Terje E.

Risiko forbundet med brystoperasjon?

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

Det er situasjoner hvor man ikke tilråder at det innsettes silikonimplantater eller andre implantater i brystene. Det er blant annet hvis man har fått konstatert kreft eller forstadier på kreft, har en aktiv infeksjon i kroppen, er gravid, ammende, eller lider av autoimmune sykdommer slik som lupus eller scleroderma.

Ut over dette er det, som ved alle andre kirurgiske inngrep, er det risiko for komplikasjoner ved brystoperasjoner slik som konsekvenser av bedøvelse, hevelser, rødme og blødning. Man kan oppleve kraftige smerter, få betennelse i såret med lengre sårheling til følge eller i sjeldne tilfeller få blodansamlinger, som i noen tilfeller skal behandles operativt.

Det er videre kortsiktige og langsiktige risikoer for komplikasjoner som man bør vurdere før man treffer beslutningen om å få foretatt operasjonen.

Ved en brystimplantatoperasjon kan det skje en skade av nerveforsyningen til brystvorteområdet, noe som kan medføre en endret følsomhet av området.  Den endrede følsomheten kan bestå enten i en irritasjon av vorten eller en nedsatt følsomhet. Følsomheten normaliseres ofte etter uker til måneder. Tilstanden kan imidlertid i sjeldne tilfeller være permanent og kan dermed komme til å påvirke sexlivet og muligheten for å amme.

Knudrete implantater kan i noen tilfeller virke kraftig irriterende på det omliggende vevet, da kan det oppstå en vevsreaksjon rundt implantatet som resulterer i produksjon av vevsvæske omkring protesen. Dette kan gi  ubehag, men vil imidlertid med tiden forsvinne av seg selv. I få tilfeller kan vevsreaksjonen imidlertid medføre til vevsdød omkring implantatet, noe som betyr at det vil være nødvendig med ytterligere operativt inngrep.

Det er i tillegg komplikasjoner som skyldes selve implantatet. Den alvorligste er infeksjon rundt implantatet. Hvis dette oppstår kan den i noen tilfeller ikke bekjempes med antibiotika fordi betennelse omkring implantatet er alvorligere å behandle enn betennelse i annet vev og ikke alltid reagerer på antibiotika. Er infeksjonen voldsom kan det bli nødvendig å fjerne implantatet, vente til såret er helet, deretter avvente ytterligere et par måneder, så kan det foretas et nytt inngrep med innleggelse av et nytt implantat.

En annen komplikasjon er at det kan gå hull på implantatet, dette skjer svært sjelden. Risikoen stiger imidlertid med årene. Ved vanlige silikonproteser siver silikonet ut i kapselhulrommet fordi implantathulrommet er omgitt av bindevev som silikon ikke kan trenge gjennom. Med de nyere silikonimplantatene har man imidlertid oppnådd at silikonet ikke flyter ut av skallet, heller ikke ved trykk på brystet.

Les også: Fakta om PIP-implantater – Rask info

Ved hull på saltvannsimplantater skjer det i løpet av kort tid at innholdet av implantatet absorberes av kroppen og skilles ut, brystet vil da miste fylden sin. Det vil dermed være nødvendig med en ytterligere operasjon for å fjerne implantatet med eventuelt innsettelse av et nytt implantat.

Noen kvinner opplever når det går hull på implantatet en stor ømhet, brennende smerter eller en følelsesløshet. Videre kan brystet til tider svulme opp og det kan føles harde knuter som kan gi anledning til bekymring.

På lengre sikt er den hyppigste komplikasjonen den såkalte kapselstramningen. Dette viser seg som forskjellige grader av fasthet og ubehag, evt. asymmetri, som krever et nytt kirurgisk inngrep. Omkring alle implantater danner det seg en bindevevskapsel. Hvis det kommer en kraftigere bindevevsdannelse i kapselen blir det dannet kollasjer av fibrer, som så skrumper. Er denne kapselen tykk og skrumpingen kraftig blir implantatet misdannet slik at det virker kuleformet og hardt og til tider verker. Ved en eventuell re-operasjon blir implantatet tatt ut, arrsvevkapselen fjernet og implantatet gjeninnsatt med det samme eller på et senere tidspunkt.

Les også: Større bryster – slik foregår det – silikon eller saltvann?

Brystimplantater kan videre gi problemer ved mammografi. Implantatet legges nemlig alltid slik at røntgenstrålene ikke trenger gjennom implantatet, noe som kan bety en forsinkelse av eller hindring for i tide å oppdage brystkreft. Det gjelder både silikon- og saltvannsimplantat. Det er imidlertid mulighet for å følge knutene, da kjertelvevet ligger mer overfladisk enn implantatet. Men da det som følge av innsettelsen av implantatet kan oppstå kalsiumdepoter i vevet rundt implantatene kan det være vanskelig å skjelne disse fra knuter. De kan derfor feilaktig bli oppfattet som mulige kreftknuter, som kan føre til at man uten grunn får tatt biopsi osv.

Videre kan implantatet med tiden flytte seg slik at et ellers kosmetisk godt resultat vil ende med en ulike bryster. Det kan også skje at såret ikke heler helt slik at det med tiden blir et synlig arr.

Tobakksrøyking kan påvirke det endelige resultatet fordi røyking får de små blodkarene som forsyner vevet til å trekke sammen seg. Likeledes kan det være en tendens til at arrene blir brede ved røyking. Risikoen for alvorlige blodpropp, som det er en liten risiko for ved alle operasjoner, økes ved tobakksrøyking.

Brystimplantater holder ikke evig
Man må innstille seg på at man etter innsettelse av implantater og atskillige legebesøk sannsynligvis skal ha foretatt ytterligere inngrep etter noen år.

De tynnveggete silikonimplantatene har tendens til å bli møre etter 10 år så man rådes til å skifte dem ut hvert tiende år. De fleste implantatene i dag skal holde i ca. femten år. Det er en vanlig innstilling hos mange leger at det er en mindre operasjon å foreta utskiftning før implantatet går i stykke, enn det er å foreta en operativ fjerning av et implantat som er gått i stykker. Det rådes derfor til at man holder seg orientert gjennom pressen og for øvrig henvender seg til vurdering når det er gått ti til femten år eller hvis det skulle oppstå forandringer i brystet.

Foruten risikoer for komplikasjoner ved en innsettelse av brystimplantater bør man i tillegg vurdere hvilken form for implantat man ønsker og hvor man ønsker å få lagt snittet.

Det er videre verdt å vurdere hvem man vil ha til å foreta inngrepet, det finnes mange leverandører.

Kvinner som er i den fruktbare alderen bør vurdere om de i forbindelse med en eventuell graviditet og fødsel ønsker å amme, innsettelsen av implantater kan berøre muligheter for å amme. Det finnes i tillegg enda ikke tilstrekkelig kjennskap til om små mengder silikon, såfremt det siver ut av skallet, kan finne inn vei til melken og det en eventuell virkning betyr for barnet.

Implantatene kan ikke stoppe utviklingen av tendensen til å få hengebryster etter en graviditet og/eller amming.

Unge jenter skal dessuten ha for øye at man som kvinne tidligst er ferdigutviklet i en alder av 18-20 år og at man ved innsettelse av implantater kan påvirke denne utviklingen.

Det skal legges til at flere kvinner har hatt problemer med etterfølgende å akseptere det kosmetiske resultatet. Det kan skyldes at brystene framstår som forskjellige i størrelser eller asymmetriske.

Det er heller ingen garanti for at resultatet av en operasjon blir den samme som hos en venninne eller som de bildene man ofte ser når man overveier å få innsatt implantater. Det avhenger nemlig ikke bare av type og størrelse av implantat, men mer blant annet av den samlede helsetilstanden, av brystkonstruksjonen og kroppsbygningen, av helingsevne, samt av kirurgens evne og erfaring.

Når en kvalifisert plastikkirurg utfører en brystforstørrende operasjon er komplikasjonene få. Det er imidlertid alltid en risiko forbundet med enhver form for kirurgi.

Det finnes forskjellige operasjonsmetoder og noe tyder på at risikoen avhenger av operasjonsmetoden, og noen ganger er den langt større, enn det kvinnene får opplyst før operasjonene hvis de overhodet får noen informasjon om risikoen for føleforstyrrelser.

Velger du å få satt inn silikonbryster skal du vite om følgende komplikasjoner i forbindelse med operasjonen:

  • Kapselkontraktur 3%, når kapselen som organismen har dannet omkring implantatet strammer for mye på implantatet og dermed gir et hardt og eventuelt verkende silikonbryst.
  • Hæmatom 1 %, blodansamling som skal fjernes av kirurgen.
  • Sårinfeksjon 1 % infeksjon i arret. Kan vanligvis behandles med antibiotika.
  • Infeksjon omkring implantatet opp til 0,5 % kan oppstå på alle tidspunkter, men vil oftest sees innen de første 14 dagene. Infeksjonen behandles med antibiotika. Det kan være nødvendig å fjerne implantatet en tid for deretter å sette inn et nytt.
  • Implantatet kan gå i stykker, noe som medfører at det må skiftes ut.
  • Brystvortene kan bli mer eller mindre følsomme og i sjeldne tilfeller følelsesløse opp til 1,0 %
  • Ripling, synlig implantatkant, hyppighet ca. 0,1 %
  • Nerveskader
  • Hevelser
  • Strekkmerker
  • Fortykket og eller bredere arr
  • Symmastia dvs. at bryst og brystbein møtes
  • Serom, 1 % alvorlig væskeopphoping, behandles med antibiotika og i noen tilfeller uttømming ved kirurgisk inngrep og i verste tilfeller ved å fjerne implantatet i noen måneder
  • Vevdød i forbindelse med manglende blodforsyning til huden, oppstår svært sjelden
  • Som regel vil du kunne amme uten problemer med silikonbryster etter en brystforstørrende operasjon

Risikoen for alle ovennevnte komplikasjoner stiger i takt med at størrelsen på implantatet økes.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *