Hvor utbredt er ferdigretter og utespising?
Det kan nå og da i mediene tegnes et bilde av at nordmenn i større og større grad spiser hurtigmat og ferdigretter, lager mindre mat selv og i større grad spiser utenfor hjemmet. Det bildet holder imidlertid ikke stikk hvis man ser på kostundersøkelsene, som man gjennomfører. Helhetsbildet er at de norske måltidsvanene er svært stabile.
Man gjennomfører jevnlig undersøkelser av nordmenns kostvaner. Undersøkelsene viser blant annet at over en periode fra 1995 til 2008 er måltidstradisjonene våre preget av stabilitet. Det er i motsetning til f.eks. USA og England hvor det har vært en vekst i forbruket av ferdigretter og i utespising.
Det er fortsatt kvinner som har hovedansvaret for matlagningen i husstanden (64 %), men litt flere menn er kommet på banen i løpet av perioden. I undersøkelsen svarer 85 % at hele familien spiser kveldsmat sammen minst 5 dager i uken og tendensen er en stigende andel siden 1995.
Ferdigretter
I gjennomsnitt bruker norske husstander ca. 50 minutter på hverdager til å lage mat. Nordmenns forbruk av ferdigretter er beskjedent og også her sees bare mindre endringer i perioden. Flere voksne nordmenn benytter ferdigretter en gang imellom, 17 % spiser ferdigretter minst en gang i uken. Samtidig svarer de fleste nordmenn at de prioriterer et hjemmelaget måltid med friske råvarer svært høyt. Cirka hver femte svarer at de aldri spiser ferdigretter. Delvis tilberedte retter er langt mer populære og benyttes av mer enn halvparten av husstandene minst en gang i uken.
Alder har stor betydning for forbruket av ferdigretter. 19-24-åringer spiser oftest ferdigretter, mens de eldste (dvs. over 65 år) spiser minst hyppig. Husstandens sammensetning har også betydning for forbruket av ferdigretter, blant de 25-34-årige enslige, spiser 39 % ferdigretter minst en gang i uken.
Spise ute
Utespising har også et begrenset omfang: Åtte av ti husstander har spist deres siste aftensmåltid hjemme, og bare 5 % har spise det ute (på restaurant, pizzeria, kafé, burgerbar o.l.) 5 % sier de går på gatekjøkken eller veikro minst 5 ganger i måneden, 3 % at de går på pizzeria og 2,5 % på restaurant minst 5 ganger i måneden. Det er bare skjedd en liten stigning over tid. Selv om pizza er kommet inn blant nordmenns favorittretter så er det tilsynelatende ikke på pizzeriaen de spiser pizzaen deres, men hjemme i stuen. Det er 15-24-åringer som hyppigst spiser pizza.
Aldersgrupper
Resultatene viser at det er livsfaser, dvs. kombinasjon av alder og husstandens sammensetning – snarere enn generasjoner som betyr noe for måltidsvaner og holdninger. De unge er de mest foranderlige i vanene. De bruker mindre tid på matlagning, spiser flere ferdigretter og oftere ute. Det er uttrykk for en ung livsstil, hvor man bor alene og ikke har etablert familie. Med en slik livsstil er det ikke mye motivasjon for å tilberede et hjemmelaget måltid.