Historien om Monica Lienhart
Monica Lienhart er en av dem som har nytt gleden av å bo i en barneby med fadderordning, da hun sammen med sine tre søsken flyttet inn i verdens første barneby i Imst i Østerrike i 1958. Kun ni år gammel mistet hun sin mor, som på den tiden var den eneste forelder i den lille familien. Å bli omfattet av ordningen, og at hun sammen med søsknene sine fikk plass i barnebyen, var en enorm omveltning for den lille piken. Hun kom fra en familie i dyp fattigdom, og mens barna tidligere måtte dele senger, fikk de nå hver sin. Det bodde også flere barn i huset de flyttet inn i fra før av, og de hadde sin «egen» barneby-mor som skulle se etter dem. Det var hennes eneste oppgave, så selv om Lienhart hadde hatt en både god og omsorgsfull mor, var det uvant å ha en rundt seg hele tiden.
Lienhart og søsknene fikk klær og mat, og de kunne begynne på skole og få seg en utdannelse. På den tiden var det ingen selvfølge at kvinner hadde noen utdannelse utover den obligatoriske folkeskolen, men under barnebyens beskyttende vinger gikk det riktig godt med Lienhart på skolen, og hun fikk i samråd med ledelsen en plass på sykepleierhøyskolen. Hun videreutdannet seg og arbeidet som sykepleier frem til hun nylig gikk av med pensjon.
Hun er i dag gift og har to voksne barn, og ser jevnlig sine andre søsken, inkludert dem hun fikk i barnebyen. Hun kaller fortsatt sin barnebymor for «mor», og hun omtaler henne som sine egne barns mormor.