Terje E.

Stor guide – Sparepærer og LED-belysning – Oversikt og sammenligning

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

1. september 2011 trådte forbudet mot produksjon og distribuering av 60 watts pærer i EU i kraft. Fra september 2012 er glødepærer ikke lengre tillatt å produsere og selge i Europa. Nå må vi venne oss til å bruke alternative pærer – også i hyggelampene. Les mer om hva som karakteriserer de nye typer pærer.

Hvilket alternativ er best hvis du skal skifte ut gløde- eller halogenpærer?
Hva skal du være oppmerksom på, når du kjøper energisparende belysning?

Det er meget stor forskjell på produkt- og lyskvalitet for både sparepærer og LED-pærer. Derfor er det en god idé å:

  • Kjøpe dine energisparende pærer et sted hvor du har mulighet for å bedømme belysningens lyskvalitet og styrke i en prøveoppstilling. Har du ikke den muligheten – f.eks. ved onlinekjøp – kan du i stedet starte med å kjøpe et mindre antall den aktuelle modellen slik at du hjemme kan prøve om du er fornøyd med kvaliteten.
  • Spar kvitteringen for kjøpet ditt – gjerne sammen med utsnitt av emballasjen med påtrykt garantert levetid. Mange av de nye pæretypene prises for en ekstremt lang levetid som tilsvarer atskillige års daglig bruk, men de er til gjengjeld temmelig kostbare. Så skulle pæren slutte å virke lenge før forventet er det godt å ha dokumentasjon for kjøpstidspunktet. For selv om du med tiden muligens ikke lengre bruke kjøpsloven så vil produsent eller forhandler muligens respektere en levetidsgaranti som de selv har gitt.

Les også: Bruk sikre lamper på badet

Hva kjennetegner kvaliteten på sparepærer?

Sparepærene rubriseres som energiklasse A. En 60 watts glødepære – som ble forbudt høsten 2011- er energiklasse E, og en halogenpære er energiklasse C, noen er imidlertid klasse B. Som tommelfingerregel får man samme lysstrøm (målt i lumen) ut av en sparepære på 12-15 watt. Da sparer man 75-80 prosent energi i forhold til den glødepæren man vil erstatte. Skal du erstatte en 60 watts glødepære med en sparepære bør du velge en pære med lumen på 800.

Spesielt de siste to-tre årene har det kommet mange nye sparepærevarianter på markedet. I dag kan du få sparepærer med samme form og størrelse som glødepærer og med samme størrelse på sokkelen. Men sparepærer gir et litt annet lys enn glødepærer og derfor er det enkelte steder det ikke anbefales å skifte til sparepærer. Det gjelder f.eks. over badespeilet og over spisebordet eller andre steder hvor det er viktig å få så god fargegjengivelse som mulig.

Til alle andre formål – orienteringslys, hyggebelysning eller utendørs – leverer en god sparepære helt akseptabelt lys.

Dessverre er det stor variasjon på sparepærenes lyskvalitet. Tradisjonelt har sparepærer utsendt ganske kaldt lys, men de senere årene har det kommet mange sparepærer med akseptabel fargetemperatur i den vanlige dagligvarehandelen, de gir «varmt» lys med kelvinverdier helt nede på 2.700-2800.

Les også: Lyspærer og energiforbruk

Men produsentens angivelse kan lure deg og du kan risikere å kjøpe en «varm» pære som i virkeligheten utsender et kaldt lys. Så ikke kjøp et større antall av èn bestemt pære før du har sikret deg at du er fornøyd med lyskvaliteten.

Det er imidlertid viktig å vite om at ikke alle sparepærer kan dimmes. Det finnes to forskjellige typer dimbare sparepærer. En type, som kan dimmes ved hjelp av en vanlig lysdimmer og en annen type hvor du ved hjelp av trykkombinasjoner på stikkontakten kan dimme pæren. Du kan se på lampens emballasje eller bruksanvisning hvilke trykkombinasjoner du skal bruke. Det skal imidlertid stå på emballasjen om pæren kan dimmes.

Et tredje forhold ved sparepærene er at noen typer bruker litt tid å tenne og nå opp i full lysstyrke. Dette forholdet blir tydeligere jo kaldere pærene er plassert. Det finnes imidlertid sparepærer som tenner med det samme. Av samme grunn bruker  mange fremdeles gløde- eller halogenpærer som utendørs belysning fordi pærene aktiveres av bevegelsessensorer.

Les også: Hvorfor Sparepærer?

Hvordan er utvalget av sparepærer?

Den største utviklingen i de siste fem årene har skjedd innen utforminger og sokkeltyper.

Man har lenge kunnet kjøpe sparepærer i de mest vanlige lysstyrkene som passer til store (E27) og små (E14) 230-volt skrusokler. I dag kan pærene også kjøpes i forskjellige utforminger slik at de passer til alle lamper og armaturer på markedet.

De siste årene har det i tillegg kommet flere sparepærer på markedet med GU10-fatning. Dermed kan de erstatte selv relativt kraftige- 230 volts halogenpærer på 30-40 watt i innsbygningspotter, f.eks. som gangbelysning eller under takutspring.

I dag kan du kjøpe sparepærer av en god kvalitet i alle typer av butikker.

Hva kjennetegner kvaliteten på LED-pærer?

LED-pærer som også kalles diodepære, er den nyeste belysningstypen på markedet og oppfattes i den vanlige dagligvarehandelen fremdeles som et nisjeprodukt, Led lys er et nisjeprodukt i rask vekst.

LED-pærer bruker omtrent samme mengde eller til og med mindre strøm enn sSparepærene på å skape sammenlignbar lysstyrke. Den løpende utviklingen gjør nye LED-pærer stadig blir mer effektive, de har heller ikke sparepærenes ulemper. LED-pærer tenner f.eks. med det samme og fungerer fint i selv meget kalde omgivelser.

Man skal velge en LED-pære med en lysstrøm på ca. 800 lume, hvis den skal tilsvare en 60 watts glødepære. Men man skal passe på for det er mange kvaliteter på markedet og ikke alle er like gode. LED-pærene fra de store veletablerte firmaene lever opp til de kravene som er rimelige å stille til boligens lyskilder. I beste fall er disse lyskildene både bedre og mer energisparende enn sparepærene.

Mange LED-pærer har en forventet levetid på 50.000 brukstimer – mer enn selv de beste sparepærene. Imidlertid er disse påstandene i sakens natur enda en smule vanskelige å etterprøve.
LED-pærer fåes i dag i en lang rekke utforminger og til alle slags sokler. Prisene er fortsatt litt høye.

LED-produktene har imidlertid hatt problemer med lyskvaliteten. Mange av de første hvite diodepærene ga et blålig og nokså ubehagelig skjær. Denne «barnesykdommen» plager fremdeles de billigste LED-pærene.

Problemet er imidlertid blitt fikset i noen av de nyere LED-pærene og i dag kan en god LED-pæres lysfarge sammenlignes med en halogenpæres. I dagligvarehandelen er det fremdeles langt mellom desidert «varme» diodepærer som er egnet til f.eks. hyggebelysning, men de ventes å bli mer utbredte i kommende år.

Det er teknisk mulig å produsere diodepærer med en bedre fargegjengivelse (en høyere CRI) enn sparepærenes og innen overskuelig tid ventes LED-pærene å bli nesten like gode som halogenpærene. Derfor forventes lysdiodene også å bli den altdominerende belysningstypen i løpet av noen år, i takt med at disse pærene blir bedre og ikke minst billigere.

Det skal imidlertid understrekes at det fremdeles er ekstremt stor forskjell på diodeproduktene på dagens marked og noen av de billigste produktene har i praksis CRI under 60 – som tilsvarer et virkelig elendig lysstoffrør.

Med alle LED-pærenes aktuelle og forventede fortreffeligheter i mente er det kanskje rart at de enda ikke er særlig utbredde. Den primære forklaringen er dels den sterkt svingende kvaliteten, dels at LED-pærene enda er kostbare å kjøpe sammenlignet med andre belysningsformer.

Den lange levetiden og det lave strømforbruket gjør fortsatt LED-pærer til en god investering på langt sikt. Men selv om dagens prisnivå faktisk representerer en omtrentlig halvering sammenlignet med markedsstatus for et år siden foretrekker mange forbrukere fremdeles å vente med å kjøpe inn LED-belysning inntil prisen er lavere og lyskvaliteten som helhet har blitt bedre og mer ensartet.

les også: Gode råd om innendørs belysning

Hvordan er utvalget av LED-pærer?

Utvalget av LED-pærer har pratisk talt eksplodert de siste årene. I dag kan man kjøpe LED-belysning til samtlige sokler, til og med som erstatning for de små 12-voltenes halogenstiftene (G4), hvor sparepærene ikke har noen alternativer.

De aller fleste LED-pærene er «spotter» som sender ut lys i en bestemt retning. Dette er fint hvis man skal belyse et mindre areal, men er ikke velegnet til f.eks. hyggebelysning. Men det er også blitt mer vanlig med ikke-retningsbestemte LED-pærer som gir samme lysmengde som en 60 watts glødepære.

Man kan i dag også kjøpe lamper med innebygde og ikkeutskiftelige LED-enheter. Dette gir mening når lyskilden har en forventet levetid på opp 50.000 timer, det tilsvarer knappe 50 år ved vanlig bruk.

Hvordan får du oversikt over markedet for energisparende belysning?

Markedet for energisparende belysning er i meget stor vekst og det kan være vanskelig å danne seg et kvalifisert overblikk.

Les også: Watt til Lumen – konvertering/omregningstabell

Tekniske spesifikasjoner, hva man skal se etter

  • Lumen: Lumen angir hvor mye lys en pære utsender. En 60 watts pære utsender 720 lumen. Jo høyere lumen, jo mer lyser pæren.
  • CRI: CRI angir lyspærens evne til å gjengi farger. Det brukes en skala på 0-100. En glødepære har ca. 99. De pærene man bruker innendørs, bør ha på en CRI på minst 80, men jo høyere CRI, jo bedre fargegjengivelse. Solens CRI er 100.
  • Kelvin. Kelvin angir fargetemperaturen. Jo høyere kelvin/fargetemperatur, jo kaldere lys. En glødepære har typisk en fargetemperatur på 2800 kelvin. Den gir et «varmt» lys. Til sammenligning har et stearinlys en fargetemperatur på ca. 1200 kelvin og gjennomsnittlig sollys har en fargetemperatur på ca. 5000 kelvin.
  • Watt angir energiforbruket. Energiforbruk (watt) sammenlignet med lumen.




Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *