Tips: oppvarming av hytte og landsted
Mange hytter varmes med opp varmeovne, og selv om varmeovner er billige å anskaffe kan de være relativt dyre i drift. Mange velger derfor å supplere med varme fra en vedovn eller luft til luft varmepumpe. Hvis hytta bare varmes med opp elvarme bør varmeovnene ha elektroniske termostater. På eldre modeller er termostatene mekaniske og derfor ikke presise og kan variere med +/ 4°C, mens elektroniske termostater varierer med maksimalt 0,2°C.
Oljefylte varmeovner
Oljefylte varmeovner gir ingen strømsparing i forhold til andre varmeovner. De har en lengre oppvarmingstid og reagerer langsommere på temperatursvingninger. Til gjengjeld avgir de varmen jevnere og har lengre ettervarme. De er lette å flytte rundt på fordi de ikke fastmonteres. Det finnes også oljefylte varmeovner til montering på veggen.
Varmepumpe er et godt alternativ
En luft til luft varmepumpe er skreddersydd til hytta og det norske klimaet. Varmepumpen fungerer etter et luftsirkuleringsprinsipp som hele tiden sender luften rundt i huset og sørger for en konstant temperatur. Den varmer opp hytta raskt og effektivt, holder den ventilert, renser luften og fordeler varmen, dessuten er den støysvak. Den kan til og med fjernstyres via sms.
En luft til luft varmepumpe kan redusere varmeutgiftene med opp til 50 %, i forhold til oppvarming med varmeovner. Med den kan hytta holdes frost- og fuktfritt året rundt. I de kjølige vår- og høstmåneder får man helt opp til 5,5 ganger så mye varme for pengene som hvis det brukes varmeovner. Selv ved -18°c er varmepumpen mer enn dobbelt så effektiv. Den billige varmen gjør samtidig huset lettere og mer komfortabelt å bruke året rundt.
Mange bruker en luft til luft varmepumpe for å holde en konstant temperatur i hytta året rundt. Noen varmepumper har en «ti gradersknapp» som brukes hvis du om vinteren vil holde en fast temperatur på 10°C i huset. Sammenlignet med varmeovner er det en langt mer energiriktig måte å holde hytta frostfri på.
Luftsolvarme
Et luftsolvarmeanlegg (ikke det samme som solceller) består i prinsippet av fire deler: en solfanger, en termostat, en solcelle og en vifte. Solfangeren er typisk en hul aluminiumskasse på 0,5 til 3 kvadratmeter med en glass- eller plexiglassplate på forsiden. Når solen varmer opp luften i solfangeren til en viss temperatur slår en vifte seg på. Viften blåser den oppvarmede luften inn i huset via en gjennomføring i ytterveggen eller i taket. Viften og termostaten drives av en solcelle som er montert på eller ved siden av solfangeren. Systemet er altså 100 % soldrevet.
Luftsolvarme er en av de billigste og enkleste måtene å utnytte solenergi på, men til gjengjeld har metoden bare en begrenset ytelse. Luftsolvarme brukes særlig i hytter. Den fjerner fukt og skaper bedre ventilasjon. Det kan for eksempel være en god måte å kvitte seg med sjenerende «kjellerlukt» på. Luftsolvarmen kan ikke varme opp huset, men den kan gi et bedre inneklima og en god varmesparing fordi et tørt hus er lettere å varme opp enn et fuktig hus.