Terje E.

SUV i skogen – BMW X5 – Range Rover Sport – Jeep Grand Cherokee

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

Offroad. Den veldresserte tyskeren BMW X5 får kamp til streken i denne dysten mot den raffinerte briten Range Rover Sport og den amerikanske utstyrsorgien Jeep Grand Cherokee.

Biltester er ikke lenger det de var. For hvert år som går blir bilene mer og mer like hverandre. De jakter de samme idealene, testes etter samme normer og veies på samme konformitetens driftsøkonomiske popularitetsvekt. Derfor er det en udelt fornøyelse å sette kursen mot Lerchenborg utenfor Kalundborg denne fredag morgen. Solen skinner, og foran venter Lerchenborggodset sitt offroadterreng. Jakob Glas fra den lokale forhandleren Land Rover har lovet å vise oss løypa, hvor vi selv kan hygge oss et par timer på egenhånd. Men det er ikke så mye terrenget og været, som det er bilene som gjør dette til en udelt fornøyelse. For selv om de tre duellantene stort sett er like store og like sterke, er de fundamentalt forskjellige.

Først er det BMW X5. Med en selvsikkerhet som vokser i takt med modellens BMW-logo på fronten, er den ikke redd for noen. Den er Franz Beckenbauer på hjul. Selvsikker, raffinert og nobel. Den er stappet med germansk bilteknologi av fineste karakter, og siden lanseringen er den gått seiersgang fra lovprisning til lovprisning. Testbilen er en X5 30d med 258 hestekrefter.

2014-bmw-x5

På tross av sin overlegenhet, har vi imidlertid funnet et par andre biler som bør gi den kampen til streken. Særlig når vi legger seriøst offroader- element til testen. For vi kan ikke alltid bare la tyskerne løpe av med seieren. Det er jo ikke Fotball-EM dette her. Eller EU for den saks skyld.

Førsteutfordreren er også en årgang 2013. Range Rover Sport 3,0 SD HSE er en britisk gentleman kledd i tweed og adelig selvtillit. Den er bastant og hyller de klassiske Range Roverlinjene. Men den sportslige profilen bak og lyktene som kryper om bilens hjørner, gir den en sportslig og moderne vri. Som en dress fra Paul Smith, som med en enkelt rosa søm omkring et knapphull løfter den det noble og konservative over i et mer udefinerbart og eksotisk univers. Testbilen har 292 hestekrefter.

2014-range-rover-sport

Hvordan garnerer man så denne dysten mellom to elegante europeere, begge fylt av god smak og selvtillit og som går inn i enhver duell med en klar forventning om å vinne? Man finner en revolversvingende amerikaner. Jeep toppmodell Grand Cherokee 3,0 MJT Summit er den perfekte tredjemannen i denne dysten. Nedlesset med utstyr og krom trår den storskrytende og uhyre velutrustede cowboyen inn i manesjen.

2014-jeep-grand-cherokee-diesel-front

Det er altså den prøyssiske aristokraten mot den britiske gentleman og den amerikanske blæra. Og deri ligger kimen til fornøyelsen. For det er uhyre sjeldent tre på papiret så like biler er så forskjellige, noe som tvinger bredsmilet fram hos enhver bilentusiast.

Første utfordring er i offroad i skogsterreng. Underlaget er tørt, men den fem meter høye skrenten fra skogen, ned til stranden og ut til Kalundborg Fjord har en stripe av utfordrende opp- og nedkjøringer. Og en strand som er belagt med myk sand og rullesteiner. Range Roveren er først ute.

Med testens mest avanserte offroad-program er det ikke grenser for hva man kan forhåndsinnstille den til. Hever bilen opp i høyeste nivå for ekstra frihøyde og triller langsomt nedover skrenten. Intet problem. Stopper opp, setter offroadsystemet i innstillingen for sand og løst underlag. Triller så ut på stranden. Intet problem. Dreier inn i skogen igjen til en bratt 45 graders oppkjøring med røtter og løst underlag. Klikker offroadsystemet over i «Rocks» og kjører stille og rolig inn i stigningen. Systemet arbeider ved hjelp av høytrykk for å fordele motorkraften til det hjulet med best grep mot underlaget. Langsomt, men sikkert kravler den opp. Intet problem. Range Rover består testen med glans.

Neste bil er Grand Cherokee. Gjentar manøveren med offroadsystemet. Opp i høyeste frihøyde og av sted er vi. Nedkjøring og sand greier den like flott som Range Roveren. Systemet bråker mer og lyder mer mekaniske, men effekten er den samme. Stopper foran oppkjøringen og setter bilen i «Rock» og lar den langsomt kravle oppover. Også her kan man høre at bilen virkelig arbeider med tingene.

Men det er som om at systemet ikke er så raskt som Range Roverens. Jeg kommer opp, men det var tett på. Gjentar forsøket flere ganger i begge biler, og bildet er klart. Range Roverens regnehastighet og reaksjon av de samla underlagsdataene er raskere enn Jeepens, noe som sikrer den bedre fremdriften.

BMW-en er ikke utstyrt med et raffinert offroadsystem. Den har permanent firehjulstrekk og en 8-trinns automatgirkasse til å utføre ønskene man måtet ha. Så her er det føreren og ikke bilen som skal prestere, og tilpasse kjøringen i terrenget. Skrur av ESC fra og setter i gang. BMW-ens frihøyde er lavere enn de to andre, og på vei ned av skrenten kjærtegner bunnskjoldet skogbunnen.

På stranden er den også nær ved å grave ned seg et par ganger. Men den kommer seg igjennom både sand og rullesteiner. Så er det skrenten. Setter giret i manuell modus og i 2. gir. Sånn at jeg unngår hjulspinn. Halvveis oppe spinner hjulene imidlertid likevel, og bilen kommer ikke videre. Prøver igjen. Samme resultat. Prøver med tilløp, og da lyktes det.

Konklusjonen i terrenget er klar og ikke overraskende. Range Roveren vinner. Den oppleves mer sofistikert i de bratte stigningene, hvor den bedre evner å fordele kreftene slik at bilen kan kravle opp. Dens innkjørings- og frakjøringsvinkler er også bedre. BMW taper her stort på manglende frihøyde, manglende offroadprogram og manglende vinkler. Når det så er sagt, så greier den det likevel forbløffende bra. Men den stiller store krav til føreren som må vite hva han gjør når han ikke har programmer til å hjelpe seg. Så BMW X5 skal først og fremst holde seg til å trekke hestetrailer på tvers av myke gressplener.

På veien kommer tyskeren imidlertid sterkt igjen. BMW X5 vinner stort på bedre brennstofføkonomi, og så er den raskere, både i akselerasjon og toppfart. Den triller over 16 km/ler, mens de to andre ligger og roter mellom 13 og 14 km/ler. Og i virkeligheten er den også i en hel annen kjøre-dynamisk liga. På en krøllete Vestsjællandsk vei snor den seg elegant gjennom svingene med en overlegent presis styring, mens Range Roveren hopper mindre tillitsvekkende over den saneringsmodne asfalten. Grand Cherokee faller igjennom i forhold til de to andre, og er ikke egnet til frisk kjøring på små veier. Bakenden danser over ujevnheter, som om den kjørte på varmt kull, og likevel føles bilen hardt satt opp mot veiens ujevnheter som transmitteres direkte opp fra asfalten.

Legg til at den italiensk produserte dieselmotoren også støyer mest, og asfaltdysten ender med Jeep som taperen og BMW som seierherre.

Kupeen i BMW-en er kanskje testens kjedeligste på designfronten, men inntrykket av kvalitet er overbevisende. Her er den på nivå med den eksklusive Range Roveren, mens Jeep igjen må bli til takke med tredjeplass. På brukergrensesnittet kommer Jeep imidlertid igjen. Den er intuitiv å bruke, og bilens informasjonssystem er fabelaktig. BMW-ens navigasjonsanlegg er imidlertid testens beste med overlegen grafisk oppløsning og en skjermstørrelse over de andre. Range Rover burde se litt mer på informasjonssystemet sitt for både grafikk og brukergrensesnitt ligger bak, det både Jeep og BMW leverer.  Audi og Mercedes også, for den saks skyld.

Det er vanskelig å utnevne en objektiv vinner. De tre bilene er svært forskjellige og hyller hver sin fasitliste. Personlig faller jeg for Range Roverens pomp og prakt. Overlegenheten dens i terrenget og dens luksuriøse kupeen. Du kan kravle om bord i din fineste dress og ta snarveien gjennom sandtaket på vei til galla hos dronningen. Det gjør den unik. BMW-en derimot er en drøm å kjøre, og den er derfor den av bilene som vil levere mest veiverdi i hverdagen. Jeep Grand Cherokee er et annerledes kasus: Den er rå som ferskhakket tartar og leverer mer komfort- og luksusutstyr enn konkurrentene. Men kjøredynamisk er den fattig.

Til slutt, sett inn GPS Tracking i slike dyre biler, da finner du den igjen selv om den er i Polen…

Valget handler til syvende og sist om subjektive preferanser og ikke objektive sannheter. Så min vinner er ikke nødvendigvis din. Til syvende og sist er det imidlertid ulikheten som vinner. Mens en VW Golf, en Peugeot 308 og en Mazda 3 er tre sider av samme sak, så er disse bilene fra hver sin verden. Med forskjellige formål og resultater.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *