Mye nytt på nettet i 2025
Internett fortsetter å utvikle seg raskt i 2025, med nye trender som preger hverdagsbruken. Nordmenn flest er på nett daglig, og ny teknologi og tjenester gjør at bruksmønstre endrer seg. Under ser vi nærmere på de viktigste utviklingene innen sosiale medier, kunstig intelligens, netthandel, personvern, underholdning – og hvordan nettcasino-markedet har utviklet seg det siste året.
E-handel og netthandel
Nordmenn handler på nett som aldri før. Etter pandemien har netthandelen fortsatt å vokse, selv om tempoet er noe jevnere. I 2023 brukte vi ca. 712 milliarder kroner på varer totalt, en økning på 5,8 % fra året før. Mye av denne veksten kom på nett: netthandelen økte med 12,6 % fra 2022 til 2023, tilsvarende 17,2 milliarder ekstra i omsetning. Det er særlig norske nettbutikker som driver veksten – omtrent 87 % av netthandelsomsetningen skjer hos aktører basert i Norge. Likevel handler mange også fra utenlandske nettbutikker, og import av småpakker er fortsatt betydelig. Norge har fjernet tidligere momsfritak på nettkjøp fra utlandet, så nå ilegges merverdiavgift på selv rimelige varer, men det ser ikke ut til å ha stoppet folk i å klikke hjem varer fra hele verden.
Fysisk butikkhandel dominerer fortsatt, men andelen faller gradvis. Omtrent 70–80 % av handelen skjer fremdeles i fysiske norske butikker, men hvert år flyttes noen prosentpoeng over til nettet. Trenden er tydelig: netthandel vokser fortsatt raskere enn butikkhandel, og stadig mer av handlekurven vår blir digital. Nordmenn har også blitt vant med høy bekvemmelighet i netthandel – de forventer raske leveranser (gjerne neste dag), fri retur, og enkel betaling. Mobilhandel skyter fart, ettersom de fleste nettbutikker er mobiloptimaliserte og betalingstjenester som Vipps, Klarna og Apple Pay gjør det enkelt å betale med et trykk. Vi ser at mange butikker tilbyr “klikk og hent”, der man bestiller på nett og plukker opp varen i butikk, som en kombinasjon av digitalt og fysisk. Også dagligvarer på nett har etablert seg: tjenester som Kolonial/Oda og andre hjemleveringstjenester har beholdt mye av kundegrunnlaget de vant under pandemien.
En annen utvikling er mer personlig og sosial netthandel. Sosiale medier har begynt å integrere kjøpsmuligheter direkte i appene – for eksempel kan man se et produkt på Instagram eller Pinterest og kjøpe det uten å forlate appen. Dette korter ned veien fra inspirasjon til handling. Samtidig har forbrukerne blitt mer prisbevisste i økonomisk usikre tider, noe som gir utslag i økt bruk av prisaggregatorer, tilbudsapper og gjenbruksmarkeder på nett. Alt i alt er netthandel i 2025 både tryggere og mer sømløs enn før, med forbedret forbrukerbeskyttelse, og vi handler alt fra klær og elektronikk til mat og tjenester via internett.
Nettspill i 2025
Nettcasino og pengespill på nett har også gjennomgått endringer i 2025. Norge har som kjent et strengt regime med enerett (monopol) på pengespill via Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, men det har likevel vært et stort marked av nye nettcasino rettet mot nordmenn. Myndighetene har det siste året tatt i bruk nye virkemidler for å begrense tilgangen til disse. Fra 1. januar 2025 fikk Lotteritilsynet hjemmel til å DNS-blokkere utenlandske pengespillsider som ulovlig retter seg mot Norge. Allerede i mars 2025 ble det vedtatt å blokkere 57 navngitte casinosider drevet av 23 ulike selskaper, og i juni fulgte ytterligere 47 nettsteder til på blokkeringslisten. Når en side er DNS-blokkert, vil man bli møtt av en melding om at nettstedet er sperret av norske myndigheter dersom man prøver å besøke det. Dette er et drastisk tiltak som vi ikke har hatt tidligere, og signaliserer et økt press for å styre norske spillere over til de regulerte tilbudene.
Grunnen som oppgis, er hensynet til ansvarlig spill: Utenlandske nettcasinoer har ofte de mest aggressive spillene uten tapsgrenser eller andre sikkerhetsmekanismer, og regnes å ha høyere risiko for spilleavhengighet. Norsk Tipping, derimot, tilbyr sine nettspill (for eksempel KongKasino) med innskudds- og tapsgrenser og identitetskontroll. Myndighetene påpeker også at man står svakere stilt om noe går galt på uregulerte sider – for eksempel kan man risikere å ikke få utbetalt gevinstene, og norske banker er pålagt å stoppe transaksjoner til/fra slike ulovlige aktører. Derfor har bankene allerede i flere år blokkert kort- og bankoverføringer merket til kjente spillselskaper uten lisens. I 2025 videreføres dette, og kombinasjonen av betalingsblokade og DNS-sperre skal gjøre det vanskeligere for de ulovlige aktørene.
I praksis vil nok mange erfarne nettspillere finne omveier rundt sperrene. Allerede nå ser man at enkelte spillselskaper prøver å omgå blokkeringen ved å bytte nettadresser eller automatisk videresende norske brukere til nye domener. Teknisk kyndige spillere kan også bruke tjenester som VPN (virtuelt privat nettverk) for å nå blokkert innhold, eller gå over til alternative betalingsmetoder som kryptovaluta for å unngå bankenes radar. Det spekuleres i at vi kan se nye løsninger som VR-kasinoer eller blokkjede-baserte casinospill vokse frem, ettersom teknologien åpner for nye former for gambling-opplevelser online. Enn så lenge er likevel tradisjonelle nettcasinoer via nettleser det dominerende. Norske spillere tiltrekkes av disse fordi de tilbyr et mye større utvalg spill, større bonuser og ofte høyere teoretiske utbetalingsprosenter enn Norsk Tippings mer begrensede tilbud. Det er ikke ulovlig for nordmenn å spille hos utenlandske casinoer (det er selve tilbudet som er ulovlig å rette mot Norge), så mange benytter seg fortsatt av dem.
I 2025 har altså nettcasinomarkedet havnet i en katt-og-mus-lek med myndighetene. Lotteritilsynet oppdaterer jevnlig svartelister over nye casino-sider som dukker opp, mens nye aktører stadig finner veien inn. Vi ser ingen tegn til at nordmenns interesse for pengespill på nett forsvinner – men flere blir nok klar over risikoene og benytter hjelpetilbud ved behov. Hjelpelinjen for spilleavhengige melder om jevn pågang, og Norsk Tipping rapporterer at stadig flere bruker verktøy som grenser for å holde spilling under kontroll. Ansvarlig spill og sikkerhet er blitt slagord også blant mange seriøse utenlandske aktører, som prøver å bygge tillit hos norske kunder gjennom lisens fra Malta eller andre strenge jurisdiksjoner. For vanlige spillere betyr utviklingen i 2025 at det kan være litt vanskeligere å få tilgang til favorittnettcasinoet, men de som virkelig vil, finner som regel en løsning. Samtidig får de lovlige norske alternativene en mulighet til å videreutvikle seg – kanskje vil Norsk Tipping lansere nye spill eller forbedrede digitale casino-opplevelser for å holde på spillerne. Uansett er nettcasino i 2025 et område i endring, der regulering strammes inn for første gang på lenge, og det blir spennende å se om dette vil påvirke nordmenns spillevaner fremover.
Kunstig intelligens og automatisering
Kunstig intelligens (KI) har gjort sitt inntog i hverdagsverktøyene våre. Etter det globale gjennombruddet for såkalte generative AI-modeller (som ChatGPT) har mange nordmenn tatt i bruk smarte assistenter i daglige oppgaver. En fersk undersøkelse viser at over halvparten av befolkningen (55 %) har testet KI-verktøy i løpet av det siste året. Rundt 21 % oppgir at de bruker slik teknologi daglig, og 39 % ukentlig. Dette gjelder alt fra tekstgeneratorer for å skrive e-poster og oppsummeringer, til bildeverktøy som lager grafikk, eller AI-assistenter som hjelper i kontorprogrammer. De fleste synes dessuten at KI er nyttig – 70 % av KI-brukerne sier de opplever teknologien som verdifull i hverdagen.
Automatisering er blitt innebygd i mange tjenester vi bruker. Smarte e-postklienter foreslår formuleringer automatisk, søkemotorer kan svare direkte på spørsmål med AI-generert informasjon, og mobilene våre organiserer bilder, kalender og rutiner ved hjelp av maskinlæring. Tekst til tale- og tale til tekst-funksjoner har blitt mer presise, noe som for eksempel gjør det enklere å diktere meldinger eller få opplest innhold. Store teknologiaktører har også lansert personlige assistenter drevet av KI: Et eksempel er at Microsoft introduserte “Copilot” i Office, som kan produsere utkast til dokumenter eller presentasjoner basert på enkle brukerinstrukser. Mange oppgaver vi før gjorde manuelt, kan nå delvis automatiseres – fra sortering av e-post til oversettelse, bildebehandling og kundeservice-chatboter. Vi ser også KI i forbrukertjenester som strømmeplattformer (som gir personlige anbefalinger) og nettbutikker (automatisk produktanbefaling og chat-assistanse).
Samtidig er man bevisst på utfordringene. Nordmenn er nysgjerrige på KI, men advarer mot å stole blindt på maskinene. Myndighetene diskuterer regulering av KI, og 84 % av nordmenn mener myndighetene bør ta en aktiv rolle i å regulere KI-utviklingen. Det er også en utbredt oppfatning at KI kan utfordre personvernet, ved at enorme datamengder samles inn for å “trene” disse systemene. Totalt sett har KI gått fra å være noe fjernt og futuristisk til å bli en daglig del av verktøykassen for mange – enten det er å få Google til å fullføre setningen din, eller å be en chatbot om tips til middagen.
Sosiale medier
Sosiale medier er mer allestedsnærværende enn noen gang. Åtte av ti nordmenn bruker sosiale medier daglig, og vi bruker i snitt nesten to timer om dagen på disse tjenestene. Facebook er fortsatt den mest brukte plattformen totalt sett, med 62 % av befolkningen innom daglig, men bruken har gått noe ned de siste årene Yngre brukere har flyttet seg mot mer visuelt orienterte medier – Snapchat brukes daglig av 56 % og Instagram av 46 % av nordmenn. Blant tenåringer er Snapchat suverent størst (93 % daglig bruk), tett fulgt av TikTok. TikTok har også vokst generelt (rundt 24 % daglig bruk i befolkningen) og konkurrerer med tradisjonelle søkemotorer blant unge, som ofte foretrekker å søke etter ting på TikTok fremfor Google. Twitter gjennomgikk en stor endring da det byttet navn til X i 2023, men plattformen forblir en mindre nisje her til lands (kun 7 % er daglige brukere). Samtidig dukker det stadig opp nye sosiale plattformer – fra bildedelingstjenester til diskusjonsforum – men få har så langt klart å utfordre de etablerte gigantene i Norge.
Bruksmønsteret på sosiale medier har også endret seg. Kortformat video og brukergenerert innhold dominerer: vi scroller gjennom endeløse strømmer av korte klipp, og mange følger sine favorittskaperes personlige innhold daglig. For bedrifter og merkevarer betyr dette at de må være der målgruppen er – enten det er i en TikTok-feed eller i et aktivt kommentarfelt. En interessant trend er at mange søker etter produkter på sosiale medier før kjøp; over 60 % av nordmenn sier de undersøker varer på SoMe før de handler i butikk. Sosiale medier fungerer altså ikke lenger bare som underholdning, men også som informasjons- og handlekanaler. Vi ser også at influensere og ambassadører fortsatt står sterkt, men at det legges mer vekt på autentisitet og nisjepersonligheter enn før. Alt i alt er sosiale medier blitt en integrert del av nordmenns hverdag – på tvers av aldersgrupper, interesser og behov.
Personvern og datasikkerhet
Personvern står høyt på agendaen i 2025, både for forbrukere og myndigheter. Halvparten av nordmenn sier de føler ubehag ved mengden personopplysninger som ligger om dem på nett, og bare 3 av 10 føler at de har god kontroll på hvordan opplysningene brukes. Samtidig har kjennskapen til personvernregler som GDPR økt betydelig de siste årene – andelen som oppgir at de kjenner regelverket svært dårlig har stupt fra 37 % i 2019 til 21 % i 2024. Dette tyder på at folk flest er blitt mer bevisste rettighetene sine. Unge er imidlertid mindre opptatt av personvern enn eldre; en tredel av unge sier de bryr seg lite om personvern, mot 16 % i befolkningen generelt. Unge deler ofte mye informasjon frivillig og bruker et bredt spekter av apper, noe som kan forklare holdningen, men det gjør også personvernopplæring blant unge viktig.
Datasikkerhet og bekymring for nettkriminalitet har økt. Fire av ti nordmenn sier de er mer bekymret for digital svindel og kriminalitet nå enn for ett år siden. Dessverre er denne bekymringen reell – antall svindelforsøk ligger høyt. I første kvartal 2025 ble over 515 millioner forsøk på å gå inn på usikre sider eller annen digital kriminalitet blokkert av sikkerhetssystemer. De vanligste formene for nettangrep mot folk flest er falske nettsider, phishing-eposter/SMS og skadevare vedlegg. Heldigvis er bevisstheten om disse farene stor: 88 % av nordmenn er klar over at informasjon de deler online kan misbrukes i svindel mot dem selv eller familie. Dette har ført til at mange tar forholdsregler – for eksempel er tofaktor-pålogging og bruk av passordhåndteringsverktøy blitt langt vanligere å benytte i 2025 enn for få år siden.
Myndighetene har også strammet inn regelverket for å beskytte brukernes data. I fjor sommer forbød Datatilsynet Meta (Facebook/Instagram) å drive med skreddersydd annonsering basert på overvåkning av brukere uten samtykke, noe som senere ble utvidet til hele EU/EØS. Slike tiltak viser at personvernlovgivningen håndheves strengere – tech-gigantene må tilpasse seg europeiske (og norske) krav om blant annet å innhente samtykke før de sporer oss på tvers av tjenester. Vi ser et skifte mot mer personvernvennlige løsninger: nettlesere tilbyr bedre sporingsvern, det blir enklere å reservere seg mot cookies, og det kommer alternativer til de mest datakrevende appene. Samtidig ligger utfordringen i balansen mellom nytte og privatliv: nordmenn flest ønsker seg både smarte tjenester og trygg behandling av data. Debatten om KI har for eksempel synliggjort dette – 69 % frykter at utstrakt bruk av kunstig intelligens kan samle inn for mye persondata og true personvernet, og folk etterlyser klare grenser og regulering. Totalt sett kan vi si at i 2025 er folk mer våkne enn før: de leser (kanskje) cookie-beskjeder litt nøyere, de følger med på om dataene deres blir hacket, og mange vet nå at de kan be om innsyn eller sletting av dataene sine hos selskaper.
Nye former for underholdning på nett
Digital underholdning er inne i en kreativ blomstringstid. I 2025 er det nesten unødvendig å påpeke at streaming av film, serier og musikk er normen – hele 90 % av nordmenn hadde i 2024 abonnement på minst én strømmetjeneste. Til og med de eldste aldersgruppene har kastet seg på: 68 % av dem over 80 år abonnerer nå på en strømmetjeneste, opp fra bare 37 % i 2022. Vi abonnerer på alt fra Netflix (som 69 % har tilgang til) til norske TV2 Play, Disney+/Max, HBO, Viaplay og en rekke nisjetjenester. Strømming har blitt så vanlig at for mange yngre er lineær-TV nesten irrelevant – de velger innhold à la carte og ser når det passer dem. Samtidig ser vi at podkaster og lydbøker på nett fortsatt øker i popularitet, og utgjør en viktig del av mediemiksen særlig for unge voksne (over 90 % av 16–24-åringer konsumerer daglig en form for lydmedier, som musikkstrømming eller podkast).
En virkelig stor endring de siste årene er fremveksten av brukerskapt og interaktiv underholdning på nett. Plattformene YouTube, TikTok og Twitch (blant andre) gjør at hvem som helst kan være innholdsskaper – og millioner av seere følger med. Mange nordmenn, spesielt de yngre, bruker mer tid på å se på YouTubere, TikTokere eller folk som streamer dataspill enn på tradisjonell TV. Dette har åpnet døren for nye underholdningsformer: live-strømming av at man spiller dataspill (game streaming) er blitt mainstream underholdning, e-sport-turneringer samler et stort publikum online, og trenden med korte, virale videoøyeblikk setter dagsorden i populærkulturen. Halvparten av nordmenn under 45 år spiller selv dataspill daglig, og til og med en tredjedel av alle under 79 år gjør det. Gaming er altså en integrert del av fritiden for folk flest, og det dukker stadig opp nye flater der spill og sosiale medier smelter sammen. For eksempel bruker mange unge tjenester som Discord (en chat-plattform opprinnelig for gamere) som et nytt sosialt samlingssted på nett.
Teknologiske nyvinninger skaper også nye underholdningsopplevelser. Virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) har kommet et steg videre: VR-briller blir rimeligere og bedre, og i 2025 finnes de første kommersielle VR-tjenestene for sosiale opplevelser – man kan f.eks. møte venner i en virtuell “stue” og se film sammen, eller delta i en konsertopplevelse hjemmefra med VR. Selv om VR fortsatt er i startgropen og for spesielt interesserte, gir det en pekepinn om hvordan nettet utvider seg til mer oppslukende formater. Kunstig intelligens bidrar også i underholdning: Vi ser fremvekst av virtuelle influensere og digitale artister som kun eksisterer som datafigurer, men like fullt har store følgerbaser. AI analyserer seer- og lytterdata for å skreddersy anbefalinger, og vi har til og med eksempler på at AI kan generere musikk eller video på forespørsel, noe som kan gi personlig tilpasset underholdning. Alt dette gjør at underholdning i 2025 er mer mangfoldig enn noen gang – man kan binge en hel serie på en kveld, se en venn spille dataspill live neste kveld, og kanskje prøve et treningsprogram i AR den neste. Den digitale kulturarenaen utvides kontinuerlig, og terskelen for å skape sitt eget innhold har aldri vært lavere.