Terje E.

Hva er radon? Farer med radon?

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

Radon (radon- 222) er en naturlig forekommende radioaktiv gass. Radon er fargeløst og kan ikke luktes. Radon dannes ved nedbrytinger av radium (radium- 226), som finnes overalt i jorden. Både radon og radium er deler av den radioaktive nedbrytingskjeden, som begynner med uran (uran- 238). Radon har en halveringstid på 3,82 dager og omdannes selv til nye kortlivede radioaktive stoffer – «radondøtre» (polonium- 218, bly- 214, bismuth 214 og polonium- 214).

Radon selv er en edelgass. Radon inngår derfor ikke i kjemiske forbindelser, men kan i stedet frigjøres til luften fra det materialet hvor radon dannes. Radondøtrene derimot er kjemisk aktive og bindes lett til partikler i luften og til overflater, f.eks. til lungevev ved innpust.

Innholdet (konsentrasjonen) av radon i luften angis i enheten Bq/m³ (becquerel pr. kubikkmeter). Hvis innholdet (dvs. konsentrasjonen) av radon i boligen f.eks. er 10 Bq/m³ betyr det at det i hver kubikkmeter av innendørsluften hvert sekund utsendes radioaktiv stråling fra 10 radonatomer.

Radon og lungekreft
Radon i innåndingsluften øker risikoen for utvikling av lungekreft. Ifølge WHO er radon den nest viktigste medvirkende årsaken til lungekreft (etter aktiv røyking). Det er anslått at radon i boliger er årsak til omkring 9 % av alle nye lungekrefttilfeller i Danmark, det vil si omkring 300 tilfeller pr. år. I de fleste av disse tilfellene røyker de som blir rammet. Risikoen er cirka 25 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikkerøykere.

Les også: Inneklima og allergi – tips til forbedringer

Hvorfor er radon farlig?
radon-2Radon omdannes til kortlivede radioaktive stoffer som kalles «radondøtre» (polonium- 218, bly- 214, bismuth 214 og polonium- 214). Radon og flere av radondøtrene sender ut alfastråling, som kan skade levende celler og risikoen for kreft økes derfor. Alfastråling stoppes lett i luft og trenger ikke gjennom hudens ytterste beskyttelseslag som hovedsakelig består av «døde» celler. Ved innpust vil radondøtrene imidlertid kunne sette fast seg i lungene (bronkiene, bronkiolerene og alveolene) og alfastrålingen herfra kommer derfor i direkte kontakt med levende celler og kan skade disse.

Det er altså radondøtrene som egentlig gir den største delen av stråledose ved opphold i en radonholdig innendørsluft. Likevel er det konsentrasjonen av radon som benyttes som mål for helserisikoen. Undersøkelser viser at det er bedre å benytte konsentrasjonen av radon enn konsentrasjonen av radondøtrene ved beregning og vurdering av helserisiko og stråledoser.

Les også: 5 enkle råd til et bedre inneklima

Radon og røyking
Risikoen ved radoneksponering er størst for røykere og er cirka 25 ganger større enn for personer som aldri har røykt. Resultatene fra en europeisk fellesanalyse av epidemiologiske studier viser at en livslang utsettelse (75 år) for radonkonsentrasjoner på 0, 100 og 400 Bq/m³ medfører at henholdsvis 4, 5 og 7 av 1000 ikkerøykere vil dø av lungekreft. For røykere er de tilsvarende tallene 100, 120 og 160 av 1000.

God kunnskap om radonrisiko
Kunnskapen vår om radonrisiko er basert på resultater av epidemiologiske undersøkelser av gruvearbeidere og i boligmiljø. Det er først og fremst pasientkontroll (casekontroll) undersøkelser som gir mulighet for å vurdere risikoen. I slike undersøkelser beregnes den individuelle radoneksponeringen for en gruppe av personer med lungekreft og for utvalgte kontrollgrupper, normalt på bakgrunn av måling av radon i alle de boligene som disse personene har bodd i gjennom livet.

radonI 2005 ble resultatene av en fellesanalyse (pooling) av 13 epidemiologiske undersøkelser i Europa publisert. Analysen omfatter over 7000 lungekrefttilfeller og dobbelt så mange kontrollpersoner. Resultatene bekrefter de vurderingene som tidligere er foretatt av blant annet WHO og Den Internasjonale Kommisjon for Strålebeskyttelse (ICRP). Det ble påvist en signifikant og tilnærmet lineær sammenheng mellom radon og lungekreft ned til radonnivå under det anbefalte nivået for utførelse av boligforbedringer på 200 Bq/m³. Undersøkelsen konkluderer at radon i innendørsluften er medvirkende årsak til 9 % av alle lungekreftsdødsfall og 2 % av alle kreftdødsfall i Europa. Denne vurderingen er basert på et gjennomsnittlig radonnivå i europeiske boliger på 59 Bq/m³ og det er tatt hensyn til forskjeller i røykevaner i de enkelte landene. Det gjennomsnittlige radonnivået i danske boliger (befolkningsgjennomsnitt) er også (tilfeldigvis) beregnet til 59 Bq/m³ og med samme beregningsmodell tilsvarer ca. 300 lungekreftdødsfall pr. år i Danmark hvor radon kan være en medvirkende årsak.

Resultatene av den europeiske analysen er i god overensstemmelse med en tilsvarende analyse basert på 7 epidemiologiske undersøkelser i USA og Canada og en felles analyse av to undersøkelser i Kina.

Radon og kreft hos barn
En ny vitenskapelig undersøkelse viser at danske barn som har bodd i boliger med mye radon har økt risiko for å utvikle akutt lymfatisk leukemi – den mest vanlige typen leukemi blant barn. Undersøkelsen viser ikke sammenheng mellom radon og andre typer av barnekreft.

Bare fire utenlandske studier har tidligere undersøkt akutt lymfatisk leukemi hos barn i forhold til radon i de enkelte hjem. To av studiene (fra USA og Tyskland) fant en lett økte risiko som i den nye danske undersøkelsen, men disse to var imidlertid ikke statistisk sikre. En studie (Egypt) fant en uforståelig høy risiko. En stor studie (Storbritannia) fant forminsket risiko i forbindelse med høye radonnivå.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *