Terje E.

Å skulle kjøpe gravstein

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

Å plutselig befinne seg i en situasjon hvor man er nødt til å gå til det skritt å skulle kjøpe en gravstein, er sannsynligvis en av de vanskeligste situasjonene man kan være i. Ikke bare fordi det er så utrolig mange varianter av steiner å velge blant, men også fordi man normalt befinner seg i en situasjon som krever mye på så veldig mange andre plan enn å skulle vurdere ut fra estetiske hensyn. Ofte har man mistet noen man har vært svært glad i eller som har hatt stor betydelse for en i livet, og man er fortsatt i en sorgprosess hvor det er mye annet å tenke på også.

Heldigvis vil de fleste begravelsesbyråer kunne bistå i en slik vanskelig tid, og da de også har lang erfaring i å veilede gjennom sorgen er det ikke uvanlig man overlater en del av dette ansvaret til dem. Videre kjenner de som regel også til de forskjellige reglene for hva man kan og ikke kan sette opp på de forskjellige kirkegårdene, og hvorvidt det skal en eventuell godkjennelse til.

Mange velger bare en stein de synes er pen, eller som de tror den gravlagte ville satt pris på, og ofte kommer man frem til en løsning i samråd enten med gravferdsagenten eller steinhuggeren direkte. Økonomi spiller selvfølgelig også en rolle her, og man pleier å si at det er med gravstein som med blomsterbuketter. Man får hva man betaler for.
Selv de rimeligste gravsteinene begynner gjerne på flere tusen kroner, og ønsker man utskjæringer, spesielle bokstaver eller andre utsmykkinger, kan en helt ordinær sten lett komme opp i et femsifret beløp.

gravstein-natur

Naturstein

Det er heller ikke alle som ønsker seg en dedikert gravstein, men kanskje heller en naturstein. Kanskje fra et område eller sted den avdøde satte stor pris på. Hvis dette er noe man vurderer skal man ikke bare ha et klarsignal fra kirkegården, men man må også undersøke med en eventuell steinhugger om den stenen man har utsett seg overhodet kan la seg dekorere, og ikke minst må man finne ut om grunneieren er villig til å la deg ta stenen med deg. Dette pleier normalt ikke være noe problem så lenge man forklarer begrunnelsen og hva man har tenkt å bruke den til, men ikke alle grunneiere er like velvillige, og i verste tilfelle ligger stenen på fredet grunn, og da er det lite man kan gjøre med det. Å fjerne den da vil faktisk være en forbrytelse, og det er vel ikke ønskelig i og med det tross alt er et gravminne det er snakk om.

Likeledes finnes det også gravminner i tre, som for eksempel de hvite korsene som ofte brukes inntil en ordinær gravstøtte kommer på plass, og det finnes eksempler på støtter og kors laget i metall, eller til og med glass eller keramikk. De to sistnevnte er relativt sjeldne og ofte kostbare og heller ikke særlig godt egnet for norske forhold.
Det finnes også eksempler på hvor avdøde allerede har satt av penger til, og selv bestemt seg for hvilken gravstøtte vedkommende ønsket, og dette bør da selvfølgelig etterfølges.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *