Terje E.

Er du tynn, men allikevel for fet? Nyttig info om tynnfedme

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

Berit er tynn, men farlig fet. 37-årige Berit Ekelund har et fedmeproblem. Man kan bare ikke se det på henne.

«Min lave BMI har helt klart lurt meg. Det har vært en sovepute».

Berit Ekelund har hele livet sitt sett meget slankt ut. Faktisk har hun ikke behøvvd å gjøre noe for å ligge stabilt på en lav BMI rundt 20. Hun bruker størrelse 36 og har alltid høstet kommentarer som andre ville gi deres høyre arm for:

«Folk har hele livet mitt sagt at «du kan spise hva som helst, du må ha en god forbrenning». Jeg har aldri behøvd å kjempe med vekten min», forteller Berit som er 37 år og ifølge egne ord har vært tynn hele livet.

Men for tre uker siden gikk det opp for Berit Ekelund at hun har et alvorlig fedmeproblem. Hun, og noen venninner, ble med på en omfattende helsesjekk.

Her gjennomgikk Berit Ekelund og de andre testpersonene en tre timer lang undersøkelse hvor Body Mass Indeks, som er et tall som setter vekten i forhold til høyden, ble regnet ut, i tillegg ble deres sukkertall, kolesterol og generelle helse sjekket.

Dessuten fikk de en såkalt DXA-skanning som viser nøyaktig hvor mye fett som er på kroppen og hvor det sitter.

Les også: Balansen mellom slanking og trening!

Tre kvinner med like mye fett

Tre kvinner med like mye fett

Berits testresultater var overraskende. Altfor mye fett rundt organene. Og en altfor dårlig glukosetoleranse. Med andre ord er Berit såkalt tynnfet i et omfang som faktisk er farlig for henne. For bak det slanke ytre som ellers lever opp til alle skjønnhetsidealer, har skjult fett rundt organene gjort henne til prediabetiker. En tilstand som fører til regulær type 2-diabetes i 30-40 prosent av tilfellene. Men Berit Ekelund er ikke alene. Flere hundre tusen nordmenn har prediabetes – de aller fleste uten å vite det.

«Testresultatet mitt har satt mange tanker i gang. Ikke så mye fettprosenten, for den var jeg nok klar over var feil, fordi jeg aldri mosjonerer og derfor ikke har muskler. Det er mer sukkertallene som har gjort inntrykk. I sukkertallene har det kommet en usynlig faktor i tillegg til som er alvorlig», sier Berit Ekelund.

BMI viser ikke fedme

Det er ikke bare Berit Ekelunds prediabetes som er usynlig. Det er fedmeproblemet også, for ifølge BMI`en hennes har hun normal vekt.

BMI er det målet som WHO og de norske helsemyndighetene bruker til å måle nordmenns overvekt. Berit Ekelunds tynnfedme og prediabetes har fløyet under helsevesenets radar fordi BMI`en hennes er fin og til og med lavt i normalområdet.

BMI fanger ikke opp alle de som har normal vekt, men som har en stor opphopning av bukfett. De er også «overvektige», bare ikke i tradisjonell forstand. Derfor skal vi være svært kritiske overfor et mål som BMI, for det kartlegger ikke det virkelige problemet bak alle tallene om hvor overvektige nordmenn er.

Det finnes ingen tall for hvor mange tynnfete det er i Norge, men tynnfedme er et stort problem – antagelig på samme nivå som den synlige fedmen og overvekten som halvparten av nordmenn er rammet av.

Tynnfedme er et stort, oversett problem. Man kan ikke utelukke at tynnfedme kan være et større helseproblem enn moderat overvekt.

Når tynnfedme er et oversett helseproblem skyldes det den vidstrakte bruken av BMI som mål for overvekt. BMI kategoriserer folks overvekt ut fra forholdet mellom vekt og høyde, men sier ingenting om hvordan forholdet er mellom muskler og fett. Det kan like gjerne være mye muskler og lite fett som får BMI-tallet opp, som det kan være altfor få muskler og altfor mye fett som gir et lavt tall.

En rekke enstemmige befolkningsundersøkelser viser at kurven for dødelighet og sykelighet stiger når man nærmer seg de lave tallene på BMI-skalaen i forhold til høye tall.

Les også: Slanking gir bedre sex!

feit-tynn-bmiEn vesentlig årsak til dette er at en lav BMI er forbundet med lav muskelmasse. Paradoksalt nok kan man altså ha farlig fedme selv med en lav BMI. Forklaringen er at det fettet som sitter på hofter og lår er det fettet som blant forskere anses for å være sunt. Mens det fettet som sitter rundt organene hos synlig fete mennesker, men også usynlig fete – de tynnfete – er det farlige fettet.

Studier viser klart at det er bedre å være fit og fet enn slank og sløv. Når man er tynnfet, er det et uttrykk for at man er svært inaktiv. Og fettet inne i magen mister man ved å mosjonere.

Det er ikke nødvendigvis dårlige kostvaner, men mangelen på mosjon gjennom et helt liv som er årsaken til at Berit Ekelund har fett rundt de indre organene:

Kan man spise seg til mindre bukfett? Det er ikke bevist. Til gjengjeld vet vi at hvis man mosjonerer, vil mosjonen tære på fettet på de indre organene. Har man omvendt en periode med fysisk inaktivitet, vil man svært raskt ansamle organfett.

Samme forklaring har Berit også selv:

«Det er ikke slik at jeg propper i meg med alt mulig. Og jeg bor på landet hvor jeg har hester og en hage jeg passer, slik at jeg heller ikkeer  helt inaktiv. Men jeg vet godt at jeg alltid stopper aktiviteter før de blir anstrengende. Jeg får aldri opp pulsen», erkjenner Berit.

Les også: Få deg en personlig trener og rist av deg kiloene

Vekk med vekten

Ledende forskerne, både her og i utlandetforsker  i den skjulte kroniske inflammasjonen, som gjør tynnfedme så farlig.

Rundt organene skal det ikke være fett. Derfor reagerer kroppen mot det. Det skaper en kronisk inflammasjon og sender betennelsesmolekyler ut i blodbanen som gir livsstilssykdommer som åreforkalking og type 2-diabetes, men også demens og kreft. Derfor er selve kroppsformen viktig, når vi snakker helse. Langt viktigere enn vekt og BMI.

Forskerne er derfor heller ikke et øyeblikk i tvil om at det må andre mål til hvis de mange farlig tynnfete dansker som Berit ikke skal unslippe radaren.

Første skritt kan virke radikalt, men er kanskje nødvendig. Vi skal slutte å bruke vekten som fasitliste. Man kan kaste ut badevekta. Også hos legen. Å veie seg og beregne BMI-EN sin er helt feil strategi.

Nettopp når det gjelder tynnfete, gir det ifølge forskerne mye mer mening å måle midjen. For det er her det farlige fettet sitter. Midjen må ikke være større enn det halve av ens høyde ifølge det såkalte midje-høydemålet.

Midje-høyde-målet fangeropp  alle de som har en normal BMI, men har tynne armer og bein og fett på magen. Det er et mye mer relevant mål fordi det avslører det aller farligste fett sier forskere som til daglig forsker i nettopp måling av helse.

Les også: Vektklubben? Enkelt forklart

Livmålet er veien fram, når man skal identifisere de tynnfete. Men noen mener at man ikke kan avvise vekten fullstendig. På samme måte som vekt skal settes i relasjon til høyde, skal livmål også måles av hensyn til BMI, sier noen. Mange er enieg i at vekten fremdeles betyr noe. Men bruker man vekten, skal man gjøre det vel vitende om at man kan være sunn – eller usunn – i nesten alle størrelser. Supplerer man vekt og BMI med livmålet, er veldig mye  vunnet.

Da kan man gripe inn allerede hjemme eller hos fastlegen før bukfedmen blir alvorlig. Til det formålet er BMI alene ikke hensiktsmessig.

Ttynnfedme er den perfekte illustrasjonen av hvor fokus bør ligge – nemlig på fedme, uansett om den er synlig eller skjult-. Det ville være veldig fint om vi startet med å si at fedme er noe annet enn overvekt. Når det er noe som heter tynnfedme, er det jo fordi fedme er et problem som ikke handler om høyde og vekt».

At fedme hos såvel slanke som fete mennesker er mer relevant å se på enn overvekt er mange forskere enige i. Man kan ikke utelukke at tynnfedme kan være et større helseproblem enn litt overvekt.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *