Hva betyr Folkeretten?
Folkeretten er et rettssystem som regulerer forhold mellom stater i motsetning til nasjonal rett som regulerer forholdene for borgerne i den enkelte staten.
Selv innen sitt eget territorie er en stat etter folkeretten underlagt visse begrensninger i maktutfoldelsen sin; f.eks. nyter fremmede landes diplomater og statsskip eksterritorialitet og fremmede skip har rett til trygg passasje gjennom sjøterritoriet. De grunnleggende folkerettslige reglene bygger på sedvanerett slik den har utkrystallisert seg i statenes praksis gjennom århundre. Derpå kommer avtaler, normalt kalt traktater, som er inngått direkte mellom to eller flere stater, samt den praksisen som har utviklet seg i internasjonale domstoler og voldgiftsretter, særlig den internasjonale domstolen i Haag.
De forente nasjoners pakt tro i kraft 24. oktober 1945. I FN-pakten ligger kimen til et internasjonalt samfunn bygget på «the Rule of Law». Pakten kan sees som det internasjonale samfunnets grunnlov med Generalforsamlingen som et debatterende parlament, med Sikkerhetsrådet som har regjeringslignende trekk, og med den dømmende makten representert av den Internasjonale domstolen i Haag.
Generalforsamlingens beslutninger er ikke juridisk bindende for statene. Det er til gjengjeld sikkerhetsrådets beslutninger, men bare innen det begrensede området som vedrører angrepshandlinger statene imellom samt andre trusler mot freden. Hva domstolen angår er rettsomsorgen frivillig i den forstand at bare de statene som uttrykkelig har akseptert domstolens myndighet til å dømme i mellomstatlige tvister er bundet av en avgjørelse fra Haag.