mer enn 95 prosent av befolkningen har rent vann og elektrisitet, 80 prosent av landet er dekket av skog og landet er – til mange misunnelse – CO2-nøytralt og har høy matvaresikkerhet.

Landet baserer til og med sin økonomiske utvikling på målet om kollektiv lykke.

«Vi har verken fossile drivstoff eller kjernekraft. Men vi er velsignet med elver som potensielt kan produsere over 30.000 megawatt energi. Inntil videre utnytter vi bare 2000. Vi utnytter nok til at vi kan eksportere til India og snart kan vi eksportere ytterligere 10.000 megawatt. Den største trusselen vi står overfor er biler. Antallet stiger hver dag. Alle vil ha en bil og det betyr at vi er nødt til å importere bensin. Det er derfor vi er nødt til å utvikle våre egne energikilder.»

Landbruks- og skogsstatsråd Gyamtsho er imidlertid fortsatt optimist.

«Forhåpentligvis kan vi finne løsninger på alt dette. Det er framtiden som står på spill. Vi har behov for regjeringer, som tør å ta framsynte beslutninger», sier han.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *