Terje E.

Elektrisk lys – Belysning – Viktige tips

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

Vi lever i en del av verden hvor vi i lange perioder av året er nødt til å bruke kunstig lys til både gater, arbeid og hjem. Men det er stor forskjell på lysproduktenes strømforbruk og hvilke formål de er best egnede til.

Hva er belysning?

Belysning er en fellesbetegnelse for de forskjellige apparatene som er i stand til å avgi lys. Det kan være alle slags lamper i enhver utforming, dekorasjonslys i form av lyskjeder, punktlys, lysflater og bygningsbelysning, lysstoffarmaturer til lysstoffrør samt spotlighter og sikkerhetsbelysning – for bare å nevne de mest brukte.

Fellesnevneren i enhver form for belysning (når vi ser bort fra stearinlys, bål osv) er elektriske pærer som teknologisk kan være konstruert forskjellig, men som bruker elektrisk strøm til å avgi en bestemt lysmengde. Hvor mye strøm pæren forbruker i forhold til lysmengden den avgir varierer mye avhengig av teknologien.

Les også: Lyspærer og energiforbruk

Begreper vedrørende elektrisk lys

Da glødepæren har vært den mest vanlige lyspæren i mange å, er det hovedsakelig måleenheten watt som er blitt brukt vedrørende elektrisk lys. Nå for tiden må bruke flere begreper. For å kunne sammenligne forskjellige lyspærer er det noen sentrale begreper, man skal kjenne til:

  •     Lumen angir hvor mye lys en pære utsender. En 60-watts-pære utsender 800 lumen. Jo høyere lumen, jo mer lys blir sendt ut.
  •     CRI-verdien angir lyspærens evne til å gjengi farger. Det er en skala 0-100. En glødepære har en CRI-verdi på ca. 99. Pærer som man bruker innendørs bør ha på en CRI-verdi minst 80, men jo høyere CRI-verdi, jo bedre fargegjengivelse. Solens CRI-verdi er 100.
  •     Kelvin angir fargetemperaturen. Jo høyere kelvin/fargetemperatur, jo kaldere lys. En glødepære har typisk en fargetemperatur på 2800 kelvin. Den gir et «varmt» lys. Til sammenligning har et stearinlys en fargetemperatur på ca. 1200 kelvin og gjennomsnittlig sollys har en fargetemperatur på ca. 5000 kelvin.
  •     Watt angir pærens energiforbruk. Tidligere brukte man watt til å betegne glødepærens styrke.

Vi har vært vant til glødepærenes angivelse i watt. Nå skal vi bruke lumen i stedet. Skjemaet viser hvilken lumen det svarer til glødepærens watt.

Les også: Watt til Lumen – konvertering/omregningstabell

Hva er en glødetrådspære?

pareGlødetrådspæren er verdens eldste form for lyspære.  Pæren har fått navnet sitt etter glødetråden som er plassert midt i en glasskolbe. Når det sendes elektrisk strøm gjennom glødetråden varmes den opp til omkring 2400 grader Celsius slik at den sender ut lys. I fri luft ville glødetråden brenne av øyeblikkelig, men glasskolben er fylt med en såkalt inaktiv gass, f.eks. argon eller krypton.

Glødetrådspæren er karakterisert ved et mykt lys som spres til alle sider fra en punktformet lyskilde – glødetråden. Dessuten er glødepæren som tommelfingerregel den kunstige belysningskilden som ligner naturlig sollys mest.

Les også: Farvel glødepærer: Slik får du det beste lyset uten glødepærer

Hva er sparepærer?

Gjennom de siste 10-15 årene har det skjedd en rivende utvikling innen lyspærer og flere nye teknologier har sett dagens lys. Der den «gammeldages» glødetrådspæren i dag er klassifisert i energiklasse E-F i EU-energimerkeordningen (fordi den bruker fire ganger så mye energi som en sparepære), ligger sparepærer og LED-pærer i mer forbruksvennlige energiklasser.

Skifter ut man for eksempel syv vanlige glødetrådspærer med sparepærer kan man årlig spare flere hundre kroner på strømregningen.

Les også: Sparepærer og LED-belysning

Hva er halogenpærer?

Halogenpæren er kjennetegnet ved at den vanligvis drives av lavspenning (12 volt), det også kan fås halogenpærer til 230 volt, dvs. lysnettspenning. Lavsspenningutgaven krever en transformator som i seg selv har et visst energitap. Transformatoren kan enten være en kasse som plasseres et annet sted enn der hvor pæren er montert eller det kan være en transformator som er bygget inn i selve pæren.

Halogenpæren ligger i energiklasse B-C. Fra september 2012 fases de halogenpærene som har en dårligere energiklasse enn C ut. Halogenpærer med innebygget transformator oppnår energiklasse B. Halogenpærer med innebygget transformator er 50 prosent mer energieffektive enn en tradisjonell halogenpære.

Halogenpærer tenner med det samme. De er relativt billige å kjøpe, men er dyre i drift da de bruker mer energi enn LED- og sparepærer. Halogenpærers levetid er ikke særlig lang, ca. 2000 timer. Det er ca. 1/3 av sparepæren.

Halogens fargegjengivelse er god. De har en CRI-verdi på 99, noe som svarer til en glødepæres CRI-verdi. Fargetemperaturen ligger på 2.500-3000 kelvin. Glødepæren har 2700 kelvin. Derfor kan halogenpærer med høy kelvin virke litt kaldere enn glødepæren.

Man skal være oppmerksom på at halogenpærer blir meget varme og de skal derfor plasseres med en avstand på minst 50 cm til brennbart materiale.

Data:

  •     pare-2Ra-verdi: ca. 99
  •     Temperatur: ca. 2.500-3000 kelvin
  •     Levetid: ca. 2.000-5000 timer
  •     Energiklasse: B-C (og lavere, men de er faset ut)

Fordeler:

  •     Tenner øyeblikkelig
  •     Kan brukes med dimmere
  •     God fargegjengivelse

Ulemper

  •     Blir meget varm
  •     Energiklasse B-C
  •     Kort levetid

Hva er Sparepærer?

Sparepæren var i barndommen sin beryktet for en kort levetid som ble ytterligere avkortet av hyppig av og på. Derfor ble den bare ble anbefalt til bruk på steder hvor lyset var tent i lange perioder av gangen.

Det er heldigvis fortid og i dag er sparepæren, med en typisk levetid på mellom 6000 og 15.000 timer, i stand til å tennes minst like mange ganger som levetiden i antall timer. Er levetiden 6000 timer skal den for eksempel skulle kunne bli tent minst 6000 ganger.

Siden sparepærer er i stand til å omsette en stor del av energiforbruket sitt til lys avgir de typisk fire ganger så mye lys pr. watt som en glødetrådspære. Det skyldes at sparepæren er bygget opp som et lysstoffrør som er plassert i en pæreformet glasskolbe hvor et «lyspulver» på glassets innside avgir lys når det utsettes for de elektriske utladningene. Sparepæren kan også være et lysstoffrør som er bøyd hvor selve røret har den coatingen som gir lyset.

Fordi sparepærer inneholder en kvikksølv (1-5 milligram eller 0,001-0,005 gram) skal de leveres inn og ikke kastes i søpla.

Sparepærer gjengir ikke lyset så godt som glødepærene. CRI-verdien er rundt 80-85. De har en fargetemperatur tett på glødepærens, omkring 2700 kelvin. De er billige i innkjøp og billige i drift. De fleste kan ikke brukes med en dimmer, men det finnes typer, som kan. Les på emballasjen hvis du vil bruke en sparepære med en dimmer. Sparepærer krever ofte litt oppvarmingstid. Det betyr at de ikke lyser på¨full styrke med en gang de tennes. Det kan ta noe tid før pæren lyser med full styrke.

Flere av pærene er litt større/lengre enn de tradisjonelle glødepærene. Det betyr at man skal undersøke om pæren passer i lampen.

Les også: Hvorfor Sparepærer?

Data:

  •    parer-elsktrisk-lys CRI-verdi: ca. 80-85
  •     Temperatur: ca. 2700 kelvin
  •     Levetid: minst 6000 timer
  •     Energiklasse: A

Fordeler:

  •     Lang levetid
  •     Relativt billig
  •     Billig i drift
  •     Sender spredt lys

Ulemper:

  •     Forsinkels, før pæren når full lysstyrke
  •     Alle kan ikke brukes smmen med dimmere
  •     Inneholder kvikksølv og skal leveres inn

Hva er lysdioder – LED?

Lysdioden kommer opprinnelig fra elektronikkindustrien hvor den gjennom mange år har blitt brukt i elektronisk utstyr av mange slag. LED står for lysemitterende diode og oppfører seg på samme måte som enhver annen diode som bare leder elektrisk strøm i en retning. Forskjellen er at lysdioden samtidig avgir synlig lys og bruker meget lite energi fordi den stort sett ikke blir varm.

En LED-pære består typisk av LED-chiper, elektronikk, innkapsling med en kjøleflate og en sokkel. Det er også typisk en linse eller reflektor som brukes til å «forme» lysfordelingen. Men LED-pærene utvikles hele tiden.

LED-pærer er ikke bare energieffektive. De er også svært holdbare og har en svært lang levetid – opp til 50.000 timer. De fleste ligger i energiklasse A og noen kan til og med merkes med A+.

En LED-pære kan fås både som retningsbestemt lys (spott) eller som ikke retningsbestemt (glødepære). LED-pærene har den fordelen at de tenner med det samme. Det er ingen forsinkelse på lyset som på visse sparepærer. Og så inneholder de ikke giftig kvikksølv. Fargegjengivelsen er akkurat som sparepærene – litt dårligere enn glødepærene, særlig på de billige.

LED-pærene er merkede hvis de kan brukes med dimmere. Men det krever ofte en spesiell lysdemper beregnet til LED-pærer.

LED-pærer er relativt dyre å anskaffe, men de har en svært lang levetid – opp til 50 år – og er billige i drift.

Les også: Skift ut lyspærer med ledpærer

Data:

  •     CRI-verdi: ca. 80
  •     Temperatur: ca. 2.600-3500 kelvin
  •     Levetid: ca. 50.000 timer
  •     Energiklasse: A-A+

Fordeler:

  •     Svært lang levetid
  •     Billig i drift

Ulemper:

  •     Alle kan ikke brukes i lysdempere
  •     Fargegjengivelsen er ikke så god
  •     Dyr i innkjøp

 





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *