Gutten som ble en cyborg
Siste uke fikk den unge amerikanske musikkstudent Jason Barnes en ny slags håndprotese. En unik robotprotese som ikke bare erstattet den mistet hånden. Den ga ham til og med også evner han ikke hadde hatt tidligere.
Robothåndens andre trommestikke beveger seg lyn raskt opp og ned, som om det var en ekstra finger på hånden. Rytmisk jazz fyller lokalet på Georgia Tech Senter for Music og folk klapper iherdig. Jason Barnes viser for første gang offentligheten, studentene og lærerne hans nye fantastiske trommeevner, evner som for alvor ble forsterket av hans nye robotprotese.
Jason Barnes er 24 år og har vokst opp i Henry County litt sør for Atlanta. Han var en dyktig trommeslager og kom inn på Atlanta Institute of Music and Media. Hans store drøm var å bli profesjonell trommeslager, men etter en tragisk ulykke hvor han mistet armen fra albuen og ned trodde han at trommekarrieren var slutt.
Les også: Etter silikonbryster kommer robothender
Jason Barnes forsøkte å bygge en armprotese selv. Den hjalp og gjorde også at han kunne slå opp og ned på trommene, men han manglet fremdeles friheten til å eksperimentere og være kreativ. Det gjorde mulighetene hans for en karriere innen musikken vanskelig, forklarer Gil Weinberg, som er den forskeren som utviklet robothånden til Jason Barnes.
Weinberg er en amerikansk professor ved Musikk og Teknologi på Georgia Tech Senter for Music og har spesialisert seg i bruken av roboter innen musikken. Han har blant annet utviklet selvstendige roboter som ved hjelp av programmeringer og algoritmer kan spille musikk på lik fot med og til og med bedre enn levende musikere.
Jason Barnes lærere hadde hørt om Weinbergs forskning og viste ham noen videoer av Weinbergs musikalske roboter. De videoene skapte håp hos Jason Barnes og de bestemte seg for å kontakte Weinberg og diskutere utviklingen av en musikalsk robothånd.
Saken fortsetter under videoen.
Før Weinberg møtte Jason hadde han aldri implementert teknologi på et virkelig menneske så det var med en del tvil at armen ble satt i produksjon.
«Idéen om å skape en form for supermenneske er noe du bare ser i James Bond og Sci-Fi filmer. Og jeg vil ikke være mannen som med ett ender med å ha skapt en ond cyborg», sier han.
Weinberg forsatte likevel. Robotprotesehånden er utstyrt med sensorer som måler aktivitet i Jasons overarm og den gjør at han kan bevege hånden langt mer fritt og naturlig.
«Utover det kan robothånden utstyres med en ekstra trommestikke som kan fange opp rytmer, spille helt uavhengig av Jason og forbedre timingen hans. Den kombinasjonen gjør ham på noen punkter bedre enn et virkelig menneske», sier Weinberg.
Innen musikken er timing og nøyaktighet viktig og derfor kan bruken av algoritmer være utrolig behjelpelig påpeker Weinberg. Men han håper også at denne teknologien vil bli brukt som assistent til for eksempel kirurger eller astronauter, eller andre profesjonelle som kan ha bruk for en ekstra og svært nøyaktig hånd i arbeidet sitt.